Alle artikler

Artikkelforfatteren drøfter her dilemmaet som kan oppstå hvis stadig flere elever skal få individuelt tilrettelagt opplæring. En slik utvikling kan føre til at læreren får mindre tid til planlegging og utvikling av en variert, spennende og motiverende ordinær undervisning som kan favne flere, som igjen kan forebygge at noen trenger spesielle tiltak.

Mange autister, som generelt utgjør en sosial minoritetsgruppe, opplever lav sosial status, misforståelser, sosial devaluering og avvisning. Slik kan kamufleringsatferd forstås som et forsøk på å verge seg mot fordommer og diskriminering.

Selvregulering, ansvar for seg selv, selvregulert læring og ansvar for egen læring er begrep som ofte brukes i sammenhenger der læring skjer.

Den store forskjellen mellom skoler som lykkes, og de som mislykkes med inkludering, har ingen ting med elevsammensetningen å gjøre. Det handler om hvordan de ansatte på skolen tenker og snakker.

Det finnes ingen fasitsvar og ferdige oppskrifter for hvordan skolen kan bidra til å hindre at enkelte radikaliseres og begår voldelige handlinger. Likevel ser man at mye kan avverges, dersom skolen sørger for at eleven opplever tilhørighet og får ta del i et konstruktivt samspill med andre.

En undersøkelse viser at lekselesing ikke var en integrert del av lesestrategiopplæringen til ungdomsskoleelevene som ble spurt. Muligheten til å la lekselesingen være en ressurs i arbeidet med å selvstendiggjøre elevenes strategibruk, ble ikke utnyttet. Et annet funn var at tekstene i lærebøkene i naturfag kun krever lesekompetanse på et lavt nivå. De fleste elevene trenger mer utfordrende tekster i fagene dersom de skal utvikle lesekompetansen sin.

Mange elever opplever et betydelig prestasjonspress i skolen. Uavhengig av om elevene gjør det bra eller ikke, viser en ny undersøkelse at prestasjonspresset kan resultere i nedstemthet, utmattelse og lavere selvverd. Det er derfor grunn til å rette søkelyset mot årsakene til prestasjonspresset i skolen og sammenhengen mellom prestasjonspresset i skolen og elevenes mentale helse.

Det er blitt hevdet, med bakgrunn i internasjonale komparative undersøkelser, at norske elever mangler læringsstrategier. Men realiteten er at vi fortsatt vet lite om selvregulert læring og hvordan man kan tilrettelegge for å fremme dette i de ulike fagene.

Barnehagealderen er en svært læringsintensiv alder. Noen av læringsprosessen foregår nesten automatisk, mens andre krever større bevissthet. Hvordan kan de voksne i barnehagen hjelpe barn til å tenke over sin egen læring?

Forskningen rundt følelser og læringsprestasjoner har vært sparsom, men bekrefter at positive følelser gjør læringsarbeidet lettere. Samtidig ser man at kjedsomhet ikke bare er et resultat av for få og lave læringsutfordringer, slik flytforskningen har hevdet, men like gjerne kan komme som et resultat av for store utfordringer som eleven ikke har forutsetninger og muligheter til å mestre.

Selvdisiplin er en svært viktig faktor i elevers læringsarbeid, kanskje viktigere enn intelligens. Mye tyder på at skolens mulighet til å påvirke elevenes selvdisiplin er større enn det man faktisk har klart å realisere. En måte å hjelpe eleven på er å tilby en forpliktende kontrakt, slik at sjansen for at kortsiktige fristelser skal kunne ødelegge for arbeidet, blir mindre.

Opplæringslova sier at elever skal involveres i eget vurderingsarbeid. Det pekes på at elevenes deltakelse kan fremme både motivasjon og læring. Studier i Norge tyder imidlertid på at elevdeltakelse i vurderingen fremdeles er vanskelig å få til i praksis. En løsning kan være å knytte vurdering og selvregulert læring tettere sammen, ved at elevene i større grad får lære hvordan de skal evaluere egne prestasjoner og dermed øke sin motivasjon for skolearbeidet.