Alle artikler

I løpet av de siste ti årene har en rekke tiltak vært satt ut i livet for å gjøre utdanningsforskning mer relevant og tilgjengelig for lærere.

Hvordan kan kompetanseutvikling i skolen organiseres slik at flest mulig av de involverte opplever relevans, eierskap og påvirkningsmuligheter til innholdet og utformingen av tiltakene?

Læreres lokale læreplanarbeid er viktig for opplæringens kvalitet. Gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen, Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020, er komplekst og sammensatt, og evalueringer viser at det lokale læreplanarbeidet er krevende for skolene.

Å utdanne samfunnsborgere som skal løse utfordringer i en verden i endring, er noe annet enn å innvie den oppvoksende generasjon i et etablert kunnskapsgrunnlag. Elevene skal ikke bare lære det de voksne kan, de skal også lære å utvikle ny kunnskap.

Danning skjer ikke nødvendigvis overalt i skolen. Danning skjer først når to bevegelser møtes – når den aktive elev møter verden gjennom de oppgaver og utfordringer læreren legger til rette for.

Om, og på hvilken måte, kan etter- og videreutdanning bidra til å gi barnetrinnslærere kompetanse til å gjennomføre undervisning for dybdelæring i praksis?

Denne studien undersøker hvordan skoleeier kan bidra til utvikling i skolen ved å være en aktiv aktør i skolenes utviklingsarbeid. Tre faktorer viser seg å ha særlig betydning: tillit, mestringstro og handlingsrom.

Hvordan erfarer lærere bruk av to lærere i opplæringen? Kan tolærerorganiseringen bidra til inkludering?

Med innføring av femårig grunnskolelærerutdanning ble begynneropplæring et nøkkelbegrep. Dette, sammen med muligheten til å ta master og videreutdanning i begynneropplæring, har bidratt til å gjøre begynneropplæring til et sentralt begrep knyttet til læreres kompetanse.

Profesjonalisering av skoleledelse er en utvikling vi har kunnet se i mange land og som kan ses i sammenheng med desentralisering og tydeligere mål- og resultatstyring av offentlig sektor. Med Kunnskapsløftet ble den norske skolelederen et utdanningspolitisk omdreiningspunkt og ansett å være en viktig endringsagent i implementeringen av reformen.

Med innføringa av dei tre tverrfaglege temaa set Kunnskapsløftet 2020 danningsoppdraget i samanheng med dei store utfordringane vi som samfunn står overfor. Det er eit viktig grep i læreplanen, men det må følgjast opp med å gje danningsoppdraget eit meir definert innhald.

Aksjonsforskningsmodellen triangulert analysemodell bidrar med å strukturere lærende samtaler i faser i små og store profesjonsfellesskap.

Denne artikkelen utforsker ulike måter skoleledere rekontekstualiserer abstrakte kunnskapskilder, det vil si hvordan skoleledere velger ut, og tilpasser, begreper og ressurser slik at de gir mening i sin kontekst. Som følge av at forskning og tilgjengelige elevresultater har fått økt oppmerksomhet som drivere i systematisk skoleutvikling, er dette et arbeid skoleledere i økende grad gjør.

Skoleledernettverk, som tidligere ble dannet på selvstendig initiativ, er etter hvert blitt en obligatorisk innretning hvor skoleeier har en viss innflytelse på agendaen. Studien søker å belyse nettverkssamarbeid som arena for læring og støtte i en tid da det stilles store forventninger og krav til skoleledere.

Leseundervisning i skolen har tradisjonelt vært gjenstand for stor interesse og stadige reformforsøk. I norsk sammenheng har skolepolitiske satsninger på lesing ofte fulgt den såkalte kaskademodellen, der kunnskap skal «fylles på» og «spres» i skolesystemet.

Hvordan påvirker reformarbeid forholdet mellom stat og profesjon? Denne artikkelen utforsker hvordan endrede krav til barnehagens funksjoner fra samfunnet påvirker rammeverket for utøvelse av profesjonell dømmekraft og praksis.

Formålet med denne artikkelen er å undersøke hva slags støtte og retningslinjer handlingsplanen for digitalisering i grunnopplæringen gir lærere.

Fra 1948 til 2004 ble lærernes lønn fastsatt gjennom forhandlinger med staten, selv om mange lærere hadde en kommune eller fylkeskommune som arbeidsgiver. Ingen annen yrkesgruppe har hatt en slik særstilling.

I norsk arbeidsliv er det forventet at ansatte bidrar i virksomhetsutvikling – direkte og gjennom tillitsvalgte.  Denne artikkelen utforsker hvordan arbeidsplasstillitsvalgte fra ulike profesjoner oppfatter egen rolle i faglig utviklingsarbeid, på bakgrunn av tolv intervjuer med tillitsvalgte på sykehus, skoler og i kommunal omsorg.

Det er en trend i norsk utdanningspolitikk at myndighetene bidrar til utviklingen av pedagogiske ressurser som lærere blir oppfordret til å benytte i den hensikt å gjøre undervisningen bedre. I denne studien undersøker forfatteren hvordan to lærere tar i bruk en pedagogisk ressurs utviklet til den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling».