Alle artikler

Vi mangler nasjonale retningslinjer for hvordan man skiller mellom problematisk skolefravær og skulk. Det fører til at elevers skolefravær i stor utstrekning blir feil kategorisert. Når opplæringsloven nå skal revideres, så kan dette være en mulighet til å sørge for at vi får en mer hensiktsmessig registrering av skolefravær.

Denne artikkelen handler om bekymringsfullt skolefravær. Artikkelforfatteren velger å benytte dette begrepet framfor det mye brukte begrepet skolevegring. Hun mener begrepet vegring om fraværsproblematikk i skolen oppleves som for snevert når man står overfor en så mangesidig utfordring.

I eit kunnskapssamfunn er utdanning ein sentral inngangsport til arbeidslivet. Fråfallsproblematikken i vidaregåande opplæring skapar politisk uro, og i seinare tid er det sett inn fleire nasjonale system- og individretta tiltak for å auke gjennomføringsprosenten. Føremålet med denne artikkelen er å sette søkelyset på nokre sentrale faktorar som kan gi elevar med åtferdsvanskar meistringsopplevingar slik at dei trivst på skulen. For å få til dette er det nødvendig at elevane si stemme vert høyrd.

En vesentlig faktor som påvirker både elever og lærere, er at opplæringen er obligatorisk. Det er påfallende at denne grunnleggende forutsetningen får så lite oppmerksomhet i skoleforskningen.

Noen barn og unge er borte fra skolen, eller er på skolen uten å delta i undervisning. Dette skjer uten gyldig grunn som for eksempel sykdom eller store sosiale problemer. Fraværet skjer også etter elevens eget valg og ønske; foreldre eller andre hindrer ikke eleven i å gå på skolen. Denne artikkelen drøfter ulike betegnelser på denne atferden.