Alle artikler

De fleste tiltak mot skolevegring settes i gang først når fraværet er blitt et alvorlig problem. Gjennom å bruke en tredelt modell som tydeliggjør behovet for tidlig intervensjon, vil man kunne hjelpe den unge før problemet har utviklet seg for langt.

Denne artikkelen handler om tiltak mot skolevegring og bygger på en intervjustudie av fire elever som alle strever med dette. Elevene har alle erfart at det har vært igangsatt mange tiltak, men de har ulike opplevelser av hvor vellykkede disse har vært.

En uklar paragraf i opplæringsloven gjør det mulig å frita sårbare elever for opplæringsplikten, uten at det straks blir satt inn alternative tiltak. Rektorer og ansatte i PP-tjenesten er intervjuet om ulike kommuners håndtering av lovverket.

Vi mangler nasjonale retningslinjer for hvordan man skiller mellom problematisk skolefravær og skulk. Det fører til at elevers skolefravær i stor utstrekning blir feil kategorisert. Når opplæringsloven nå skal revideres, så kan dette være en mulighet til å sørge for at vi får en mer hensiktsmessig registrering av skolefravær.

Det finnes mange grunner til at noen elever velger ikke å møte opp på skolen. Derfor er det også mange ulike tiltak som må vurderes når man skal prøve å få eleven tilbake til skolen og undervisningen.

Mange elever med Tourettes syndrom viser uvilje mot å gå på skolen allerede fra småskolen av. På ungdomstrinnet melder de seg gjerne helt ut, selv om lærerne oppfatter dem som elever med gode evner og gode sosiale relasjoner.

Denne artikkelen handler om bekymringsfullt skolefravær. Artikkelforfatteren velger å benytte dette begrepet framfor det mye brukte begrepet skolevegring. Hun mener begrepet vegring om fraværsproblematikk i skolen oppleves som for snevert når man står overfor en så mangesidig utfordring.

Noen elever opplever kravene om å prestere og nå resultatmål i de enkelte fagene som så vanskelig at de utvikler angst og depresjon. Forfatterne av denne artikkelen etterlyser at man heller bør fokusere mer på nyere forskning som har et mer helhetlig syn på barnet og viktigheten av relasjonelle faktorer. Elevene trenger å bli sett for den de er, ikke bare for det de kan.

I eit kunnskapssamfunn er utdanning ein sentral inngangsport til arbeidslivet. Fråfallsproblematikken i vidaregåande opplæring skapar politisk uro, og i seinare tid er det sett inn fleire nasjonale system- og individretta tiltak for å auke gjennomføringsprosenten. Føremålet med denne artikkelen er å sette søkelyset på nokre sentrale faktorar som kan gi elevar med åtferdsvanskar meistringsopplevingar slik at dei trivst på skulen. For å få til dette er det nødvendig at elevane si stemme vert høyrd.

Hvordan opplever foreldre til barn som har vært hjemme fra skolen flere år møtet med skolen? Denne artikkelen viser at de foresatte opplever at skolen legger ansvaret på dem, og at det stilles spørsmål ved deres omsorgsevne.