Stadig flere elever får ikke til å komme seg på skolen og skolevegring betegnes som et økende problem. Hvorfor er det slik?

Episode 98: Skolevegring, hvorfor økning?

Det føres ingen statistikk over hvor mange elever som sliter med skolevegring, men et anslag går ut på at cirka 10.000 elever i Norge er rammet. I Lærerrommet lister Ole Jacob Madsen, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, opp ulike forklaringer og årsaker til at skolevegring er i økning. I sin nyeste bok, «Skolevegringsmysteriet», skriver Madsen at «alle kan bli skolevegrere».

Ulike historier og vansker

– Det ser ut til å ha blitt noe mer allmenpsykologisk eller allmennmenneskelig med skolevegring. Selv om veiene inn til skolevegring kan være mange forskjellige og ha ulike historier, vansker og sårbarheter, så er det kanskje noe mer allment med en slik type respons hvor man trekker seg tilbake, sier Madsen.

Professoren mener skolevegring kan ses på som barn og unges beskyttelsesrespons på en hverdag de ikke opplever som grei, som utrygg eller hvor de opplever lav grad av mestring.

Episodens andre gjest er Helene Ruud Lunner som har 25 års erfaring som lærer, skoleleder og pedagogisk psykologisk rådgiver. Nå er hun avdelingsleder for opplæring i Gjøvik, dessuten arrangerer hun kurs for både foresatte og fagpersoner med tema skoleangst og vegring.

Hun sier det sitter i ryggraden til foresatte å få barna sine på skolen, og at det er lett å føle seg som en dårlig forelder når de ikke får det til.

– Hvis de møter en skole som har kunnskap og forståelse om skolevegring, så kan de få til gode tiltak for barnet. Men dersom skolen ikke har den kompetansen som de trenger, så skjer det fort at skolen sier at de ikke får gjort noe mer - og at det må være noe hjemme som er årsaken. Da går man fort i hver sin skyttergrav og det blir utfordringer med samarbeid, som absolutt ikke er til elevens beste, sier Ruud Lunner som har flere henvendelser nå etter pandemien.

Hun deler også sin personlige historie som mor: Sønnen strevde tidlig på barneskolen med ulike utfordringer, og frykten var at han skulle utvikle skolevegring. Skolen foreslo ifølge Lunner at sønnen skulle slippe teorifag. Da måtte hun sette foten ned, og viktige grep ble tatt på skolen.

– Det som var aller vanskeligst var å stå i det som mamma. Og jeg kjente på en skam og nederlag fordi jeg var både mamma og lærer, og likevel så jeg at sønnen min strevde så mye, forteller Ruud Lunner, som sier at mange foresatte snakker om en slik skam.

Begge episodens gjester trekker fram flere sider ved skolens utvikling og mangler ved laget rundt eleven - som kan bidra å forsterke fastlåste situasjoner for en elev som ikke kommer seg på skolen. Også mobbing og læringsmiljø blir aktorer inn i dette.

Vil du høre mer om skolevegring?

I episode 41 av Lærerrommet snakker seniorrådgiver Maren-Johanne Nordby fra Statsped sørøst om både årsaker og løsninger på skolevegringproblematikken. Her kan du høre episoden direkte - den ble publisert i mars 2020:

Episode 41: Skolevegring, hva er løsningene?