Alle artikler

De fleste tiltak mot skolevegring settes i gang først når fraværet er blitt et alvorlig problem. Gjennom å bruke en tredelt modell som tydeliggjør behovet for tidlig intervensjon, vil man kunne hjelpe den unge før problemet har utviklet seg for langt.

En uklar paragraf i opplæringsloven gjør det mulig å frita sårbare elever for opplæringsplikten, uten at det straks blir satt inn alternative tiltak. Rektorer og ansatte i PP-tjenesten er intervjuet om ulike kommuners håndtering av lovverket.

Vi mangler nasjonale retningslinjer for hvordan man skiller mellom problematisk skolefravær og skulk. Det fører til at elevers skolefravær i stor utstrekning blir feil kategorisert. Når opplæringsloven nå skal revideres, så kan dette være en mulighet til å sørge for at vi får en mer hensiktsmessig registrering av skolefravær.

Det finnes mange grunner til at noen elever velger ikke å møte opp på skolen. Derfor er det også mange ulike tiltak som må vurderes når man skal prøve å få eleven tilbake til skolen og undervisningen.

Mange elever med Tourettes syndrom viser uvilje mot å gå på skolen allerede fra småskolen av. På ungdomstrinnet melder de seg gjerne helt ut, selv om lærerne oppfatter dem som elever med gode evner og gode sosiale relasjoner.

En vesentlig faktor som påvirker både elever og lærere, er at opplæringen er obligatorisk. Det er påfallende at denne grunnleggende forutsetningen får så lite oppmerksomhet i skoleforskningen.