Alle artikler

En tydelig trend i norsk utdanningspolitikk er at myndighetene bidrar til utviklingen av pedagogiske ressurser. Lærere oppfordres til å ta i bruk disse ressursene i den hensikt å skape bedre undervisningspraksiser i skolen. Vi har begrenset kunnskap om denne formen for pedagogisk praksis.

Også born som enno ikkje er innlemma i det formelle lese- og skriveopplæringssystemet, skaper tekstar som har kommunikativ funksjon og verdi. Likevel vert ofte tekstproduksjonen til born, også barnehageborn, studert med utdanningssystemet sine føremål om læring og vurdering som premiss.

Denne artikkelen gjev oversikt over nordisk forsking på barn og ungdoms tekstar og tekstpraksisar på fritida dei siste tjue åra. I denne perioden har vilkåra for barns deltaking i ulike tekstkulturar endra seg som følgje av den teknologiske utviklinga, og artikkelen strekar dermed opp eit forholdsvis nytt forskingsfelt.

De siste årene har det gått i retning av en raskere bokstavlæring i norske førsteklasser. Å introdusere bokstavene raskere kan endre undervisningspraksis mer generelt, ikke bare ved å frigjøre tid til mer individuelt tilpasset lese- og skriveopplæring, men også ved å gjøre det mulig for elever å begynne å lese og skrive tekster tidligere.

Når elever blir bedt om å utforske noe i en skriveoppgave kommer det til syne en spenning mellom det utforskende som prosess eller produkt: En utforskende tekst (som tekstlig produkt) og en utforskende aktivitet (prosess) er ikke nødvendigvis det samme.

Artikkelen undersøker literacy-syn og kvalitetstrekk i abc-apper fra kommersielle produsenter ved å analysere ni abc-apper for norskspråklige førskolebarn. Appene domineres av sju typer literacy-aktiviteter: bokstav-lyd-kopling, bokstavutforming, staving, hukommelsesaktiviteter, tekstproduksjon, lesing og sang. Hva slags literacy-forestillinger er appene innskrevet med?

Denne artikkelen bidrar med kunnskap om hvordan lærere veileder elever i skriving før det finnes tekst å veilede på.

Skrivekompetanse er en viktig ferdighet i moderne samfunn. Hvordan praktiseres skriving i skolen og arbeidslivet?

Å måle elevenes skriveferdigheter har vært faglig komplekst og kostbart. Artikkelen gjør rede for hvordan prøvene ble utviklet, hva som har kjennetegnet dem og hvilke endringer som har skjedd med dem i løpet av denne perioden, og belyser derved denne kompleksiteten.