Alle artikler

Elevene som begynner i skolen har ulik erfaring med lesing og skriving. I oppdagende skriving lærer barna å eksperimentere med egen skriving før de har lært seg alle bokstavlydene. Gjennom dialog støttes eleven gjennom de ulike stadiene i skriveprosessen. Metoden gjør det mulig å la den enkelte elev få arbeide på sitt eget nivå i skriveutviklingen.

Det er et paradoks at det mediet elever bruker for å vise kunnskap og kompetanse i skolehverdagen, skriving, ofte blir tatt for gitt. Når vi tror vi måler elevenes kunnskaper, måler vi i realiteten elevenes evne til å uttrykke denne kunnskapen gjennom skrift. Den kommende nasjonale satsingen på ungdomstrinnet vil være en god anledning for skolene til å satse på skriving.

Elevene skriver i alle fag — hovedsakelig sakprosa. I tillegg forholder de seg til en mengde sakprosatekster, særlig i form av lærebøker. Men selv om elevene både er brukere og produsenter av sakprosa, har den funksjonelle sakprosaen hatt liten plass i opplæringen. Noen eksempler fra ungdomstrinnet viser hvordan lærere i alle fag kan arbeide mer strukturert med sakprosaskriving.

Hvis elevene skal skrive tekster med mening og lære noe av det de skriver, må de ha noe skrive om, et språk som passer til situasjonen og en forståelse for hva skrivingen skal brukes til. Når elevene blir usikre på bruken, går det ofte ut over tekstens innhold og form.

Når elever skal lære å skrive, bør de tidlig få vite hvordan en god tekst blir til. De bør for eksempel lære at gode tekster nesten alltid er et resultat av mange omarbeidelser. Begrepet revisjonskompetanse blir her introdusert, sammen med fem teser om hva som skal til for å sikre at lærerens respons blir funksjonell og meningsfylt for elevene.

Skrivepedagoger har diskutert om det fins en oppskrift for skriving som gjelder for alle fag, for eksempel jus, biologi, geografi og norsk. Selv om fagfolk er skeptiske, viser erfaringer fra klasserommet at generelle skriveoppskrifter kan bidra positivt.