Alle artikler

Flere lærere i Norge bruker STL+ som en metode i den tidlige skriveopplæringen. Men selv om metoden er den samme, gjør lærerne ulike didaktiske valg basert på hva de mener er viktig å legge vekt på i begynneropplæring. Dette kan ha betydning for hvordan elevene utvikler seg som skrivere.

Det er fascinerende å se på yrkesutøvere som virkelig behersker sitt fag. Murere, tømrere, trailersjåfører og helsefagarbeidere er blant dem jeg har hatt glede av å studere.

Bokmålselevar og nynorskelevar har ulike behov når det gjeld norskopplæringa. Men det som er felles, er at elevane må lære skilnadene mellom dei to norske skriftspråka tidleg. Og lærarane, også dei som underviser i småskulen, må ha kompetanse både i nynorsk og bokmål.

Når elevenes forskningsprosjekter starter i skolebiblioteket, blir elevene oppmerksomme på bibliotekarens rolle som medspiller i forskningsarbeidet. Ved Elvebakken videregående skole har denne arbeidsmåten gitt klare resultater.

Forsøk i Asker kommune viser at undervisningsopplegg som tar i bruk samtaleroboter tilpasset grunnskoleelever, er krevende for de fleste elevene, både når det gjelder innhold og dialog. De aller fleste elevene vil derfor ha behov for lærerens eksplisitte modellering og tett oppfølging når det gjelder bruken av slike verktøy.

Hva skjer når trollet Tambar fra bokserien til Tor Åge Bringsværd blir fri for svakhetsdrikken som skal gjøre at han ser ut som et vanlig menneske? Da trenger han hjelp. Ei slik knipe kan førsteklassinger hjelpe han ut av!

Utprøvende og meningsfull skriving er et godt verktøy for å gi elever en god lesestart. Samtidig gir metoden læreren en god mulighet til å kunne følge elevenes utvikling tett og tilpasse sin støtte etter elevens behov.

Digital diktering innebærer å skrive ved å snakke til en pc, mobil eller et nettbrett. Diktering kan bidra til at noen elever opplever færre hindringer i skriveprosessen og en større grad av mestring, men det kan også by på utfordringer.

Denne artikkelen tar for seg forebygging, diagnostisering og tiltak overfor barn som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

Den teknologiske utviklingen og endringene i elevsammensetningen gjør at man nå bør revurdere bruk av oversettelse innenfor språkopplæringen. To flerspråklige engelskklasser er blitt observert for å avdekke holdninger til oversetting og hvilke strategier som blir brukt.

Denne artikkelen omhandler forskning som viser hvordan hjem og barnehage sammen kan tilrettelegge en god språkkultur for å skape den best mulige læringsplattformen for barnehagebarnet i et fremtidig skoleløp.

En av skolens viktigste oppgaver er å utvikle elevenes skrivekompetanse, noe elevene trenger for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. En videostudie har undersøkt hva som kjennetegner skriveundervisning i engelsk på ungdomstrinnet.

Begrepet sammensatte tekster ble introdusert i norsk skole i forbindelse med Kunnskapsløftet. Det har til nå særlig vært norsklæreren som har lært elevene om tekster satt sammen av ulike uttrykksformer, som lyd, bilde, skrift og symboler. Et nytt forskningsprosjekt ser nærmere på vurderingen av elevenes sammensatte tekster i alle fag.

Femåringar som har fått leike med skriving i barnehagen lærer lettare å lese på skulen. Men kva er forklaringa på at enkelte barn begynner å skrive før andre?

Denne artikkelen presenterer hovedfunnene fra et doktorgradsprosjekt om skriving i engelskfaget.

Elever som ligger foran resten av klassen, har like stort behov for og rett på tilpassa opplæring som andre elever. Her foreslås noen konkrete tiltak som norsklæreren enkelt kan iverksette, og som vil kunne bidra til at disse elevene får de utfordringene de trenger.

Når skolestarterne spent rusler inn skoleporten for første gang, har de med seg en rekke erfaringer med skriftspråket fra sine barnehageår. Ved å la elevene få skrive fra skolestart anerkjenner skolen skolestarternes erfaringer og bygger videre på disse.

God skriveopplæring i skolen må være variert og formålsrettet. Formålsrettet innebærer at læreren og elevene har felles forståelse for hvorfor man skriver.

Barn i førskolealder lærer både gjennom fri og veiledet lek, ifølge den amerikanske forskningstradisjonen og pedagogikken «Playful learning». Hva er «Playful learning» og hvordan passer denne tilnærmingen med den norske rammeplanen?

En gruppe lærere er blitt spesielt skolert i å vurdere elevenes resultater på utvalgsprøvene i skriving. En undersøkelse viser at lærerne endrer sin vurderingspraksis etter hvert som de får mer skolering og blir mer rutinerte. Men fortsatt blir mange hengende igjen i tidligere praksis der formative og private vurderingsstrategier konkurrerer med det felles vurderingsgrunnlaget som er etablert.