Alle artikler

Denne artikkelen bygger på intervjuer med tre fagpersoner som på ulike vis har preget etableringen og utviklingen av studieenheter i spesialpedagogikk her til lands: Palma Sjøvik, Marit Stemshaug og Edvard Befring.

I europeisk sammenheng oppsto spesialpedagogisk praksis sist på 1700-tallet. Skandinaviske land kom snart etter. Norge var tidlig ute med statlig ansvar for opplæringen fra slutten av 1800-tallet. Fra 1960-årene ble det lagt til rette for en systematisk kompetanseutvikling, og i dag har Norge det desidert sterkeste spesialpedagogiske fagmiljøet i Norden. Denne artikkelen tar for seg sentrale trekk i framveksten av spesialpedagogisk kompetanseutvikling i Norge fram til i dag.

Må det være slik at norm- og regelbrytende elever skal mislykkes i skolen? Når elever med atferdsproblemer ser tilbake på sin skolegang, kan det virke som nesten alle har negative erfaringer, liten tro på egne læringsferdigheter og manglende læringslyst. Det er et stort nederlag å avslutte grunnskolen med et vitnemål som er så dårlig at en ikke har lyst til å vise det fram, eller når en etter 10 års skolegang mangler både formell og reell kompetanse for å klare seg videre i livet.

Samarbeid er en sentral aktivitet i mange profesjonsutøvelser. I denne teksten argumenteres det for nødvendigheten av at fagpersoner, i denne sammenheng PP-rådgivere og lærere, har kunnskap om hva denne aktiviteten er og innebærer. Utgangspunktet er et prosjekt hvor én av målsettingene var å utvikle og forbedre samarbeidet mellom PPT og skole.