Alle artikler

Forfatteren av denne artikkelen tar her for seg en bekymring for om ny opplæringslov vil bedre kvaliteten i opplæringen til elever med behov for spesialundervisning.

I denne artikkelen argumenteres det for betydningen av spesialpedagogikk som et praktisk-pedagogisk fagområde, i tillegg til den kunnskapen nevrovitenskap kan bidra med for å kunne forstå og igangsette relevante tiltak for personer med nevroutviklingsforstyrrelser.

Barn i barnehagen som har språkvansker, får ofte et vedtak om spesialpedagogisk hjelp på bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. I denne artikkelen spør artikkelforfatteren om ikke disse barna både kan og bør få like god hjelp uten at det trengs å gjøres et slikt vedtak.

Denne artikkelen beskriver hvordan og hvorfor også barn og unge med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) bør få mulighet til å gjøre seg erfaringer med bokstaver, lyder, ord, lesing og skriving.

Artikkelforfatteren har arbeidet i barnehager både på Island og i Norge. Hun deler her noen erfaringer og tanker om hva som skal til for at man kan få til mer inkludering av barn som trenger spesialpedagogisk hjelp, i barnehagen.

Forfatteren av denne artikkelen mener at auditiv lytting og læring bør bli mer benyttet som et pedagogisk verktøy i skolen. I dag dreier mye av undervisningen seg om pedagogikk der synssansen og det visuelle perspektivet er det mest dominerende i undervisningen. Mer vekt på auditiv lytting vil være en fordel for elever med synsvansker, men også andre elever vil ha nytte av en slik undervisningsform.

Den tenkningen og forståelsen vi har når det gjelder barn og unge som strever i barnehage og skole, vil legge føringer for hvordan vi velger å arbeide med en inkluderende praksis. Forfatteren av denne artikkelen argumenterer for at det å streve med utvikling av en inkluderende praksis bør forstås i lys av grunnlagsproblemer heller enn holdningsproblemer.

I denne artikkelen tar forfatteren utgangspunkt i en statisk test, CHIPS-testen, og viser hvordan man med fordel også kan bruke denne testen dynamisk. Resultatene av dynamisk kartlegging gir tilleggsinformasjon som kan gjøre det lettere å iverksette relevante tiltak overfor elever som strever på ulike måter på skolen.

Dei sosioøkonomiske skilnadane i skulen er svært resistente og overlever satsingar og program. I denne artikkelen spør artikkelforfattaren om det dermed er slik at skulen kan frikjennast i arbeidet med å gjere skilnadane mindre? Eller er det slik at skulen gjennom sine kulturar og sin arbeidsmåte umedvete forsterkar og attskapar desse skilnadane?

Forfatteren av denne artikkelen oppfordrer oss, med hjelp av positiv psykologi, til å skifte oppmerksomheten fra negative til positive faktorer i synet på elever. Hun påpeker at dette er spesielt viktig innenfor spesialundervisning, der flere av elevene kan slite med et negativt selvbilde.