Alle artikler

Forfatteren av denne artikkelen tar her for seg en bekymring for om ny opplæringslov vil bedre kvaliteten i opplæringen til elever med behov for spesialundervisning.

I denne artikkelen argumenteres det for betydningen av spesialpedagogikk som et praktisk-pedagogisk fagområde, i tillegg til den kunnskapen nevrovitenskap kan bidra med for å kunne forstå og igangsette relevante tiltak for personer med nevroutviklingsforstyrrelser.

Barn i barnehagen som har språkvansker, får ofte et vedtak om spesialpedagogisk hjelp på bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. I denne artikkelen spør artikkelforfatteren om ikke disse barna både kan og bør få like god hjelp uten at det trengs å gjøres et slikt vedtak.

Denne artikkelen beskriver hvordan og hvorfor også barn og unge med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) bør få mulighet til å gjøre seg erfaringer med bokstaver, lyder, ord, lesing og skriving.

Artikkelforfatteren har arbeidet i barnehager både på Island og i Norge. Hun deler her noen erfaringer og tanker om hva som skal til for at man kan få til mer inkludering av barn som trenger spesialpedagogisk hjelp, i barnehagen.

Forfatteren av denne artikkelen mener at auditiv lytting og læring bør bli mer benyttet som et pedagogisk verktøy i skolen. I dag dreier mye av undervisningen seg om pedagogikk der synssansen og det visuelle perspektivet er det mest dominerende i undervisningen. Mer vekt på auditiv lytting vil være en fordel for elever med synsvansker, men også andre elever vil ha nytte av en slik undervisningsform.

Den tenkningen og forståelsen vi har når det gjelder barn og unge som strever i barnehage og skole, vil legge føringer for hvordan vi velger å arbeide med en inkluderende praksis. Forfatteren av denne artikkelen argumenterer for at det å streve med utvikling av en inkluderende praksis bør forstås i lys av grunnlagsproblemer heller enn holdningsproblemer.

I denne artikkelen tar forfatteren utgangspunkt i en statisk test, CHIPS-testen, og viser hvordan man med fordel også kan bruke denne testen dynamisk. Resultatene av dynamisk kartlegging gir tilleggsinformasjon som kan gjøre det lettere å iverksette relevante tiltak overfor elever som strever på ulike måter på skolen.

Dei sosioøkonomiske skilnadane i skulen er svært resistente og overlever satsingar og program. I denne artikkelen spør artikkelforfattaren om det dermed er slik at skulen kan frikjennast i arbeidet med å gjere skilnadane mindre? Eller er det slik at skulen gjennom sine kulturar og sin arbeidsmåte umedvete forsterkar og attskapar desse skilnadane?

Forfatteren av denne artikkelen oppfordrer oss, med hjelp av positiv psykologi, til å skifte oppmerksomheten fra negative til positive faktorer i synet på elever. Hun påpeker at dette er spesielt viktig innenfor spesialundervisning, der flere av elevene kan slite med et negativt selvbilde.

Denne artikkelen gir en beskrivelse av SMTTE-modellen. Forkortelsen SMTTE er bygget opp av forbokstavene i de fem elementene som utgjør modellen: Sammenheng, Mål, Tegn, Tiltak og Evaluering. Erfaring viser at modellen kan egne seg godt i spesialpedagogisk virksomhet.

Mange elever med Tourettes syndrom viser uvilje mot å gå på skolen allerede fra småskolen av. På ungdomstrinnet melder de seg gjerne helt ut, selv om lærerne oppfatter dem som elever med gode evner og gode sosiale relasjoner.

Denne artikkelen beskriver hvordan man kan benytte Helhetslesing for å utvikle grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving for elever med store sammensatte lærevansker. Ved å benytte denne metoden kan elevene arbeide på sitt nivå med de samme kunnskapsmålene i Kunnskapsløftet som resten av klassen, noe som bidrar til større deltagelse i klassefellesskapet.

Denne artikkelen bygger på intervjuer med tre fagpersoner som på ulike vis har preget etableringen og utviklingen av studieenheter i spesialpedagogikk her til lands: Palma Sjøvik, Marit Stemshaug og Edvard Befring.

Forskning og erfaring viser at PPT samarbeider med både skole og elevens foresatte når de utarbeider en sakkyndig vurdering, men at de i liten grad inviterer med eleven selv. Med utgangspunkt i lovverket og pedagogisk praksis drøfter artikkelforfatterne her hva som kan være grunnen til dette.

Katastrofe kalte han seg, gutten på 8 år som ifølge rektor hadde atferdsutfordringer som skolen hadde (store) vansker med å håndtere. Denne artikkelen drøfter endringskraft i arbeid med sterkt grensebrytende barn og unge. I den forbindelse diskuteres det om dagens praksis i for stor grad bærer preg av en teoritung tilnærming, og i for liten grad framstår som et praktisk pedagogisk håndverk.

Norske og hviterussiske barnehager møter barn med språkvansker forskjellig og har mye å lære av hverandre, ifølge doktorgrad.

Barn med døvblindhet eller nedsatt hørsel i kombinasjon med ulike funksjonsnedsettelser har varige behov for tilrettelagt opplæring for å oppnå best mulig læringsutbytte. Artikkelen viser til dilemmaet mellom barns behov for små grupper og skjermede omgivelser og barns rett til et lærende, mangfoldig og inkluderende opplæringstilbud. Budskapet til forfatterne er at deltagelse i barnefellesskapet ikke trenger å gå på bekostning av læring.

Denne artikkelen bygger på en masterstudie om hvordan man best kan tilrettelegge barnehagedagen for barn med autismespekterforstyrrelser. Godt samarbeid mellom spesialpedagogen og det øvrige personalet på avdelingen og bevisst organisering av det fysiske miljøet blir pekt på som spesielt viktig for å oppnå en inkluderende praksis.

Denne artikkelen handler om et utviklingsarbeid på Tistedal skole i Halden kommune, der målet har vært at all spesialundervisning skal foregå inne i klasserommet. Etter at prosjektet har pågått i drøyt tre år, viser resultatene at de har fått en skole der alle elevene forteller at de lærer mer, de har fått flere venner, og det er mindre mobbing og større aksept for hverandres ulikheter.