Alle artikler

Temaet for artikkelen er fleirspråklege elevar som får spesialundervisning. Gjennom analysar av individuelle opplæringsplanar og intervju undersøkjer artikkelen om og korleis elevane sin språklege og kulturelle bakgrunn vert teke omsyn til i dei individuelle opplæringsplanane.

I artikkelen drøftes forholdet mellom PP-rådgivernes oppgaver som sakkyndig utreder av enkeltsaker og som organisasjons- og kompetanseutvikler av skole og barnehage.

Både i Norge og andre nordiske land har det blitt vist til ideologiske taktskifter i utdanningssystemet, der mål om inkludering må vike for kravet om en mer kunnskapseffektiv skole. Vi vet lite om hvordan spesialpedagoger erfarer arbeidet sitt stilt overfor disse endringene.

Korleis opplever foreldre til elevar med spesialundervisning samarbeidet med skulen, og korleis kan denne opplevinga forståast?

Elevmedvirkning danner et viktig fundament for selvbestemmelse, men både selvbestemmelse og elevmedvirkning er ofte mangelvare for elever med utviklingshemming. I denne artikkelen reflekteres det over hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan man ved hjelp av en undervisningsmodell kan fremme medvirkning og selvbestemmelse også for denne elevgruppen.

I europeisk sammenheng oppsto spesialpedagogisk praksis sist på 1700-tallet. Skandinaviske land kom snart etter. Norge var tidlig ute med statlig ansvar for opplæringen fra slutten av 1800-tallet. Fra 1960-årene ble det lagt til rette for en systematisk kompetanseutvikling, og i dag har Norge det desidert sterkeste spesialpedagogiske fagmiljøet i Norden. Denne artikkelen tar for seg sentrale trekk i framveksten av spesialpedagogisk kompetanseutvikling i Norge fram til i dag.

Forfatteren av denne artikkelen påpeker at det de siste årene har vært svært lite forskning og utviklingsarbeid når det gjelder elever med utviklingshemming. Her drøftes mulige årsaker til dette og en alternativ måte å forstå og iverksette undervisning på for denne gruppen elever.

Kva handlar spesialundervisning om, og kva funksjon har den? Artikkelen peikar på tre ulike moment som forklarar kvifor kvaliteten på opplæringa av elevar som får spesialundervisning varierer mykje.

Ethvert samfunn har sine normer for normalitet og avvik. Dette uttrykkes og kategoriseres i hva som lovlig og ulovlig, rett og galt, naturlig og unaturlig, friskt og sykt, osv.

For å kartlegge språk- og kommunikasjonsferdigheter hos personer med språkvansker på en best mulig måte trenger vi et bredt grunnlag av observasjoner. Både strukturerte, formelle tester og friere former for språkproduksjon som fortellinger og beskrivelser gir oss informasjon om språk- og kommunikasjonsvanskene hos den enkelte.

I denne artikkelen diskuterer Cecilie Høj Anvik og Ragnhild Holmen Waldahl hvordan offentlige velferdsaktører i tre nordiske land - Norge, Island og Færøyene - kan bli bedre forberedt på å møte og ta vare på unge mennesker med psykiske problemer som hverken er i jobb eller utdanning.

Mange elevar som får spesialundervisning, gir uttrykk for ein langt mindre gunstig situasjon i skulen enn dei som ikkje får spesialundervisning. Slik inkludering, arbeidsmiljø og spesialundervisninga er forstått i dag, er det ikkje tilfredsstillande.

Foreldrenes betydning som samarbeidspartnere er klart forankret i skolens lovverk og retningslinjer,  men denne artikkelen avdekker at foreldre ofte opplever at de blir mistenkeliggjort og motarbeidet.

Korleis konstruere ein skule som også fungerer for elevar som tradisjonelt strevar?

Det å ha psykososiale vansker eller generelle lærevansker har store konsekvenser for seinere livsløp. Mange lever allerede i tjueåra i en avhengig posisjon i økonomisk forstand.

Gode relasjonar mellom lærar og elev er viktig for alle elevar. Gjeld dette særleg for elevar med spesialundervisning?

- Opplæringen fremsto som tilfeldig og lite tilpasset de behovene som elevene hadde, vister studie av åtte elevers tilbakeblikk på skolegangen. For noen innebar dette at de ga opp og ble underytere og fikk problemer med å klare seg på skolen.

Denne artikkelen ser på hvilken betydning den franske filosofen Michel Foucault kan ha for spesialpedagogikken i Norge.

Hva er forskjellen og likheten mellom spesialundervisning og ordinær undervisning – og hvorfor får ikke elevene det utbyttet som ligger i potensialet til spesialundervisning?