Alle artikler

Henvisninger av barnehagebarn til PP-tjenesten dreier seg ofte om bekymring for barnets språkutvikling. Forfatteren av denne artikkelen har mange års erfaring som pedagogisk-psykologisk rådgiver og gjør her rede for ulike språkforstyrrelser og hvordan barnehagen kan legge til rette for et godt språkmiljø for alle barna, og spesielt for de barna som trenger ekstra utredning og tiltak knyttet til språkutviklingen.

Denne artikkelen er todelt og vil først beskrive en lærer i møte med en elev som stammer. I den andre delen blir det beskrevet hvilken kunnskap forfatterne mener skoleverket og førstelinjetjenesten bør ha.

Stadig flere barn som begynner i barnehage, har minoritetsspråklig bakgrunn. De fleste av disse barna tilegner seg det norske språket godt nok til at de senere klarer seg igjennom det norske skolesystemet, men ikke alle. De kan dermed stå i fare for å mislykkes i en stadig mer krevende skolehverdag. Denne artikkelen handler om hvordan barnehagen med tidlig og god språkstimulering kan være med på å forhindre dette.

Denne artikkelen tar for seg hvilken effekt strukturert begrepsopplæring kan ha for elever med sammensatte lærevansker i tillegg til språkvansker i videregående skole. Den omhandler elever som mottar et spesialpedagogisk undervisningstilbud i en forsterket avdeling og har mål om tilrettelagt arbeid på sikt.

Førskolebarn i 2–5-års alderen er i sin mest aktive utviklingsvekst, og de har ofte brudd i talen i mindre eller større grad. Det som kan karakteriseres som normal ikke-flytende tale, ofte kalt småbarnsstotring eller småbarnshakking går som oftest over av seg selv. Det kan imidlertid være vanskelig å skille normal småbarnsstotring fra begynnende stamming.

Denne artikkelen tar for seg ord- og kunnskapslæring for minoritetsspråklige barn og barn med språklige og kognitive vansker. Ved å gi disse barna bedre forkunnskaper om ord og innhold de møter, vil dette kunne øke mulighetene for at barna vil kjenne igjen, forstå og få bedre utbytte av undervisningen.

Denne artikkelen gir en kort presentasjon av hvordan vi kan forstå og hjelpe barn med selektiv mutisme. Artikkelens hovedfokus rettes mot miljøets rolle og hvordan voksne kan minske, men også risikere å opprettholde og forsterke barnets angst og taushet. Ettersom forfatteren selv er far til en gutt med selektiv mutisme, inneholder artikkelen også erfaringskunnskap.

Denne artikkelen handler om hvordan man kan bruke systematisk begrepslæring som metode organisert i gruppe for barn med språkvansker. Artikkelforfatteren, som arbeider som logopedi PP-tjenesten, er ofte i kontakt med barn som på ulike måter strever med språket og kun har gode erfaringer med å jobbe på denne måten.

Denne artikkelen er basert på data som ble samlet inn i det såkalte Hå- prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom Hå kommune og Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Under hele prosjektperioden var hovedfokus rettet mot matematisk kompetanse sett i lys av elevenes utvikling av privat tale (privat taleinternalisering).