Alle artikler

Korleis kommenterer elevane tekstane til kvarandre, kva tekstaspekt blir vektlagde og kva metaspråk blir nytta? Og kva kan dette seie oss om tekstvurderingskompetansen til elevane?

Programmering gjør sitt inntog i matematikklasserommet i nordiske land. Med koblingen av matematikk og programmering følger en rekke muligheter og utfordringer for læring.

Hvordan kan et dataspill basert på en litterær klassiker brukes som utgangspunkt for elevers refleksjoner over eget liv og livsmestring?

På tvers av de ulike temaene som dekkes av samfunnsvitenskapelige fag på ungdomstrinnet og i videregående skole i nordiske land, er et hovedformål med faget å bidra til elevenes evne og tilbøyelighet til å se samfunnsmessige og politiske spørsmål, konflikter og argumenter fra ulike perspektiver.

Korleis vi kan tilpasse ferdigheitssida i samfunnskunnskap betre til alle elevar, slik at ferdigheitskrava vert forstått og elevane får rettleiing i å finne meiningsfulle deltakingsformer i eigne samfunnsliv?

Hvilke erfaringer har lærere med å fremme tilhørighet og engasjement i flerkulturelle klasser i videregående skole?

Med den hensikt å konstruere historiske narrativ i et undervisningsinnhold, trenger lærere tilgang til tankebegreper. Denne artikkelen undersøker, i historieundervisning i svensk videregående skole, hvordan ulike kombinasjoner av tid og rom kan utgjøre slike tankebegreper.

Å oppnå likestilling i partnerskap mellom skole og universitet er utfordrende. I denne studien undersøkte vi et partnerskap mellom skole og universitet i Norge og hvordan samarbeidspartnerne jobbet sammen for å legge til rette for et skolebasert videreutdanningstilbud.

Denne artikkelen presenterer en kvalitativ case-studie som utforsker hvordan elevers deltakelse i et prosjekt om bærekraftig utvikling påvirker deres bærekraftbevissthet.

Hvordan gikk det med trivsel og mestring da kroppsøvingen ble organisert med høy grad av selvbestemmelse og frihet til selv å velge aktiviteter?

Denne studien har vist at gutter fikk signifikant bedre karakterer i kroppsøving enn jenter. Når forskjellene først og fremst handler om at gutter i større grad oppnår toppkarakterene, blir det argumentert for at en kan stille spørsmål ved om fysiologiske forskjeller mellom kjønnene ivaretas når kroppsøvingslærerne foretar sine vurderinger.

I hvilken grad gir lærerne skriftlige tilbakemeldinger som retter seg mot målet med opplæringen og i hvilken grad inneholder de konkrete råd og instrukser som kan hjelpe elevene til å komme nærmere målet?

Arbeidet med skriverammer har satt i gang betydningsfulle samtaler rundt skriving og tekstkompetanse både i kollegiet og i klasserommene.

Norsklærere opplever det som utfordrende å bruke digitale verktøy i dagens undervisning. Den didaktiske praksisen bør derfor tilpasses slik at den fungerer godt i teknologirike klasserom.