Alle artikler

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

Korleis kommenterer elevane tekstane til kvarandre, kva tekstaspekt blir vektlagde og kva metaspråk blir nytta? Og kva kan dette seie oss om tekstvurderingskompetansen til elevane?

Mangel på fullført utdanning er en av flere faktorer som bidrar til at unge havner utenfor arbeidslivet. Hva opplever ungdom i risiko for utenforskap har bidratt til økt deltakelse i videregående opplæring?

Hvordan opplever lærere å undervise i nettskolen?

Hva betyr det å være lesekyndig i dag, og hvordan kan utdanningen forberede elever på å navigere i et stadig mer komplekst tekstmiljø?

På få år er det etablert tilbud om undervisning i psykologi ved nærmere sytti prosent av landets videregående skoler med studiespesialiserende utdanningsprogram. Hvorfor velger så mange elever psykologi?

Ungdommers bekymring for egen status blant jevnaldrende er en faktor som kan ha betydning for trygghet i skolemiljøet. Hvordan opplever elever på en videregående skole eventuelle statushierarkier i det sosiale skolemiljøet, og hvordan forholder de seg til disse?

Programmering gjør sitt inntog i matematikklasserommet i nordiske land. Med koblingen av matematikk og programmering følger en rekke muligheter og utfordringer for læring.

Hvordan kan et dataspill basert på en litterær klassiker brukes som utgangspunkt for elevers refleksjoner over eget liv og livsmestring?

På tvers av de ulike temaene som dekkes av samfunnsvitenskapelige fag på ungdomstrinnet og i videregående skole i nordiske land, er et hovedformål med faget å bidra til elevenes evne og tilbøyelighet til å se samfunnsmessige og politiske spørsmål, konflikter og argumenter fra ulike perspektiver.

Korleis vi kan tilpasse ferdigheitssida i samfunnskunnskap betre til alle elevar, slik at ferdigheitskrava vert forstått og elevane får rettleiing i å finne meiningsfulle deltakingsformer i eigne samfunnsliv?

Betydningen av medvirkning i valg av studieretning og for motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring

Norskfaget står for den mest omfattende og systematiske undervisningen i litteratur i den norske skolen, og arbeid med litterære tekster har tradisjonelt utgjort en sentral del av morsmålsfaget.

Noe av hemmeligheten i en bålets didaktikk er kanskje at helheten er mer enn summen av delene, og at det bare er ved å fyre bål en kan vekke bålets mulige magi og levendegjøre dets pedagogiske potensialer.

Problemstillinga i denne artikkelen er korleis hjelpetiltaka lærarassistent og spesialklasse fungerer når det gjeld å oppnå utdanningskompetanse – både frå vidaregåande og høgre utdanning.

Hvilke erfaringer har lærere med å fremme tilhørighet og engasjement i flerkulturelle klasser i videregående skole?

Kva betyding har klassebakgrunn for tileigning av ferdigheiter i kritisk tenking i samfunnskunnskapsundervising? Studien søker å gje eit bidrag til norsk forsking som har vist at sosial klasse har betyding for unges utdanning, men som ikkje har gått nærmare inn på skulekonteksten i særskilde fag.

I dag er det vanlig at døve og hørselshemmede elever får opplæring i den ordinære skolen med bruk av tolker som oversetter det som sies, til og fra norsk tegnspråk. Det vil si at to profesjoner jobber i klasserommet. Hensikten med denne artikkelen er å utforske i hvilke situasjoner forskjellene mellom lærerrollen og tolkerollen kommer i spill med hverandre, og hva lærerne forventer at tolkene i klassen deres bistår med.

Artikkelen presentere et forskningsprosjekt der en forsker og fire pedagoger ved et vitensenter sammen utformet et kontroversbasert utdanningsprogram for elever i videregående skole. Målet var å bidra til forståelsen av hvordan vitensentre går fra å presentere nøytrale vitenskapelige fakta, til å invitere til å diskutere og tenke kritisk om dagsaktuelle temaer.

Natursti kan være et interessant virkemiddel i naturfagundervisningen, dersom naturstien og dens poster blir tilfredsstillende utformet. Denne artikkelen utforsker en natursti som ble gjennomført for en naturfagklasse fra en videregående skole. Artikkelen gransker naturstiens poster og hvordan et utvalg av elever erfarer naturstien.