Alle artikler

I denne artikkelen argumenteres det for betydningen av spesialpedagogikk som et praktisk-pedagogisk fagområde, i tillegg til den kunnskapen nevrovitenskap kan bidra med for å kunne forstå og igangsette relevante tiltak for personer med nevroutviklingsforstyrrelser.

Pathological Demand Avoidance (PDA) er ifølge artikkelforfatterne en atferdsprofil hos barn, unge og voksne med nevroutviklingsforstyrrelser, som blant annet innebærer ekstrem kravunngåelse med bruk av sosial manipulasjon for å unngå krav. PDA representerer en utfordring i skole- og undervisningssammenheng. I denne artikkelen gis det en oversikt over forskning på PDA og spesialpedagogiske implikasjoner.

Mange elever med Tourettes syndrom viser uvilje mot å gå på skolen allerede fra småskolen av. På ungdomstrinnet melder de seg gjerne helt ut, selv om lærerne oppfatter dem som elever med gode evner og gode sosiale relasjoner.

Barn med døvblindhet eller nedsatt hørsel i kombinasjon med ulike funksjonsnedsettelser har varige behov for tilrettelagt opplæring for å oppnå best mulig læringsutbytte. Artikkelen viser til dilemmaet mellom barns behov for små grupper og skjermede omgivelser og barns rett til et lærende, mangfoldig og inkluderende opplæringstilbud. Budskapet til forfatterne er at deltagelse i barnefellesskapet ikke trenger å gå på bekostning av læring.

Gjennom historien har utviklingshemmede mennesker vært beskrevet og kategorisert på mangfoldige måter innen medisin og spesialpedagogikk. De ulike betegnelsene og diagnosene har vært både unøyaktige og omdiskuterte og har i mange tilfeller ført til stigmatisering og generalisering for dem det gjaldt. Blant annet ble personer med Downs syndrom antatt å ha en spesiell personlighetstype som er blitt gjentatt og forsterket nesten frem til våre dager.

Denne artikkelen er todelt og vil først beskrive en lærer i møte med en elev som stammer. I den andre delen blir det beskrevet hvilken kunnskap forfatterne mener skoleverket og førstelinjetjenesten bør ha.

Selv om en del av barna med autismespekterforstyrrelse har gode intellektuelle evner, gode formelle språkferdigheter og følger den ordinære undervisningen i skolen, har disse elevene gjerne andre utfordringer. Denne artikkelen viser at disse elevene kan ha behov for betydelige tilpasninger i løpet av skoledagen – og at de kanskje særlig trenger støtte i friminuttene, slik at de ikke faller utenfor det sosiale fellesskapet.

Denne artikkelen setter fokus på "annerledesbarna". Disse barna er sårbare for å oppleve negativ relasjonell speiling og utstøting fordi de skiller seg ut fra omgivelsene på en måte som oppleves negativt.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i foreldrenes perspektiv og beskriver hvordan det tverrfaglige samarbeidet mellom foreldre, grunnskolen, barneog ungdomspsykiatrisk avdeling og pedagogisk-psykologisk tjeneste hjalp en gutt med autisme som sto i fare for å utvikle alvorlig skolevegring, til å trives på skolen. Artikkelen baserer seg på tidligere litteratur om temaet og presenterer konkrete tiltak som ble gjort.

Noen barn har vansker med å forstå meningen med det de leser, selv om de har god ordavkoding og leseflyt. Dette er et problem som er relativt nyoppdaget, og har derfor fått lite oppmerksomhet i skolen.

Elevmedvirkning danner et viktig fundament for selvbestemmelse, men både selvbestemmelse og elevmedvirkning er ofte mangelvare for elever med utviklingshemming. I denne artikkelen reflekteres det over hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan man ved hjelp av en undervisningsmodell kan fremme medvirkning og selvbestemmelse også for denne elevgruppen.

Denne artikkelen drøfter hvordan man kan gi elever med omfattende multifunksjonshemming et likeverdig skoletilbud slik de har rett på. Siden det dreier seg om en lavfrekvent gruppe, kan man ikke forvente at PPtjenesten har den nødvendige kompetansen når det gjelder utredning og tilrettelegging. En mangel på slik kunnskap svekker elevgruppas rett til likeverdig og tilpasset opplæring i barnehage og skole.

Det beste man kan gjøre for folk med tics, er å unngå fokus på og omtale av tics, unngå følelsesmessige reaksjoner (sinne, oppgitthet, synes synd på og så videre) og generelt konsentrere seg om å gi eleven oppgaver som han/hun mestrer.

Denne artikkelen utforsker innholdet i begrepet «selvbestemmelse» overfor elever med lett utviklingshemning. Hva er selvbestemmelse egentlig, og hvorfor er dette viktig for mennesker med utviklingshemning? De kognitive forutsetningene ved en utviklingshemning kan skape store utfordringer, men opplæring i selvbestemmelsesferdigheter fra tidlig alder kan føre til høyere livskvalitet og i tillegg forebygge utfordrende atferd og psykiske lidelser for en utsatt gruppe.

Det har i de siste årene stadig vært fokusert i media og i faglitteraturen på at hjernen er mer plastisk enn man tidligere har trodd. Dette skaper en blanding av nysgjerrighet og forventning. Hvilke muligheter ligger det i den videre utviklingen på dette området? Denne artikkelen tar for seg spørsmålet om det er mulig å forbedre kognitive funksjoner hos barn med utviklingshemming ved hjelp av systematisk trening.

Denne artikkelen tar for seg hvordan skolen håndterer elever med utviklingshemning og utfordrende atferd. Artikkelforfatterne har intervjuet spesialpedagoger og assistenter om hvordan de håndterer denne elevgruppen, samt hvilke retningslinjer og rammebetingelser de arbeider under.

Jenter med høytfungerende autisme og Aspergers syndrom møter på utfordringer når de kommer i puberteten. Forfatteren av denne artikkelen kommer med tips til hvordan omgivelsene kan støtte barna og ungdommene i denne prosessen.

Denne artikkelen handler om hvordan vi fremmer det gode måltidet for barna med de største og mest sammensatte vanskene. Den fokuserer både på barnet og nærpersonenes bidrag og er utformet i et samspill mellom erfaringer fra habiliteringstjenesten og et spesialpedagogisk kompetansesenter; de to instansene artikkelforfatterne representerer.

I denne artikkelen blir vi nærmere kjent med Ingrid, Carl og Kari. Ved hjelp av beskrivelser og utsagn får vi et innblikk i hvordan det kan oppleves å være et «bokstavbarn». Selv om atferdstrekkene kan variere både i styrke, type og omfang, er det likevel en del fellestrekk ved disse barna, nemlig at deres vansker først og fremst kommer til uttrykk i deres samhandling med andre.