Alle artikler

Hvilke erfaringer har elever med utviklingshemminger med kroppsøvingsfaget? Denne artikkelen utforsker elevenes erfaringer.

En del ungdom med en høyt-fungerende autismespekterdiagnose (ASD) har rimelig gode forutsetninger for å gjennomføre studier på universiteters- og høgskolenivå. I de kommende årene kan universiteter og høgskoler internasjonalt forventes å motta et økt antall studenter med ASD, men også studenter med samspillproblemer, men som tidligere ikke har blitt utredet med henblikk på en autistisk tilstand. Forskning viser at støttefunksjoner på campus er nødvendige for å hjelpe disse studentene gjennom studieløpet.

Fordi autismen kommer noe annerledes til uttrykk hos jenter/kvinner enn hos gutter/menn, kan fagfolk ha vansker med å identifisere den. I denne artikkelen rettes søkelyset mot jenter og kvinner med en høytfungerende autismespekterdiagnose (ASD). Den siste tids undersøkelser av kvinner med ASD kan gi fagfeltet ny og verdifull kunnskap.

OASES er et kartleggingsverktøy som har til hensikt å kartlegge hvordan ulike sider av en persons liv påvirkes av stamming. I denne artikkelen presenteres en oppsummering av normeringsarbeidet for OASES for voksne (OASES-A).

Elevmedvirkning danner et viktig fundament for selvbestemmelse, men både selvbestemmelse og elevmedvirkning er ofte mangelvare for elever med utviklingshemming. I denne artikkelen reflekteres det over hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan man ved hjelp av en undervisningsmodell kan fremme medvirkning og selvbestemmelse også for denne elevgruppen.

Forfatteren av denne artikkelen påpeker at det de siste årene har vært svært lite forskning og utviklingsarbeid når det gjelder elever med utviklingshemming. Her drøftes mulige årsaker til dette og en alternativ måte å forstå og iverksette undervisning på for denne gruppen elever.

Språklige ferdigheter virker inn på mulighetene til sosial samhandling, selvbestemmelse og aktiv deltakelse i lek- og læringssituasjoner. Barn med Down syndrom er i risiko for utvikling av språkvansker og har derfor behov for tilpassede og systematiske språkstimuleringstiltak. Vi vil i denne artikkelen se nærmere på hvilke prioriteringer som gjøres knyttet til språkstimuleringstiltak for barn med Down syndrom.

Skolen har fortsatt et stort forbedringspotensial når det gjelder å skape et skole-hjem-samarbeid som er tuftet på gjensidighet, myndiggjøring og ressursorientering. En økt bevissthet om hvordan en kan skape et bedre skole-hjem-samarbeid er viktig i dagens praksisfelt, men også i lærerutdanning og etterutdanning av lærere.

Foreldrenes betydning som samarbeidspartnere er klart forankret i skolens lovverk og retningslinjer,  men denne artikkelen avdekker at foreldre ofte opplever at de blir mistenkeliggjort og motarbeidet.

Vokabular synes å være av avgjørende betydning for hvordan barn med Down syndrom utvikler seg og fungerer innenfor en rekke områder, som f.eks. språk- og leseferdigheter, sosial fungering samt kvaliteten på inkluderingen i skolen. Forskning avdekker samtidig at det er få intervensjoner utviklet med tanke på stimulering av vokabular hos denne elevgruppen til tross for betydelige utfordringer knyttet til vokabulartilegnelse. Denne artikkelen gir en kort gjennomgang av vokabularutviklingen til barn med Down syndrom og hvorfor vokabularstimulering er spesielt viktig for dem. Videre beskrives sentrale faktorer som kan påvirke vokabularutviklingen og til sist følger en oversikt over relevante forskningsbaserte tiltak.