Alle artikler

Det å tenke nytt om inkludering må først og fremst innebære en forståelse av mangfoldige måter å være i verden på, og ta inn at det ikke finnes en standard måte man kan være i, gjøre i eller føle fellesskap og tilhørighet.

De siste årene har det vært en økning i antallet elever med funksjonshemninger på folkehøgskoler i Norge og de andre nordiske landene. Likevel er det begrenset kunnskap om elevenes egne erfaringer med hva de har oppnådd og hvordan det har hatt betydning for deres vei mot å bli voksen.

Helt siden 1960-tallet har det i Norge vært bred politisk enighet om at barn med nedsatt funksjonsevne skal gå i og ha tilgang til vanlig barnehage. Hvordan utspiller disse prinsippene og politikken seg, og hva kjennetegner samspillet mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehagehverdagen?

Det har vært en økende innstrømming til uføretrygd blant unge de siste tiårene. Andelen uføretrygdede i aldersgruppen 18–29 har økt fra 0,8 prosent i år 2000 til 2,5 prosent i 2020.

Formålet med denne studien var å utforske PPTs bidrag i ansvarsgrupper omkring barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Vi fant at foreldre, barnehageansatte og representanter fra hjelpeapparat opplevde PPT som lite tilgjengelig og at samarbeidspartene ofte var frustrert på grunn av tjenestens fravær.

Hvilke erfaringer har elever med utviklingshemminger med kroppsøvingsfaget? Denne artikkelen utforsker elevenes erfaringer.

En del ungdom med en høyt-fungerende autismespekterdiagnose (ASD) har rimelig gode forutsetninger for å gjennomføre studier på universiteters- og høgskolenivå. I de kommende årene kan universiteter og høgskoler internasjonalt forventes å motta et økt antall studenter med ASD, men også studenter med samspillproblemer, men som tidligere ikke har blitt utredet med henblikk på en autistisk tilstand. Forskning viser at støttefunksjoner på campus er nødvendige for å hjelpe disse studentene gjennom studieløpet.

Fordi autismen kommer noe annerledes til uttrykk hos jenter/kvinner enn hos gutter/menn, kan fagfolk ha vansker med å identifisere den. I denne artikkelen rettes søkelyset mot jenter og kvinner med en høytfungerende autismespekterdiagnose (ASD). Den siste tids undersøkelser av kvinner med ASD kan gi fagfeltet ny og verdifull kunnskap.

Barn i den norske enhetsskolen har rett på en tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring. Dette er ledestjerner som i seg selv er vanskelig å oppnå, men når barn og unge har en utfordring eller diagnose, bør tiltak som iverksettes springe ut fra kompetanse om det enkelte barn og deres behov. Barn og unge med diagnosen AH/HD er ulike, men enkelte kan ha behov for særskilt tilrettelegging for at de skal få en tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring. Faglige og sosiale tiltak kan derfor være avgjørende for deres livskvalitet og læring.

OASES er et kartleggingsverktøy som har til hensikt å kartlegge hvordan ulike sider av en persons liv påvirkes av stamming. I denne artikkelen presenteres en oppsummering av normeringsarbeidet for OASES for voksne (OASES-A).

ADHD og språkvansker forekommer ofte sammen. I denne artikkelen vil vi sette lys på kjennetegn for begge vansker, hva som kan karakterisere sameksistens og hvordan man kan identifisere og skille vanskene fra hverandre. Vi ser også på felles kognitive årsaksfaktorer og noen prinsipper for pedagogisk tilrettelegging ibarnehagen.

Forfatteren av denne artikkelen påpeker at det de siste årene har vært svært lite forskning og utviklingsarbeid når det gjelder elever med utviklingshemming. Her drøftes mulige årsaker til dette og en alternativ måte å forstå og iverksette undervisning på for denne gruppen elever.

Språklige ferdigheter virker inn på mulighetene til sosial samhandling, selvbestemmelse og aktiv deltakelse i lek- og læringssituasjoner. Barn med Down syndrom er i risiko for utvikling av språkvansker og har derfor behov for tilpassede og systematiske språkstimuleringstiltak. Vi vil i denne artikkelen se nærmere på hvilke prioriteringer som gjøres knyttet til språkstimuleringstiltak for barn med Down syndrom.

Skolen har fortsatt et stort forbedringspotensial når det gjelder å skape et skole-hjem-samarbeid som er tuftet på gjensidighet, myndiggjøring og ressursorientering. En økt bevissthet om hvordan en kan skape et bedre skole-hjem-samarbeid er viktig i dagens praksisfelt, men også i lærerutdanning og etterutdanning av lærere.

Foreldrenes betydning som samarbeidspartnere er klart forankret i skolens lovverk og retningslinjer,  men denne artikkelen avdekker at foreldre ofte opplever at de blir mistenkeliggjort og motarbeidet.

Vokabular synes å være av avgjørende betydning for hvordan barn med Down syndrom utvikler seg og fungerer innenfor en rekke områder, som f.eks. språk- og leseferdigheter, sosial fungering samt kvaliteten på inkluderingen i skolen.