Alle artikler

Lærere, elever og forskere har sammen arbeidet med å realisere dans og friluftsliv som en prioritert del av kroppsøvingsfaget i videregående skole.

Det er fascinerende å se på yrkesutøvere som virkelig behersker sitt fag. Murere, tømrere, trailersjåfører og helsefagarbeidere er blant dem jeg har hatt glede av å studere.

Det er behov for å konkretisere hva bærekraftig yrkesutøvelse betyr i praksis, og hvordan yrkesdidaktikk kan bli bærekraftdidaktikk.

Selvregulering, ansvar for seg selv, selvregulert læring og ansvar for egen læring er begrep som ofte brukes i sammenhenger der læring skjer.

Å kunne lese og skrive innenfor yrkesfagene er viktigere enn mange tror. Derfor er det spesielt viktig at man sørger for at flerspråklige elever får med seg begreper som hører til innenfor fagspråket.

En nylig utført undersøkelse om eksamen i vg2-programfagene i restaurant- og matfag viser store variasjoner både knyttet til forståelsen av begrepet «tverrfaglig praktisk eksamen» og selve gjennomføringen av eksamen. Dette har betydning for undervisningen gjennom skoleåret og for hva eksamenskarakteren forteller om elevenes kompetanse.

Lærerspesialistutdanningens vektlegging av yrkesfaglig og yrkesdidaktisk fordypning bidrar til kompetanseutvikling som kommer både den enkelte yrkesfaglærer, elever, kollegaer og ledere til nytte.

Barn i skolen trenger rom og muligheter for å fremme sine synspunkter. Det innebærer at de trenger et relevant publikum som tar synspunktene deres på alvor og oversetter dem til passende handlinger.

Fagfornyelsen, regionreformen og koronapandemien har på hver sin måte påvirket oppstarten av ny tilskuddsordning for kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen, viser forskerne Anna Hagen Tønder og Silje Andresen i denne fagartikkelen.

Engelsk er et kjernefag i norsk skole. Så hva skjer når ungdommer kommer til Norge med lite tidligere engelskopplæring, men likevel vurderes i engelsk etter samme kriterier som medelevene? En ny studie belyser en videregående skoles møte med et språkpolitisk hull.

Kjernen i yrkesdidaktikk har likevel fellestrekk på tvers av yrker og fagområder. Det handler om å trene elever, lærlinger, til yrkesutøvelse. Det er altså et tydelig mål for fag- og yrkesopplæringen å utvikle, eller videreutvikle, relevant yrkesutøvelse i arbeidslivet.

I et tverrfaglig prosjekt forsøkte man å gi en gruppe elever i videregående skole en større bevissthet om at måten de oppfatter verden på, er avhengig av kulturen de er en del av. Gjennom å se forskjeller har de også et bedre grunnlag for å samarbeide og delta i samfunnslivet.

Det er kanskje ikkje kunnskap som er mangelvare i vidaregåande skule, men heller leiing som fremjar kunnskapsdeling i kollegia. Skuleleiarar kan gjere ein stor skilnad gjennom ulike måtar å leie på.

«Yrkesfagelevene i Sør-Norge-regionen er fornøyde med hjemmeskole i Korona-året 2020-2021.»

Lærerspesialist er en faglig karrierevei for å beholde gode lærere i klasserommene. En lærerspesialist i yrkesfag skal være faglig oppdatert på sine programområder, skal styrke profesjonsfellesskapet og skal bidra til å utvikle egen skole som lærende organisasjon.

Mange unge med nedsatt funksjonsevne står i dag uten arbeid etter endt videregående utdanning. Denne artikkelen beskriver hvordan man i Vest-Agder fylkeskommune har implementert en opplæringsmodell der man allerede i starten av opplæringen lager en plan for hvor ungdommen skal arbeide etter fullført skoleløp.

Da hele Skole-Norge stengte dørene i mars 2020, kastet skoleledere og lærere seg rundt og introduserte ulike digitale løsninger for undervisning og oppfølging av elevene. Yrkesopplæringen har imidlertid noen ekstra utfordringer det ble snakket lite om – hvordan er det mulig å gjennomføre praktisk opplæring når elevene ikke kan komme på skolens verksteder?

I løpet av 2018–19 ble det utviklet undervisning for elever som tar arbeidslivsfag på 9. trinn på ungdomsskolen. Som en del av dette opplegget fikk elevene ved ungdomsskolen anledning til å prøve CNC-fres og 3D-printer ved en nærliggende videregående skole. Påfølgende intervjuer og spørreundersøkelser viste at dette ga mersmak blant elevene, og det ble besluttet at elevene skulle følges opp på 10. trinn med et utvidet tilbud.

Denne artikkelen tar for seg erfaringer fra etablering og gjennomføring av gruppebaserte mestringskurs for videregåendeelever med autismespekterforstyrrelser. Kursene har blant annet hatt som mål å gi ungdommene gode sosiale erfaringer, gi dem innsikt i egne styrker og begrensninger, og gi dem støtte til å mestre utfordrende situasjoner, slik at muligheten for å fullføre videregående opplæring er større.

Det lønner seg å fullføre videregående, både for å få jobb og for hvor mye man tjener. Dette viser en NIFU-studie som har fulgt nesten 10 000 ungdommer fra de gikk ut av ungdomsskolen og til de var 30 år gamle.