Alle artikler

Denne artikkelen bygger på intervjuer med tre fagpersoner som på ulike vis har preget etableringen og utviklingen av studieenheter i spesialpedagogikk her til lands: Palma Sjøvik, Marit Stemshaug og Edvard Befring.

Mobilitet betyr bevegelse. Når vi bruker ordet i forbindelse med personer som har nedsatt syn, mener vi evnen til å orientere seg og ta seg frem fra et sted til et annet. Denne artikkelen drøfter hvorvidt musikkutøvelse kan ha god innvirkning på mobilitetsferdigheter hos barn og unge med synshemming.

Denne artikkelen tar for seg forebygging, diagnostisering og tiltak overfor barn som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

Forskning og erfaring viser at PPT samarbeider med både skole og elevens foresatte når de utarbeider en sakkyndig vurdering, men at de i liten grad inviterer med eleven selv. Med utgangspunkt i lovverket og pedagogisk praksis drøfter artikkelforfatterne her hva som kan være grunnen til dette.

Denne artikkelen omhandler forskning som viser hvordan hjem og barnehage sammen kan tilrettelegge en god språkkultur for å skape den best mulige læringsplattformen for barnehagebarnet i et fremtidig skoleløp.

Katastrofe kalte han seg, gutten på 8 år som ifølge rektor hadde atferdsutfordringer som skolen hadde (store) vansker med å håndtere. Denne artikkelen drøfter endringskraft i arbeid med sterkt grensebrytende barn og unge. I den forbindelse diskuteres det om dagens praksis i for stor grad bærer preg av en teoritung tilnærming, og i for liten grad framstår som et praktisk pedagogisk håndverk.

Barn med døvblindhet eller nedsatt hørsel i kombinasjon med ulike funksjonsnedsettelser har varige behov for tilrettelagt opplæring for å oppnå best mulig læringsutbytte. Artikkelen viser til dilemmaet mellom barns behov for små grupper og skjermede omgivelser og barns rett til et lærende, mangfoldig og inkluderende opplæringstilbud. Budskapet til forfatterne er at deltagelse i barnefellesskapet ikke trenger å gå på bekostning av læring.

Denne artikkelen bygger på en masterstudie om hvordan man best kan tilrettelegge barnehagedagen for barn med autismespekterforstyrrelser. Godt samarbeid mellom spesialpedagogen og det øvrige personalet på avdelingen og bevisst organisering av det fysiske miljøet blir pekt på som spesielt viktig for å oppnå en inkluderende praksis.

Denne artikkelen handler om et utviklingsarbeid på Tistedal skole i Halden kommune, der målet har vært at all spesialundervisning skal foregå inne i klasserommet. Etter at prosjektet har pågått i drøyt tre år, viser resultatene at de har fått en skole der alle elevene forteller at de lærer mer, de har fått flere venner, og det er mindre mobbing og større aksept for hverandres ulikheter.

For barn og ungdom som har psykiske helseplager, er det av stor betydning at lærerne kan noe om denne tematikken og vet hvilke faresignal de bør se etter, og hvor man kan søke hjelp ved behov.

Artikkelforfattarane påpeikar at sjølv om barn og unge si åtferd kan vere prega av symptom som liknar ADHD, er det ikkje sjølvsagt at det er det som er årsaka.

Å være i verden som den som skiller seg ut på en måte omgivelsene vurderer som negativ, er svært krevende for den det gjelder. Få har skildret dette så godt som H. C. i eventyret om den stygge andungen. Artikkelforfatterne tar her utgangspunkt i dette eventyret og en historie om gutten Kevin for å belyse temaet, men benytter også erfaringsbasert kunnskap og teori.

Denne artikkelen tar for seg en studie basert på selvrapportering der 691 elever, hvorav 369 jenter og 322 gutter, fra åttende til tiende klassetrinn har svart på en nettbasert spørreundersøkelse. Funnene blir drøftet i lys av tidligere forskning og Bourdieus teori om sosial og kulturell kapital.

Denne artikkelen er et innspill til diskusjonen omkring PP-tjenestens rolle i kommunenes arbeid med inkluderende barnehager og skoler. Den bygger på et langvarig samarbeid mellom forskere ved Universitetet i Agder og ulike skoleeiere i regionene Kristiansand, Lister og Østre Agder.

Med utgangspunkt i eventyrpsykologi viser forfatterne av dette essayet at det å være åpen om sin sårbarhet og tilkortkommenhet heller kan ses på som en styrke enn en svakhet.

Det spesialpedagogiske fagmiljøet i Norge er utfordret! Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging avga 4. mars 2018 en rapport, den såkalte Nordahl-rapporten. I denne artikkelen reflekteres det rundt noen momenter i rapporten og hvordan fremtidens spesialpedagogiske praksis kan bli til mer nytte.

Denne artikkelen drøfter hvordan barnehagepersonalet kan arbeide med livsmestring i tråd med de føringer og holdninger som blir beskrevet i Rammeplanen for barnehagen. Dette er viktig for alle barn, men spesielt viktig overfor de sårbare barna.