Alle artikler

Det er fascinerende å se på yrkesutøvere som virkelig behersker sitt fag. Murere, tømrere, trailersjåfører og helsefagarbeidere er blant dem jeg har hatt glede av å studere.

Det er behov for å konkretisere hva bærekraftig yrkesutøvelse betyr i praksis, og hvordan yrkesdidaktikk kan bli bærekraftdidaktikk.

Selvregulering, ansvar for seg selv, selvregulert læring og ansvar for egen læring er begrep som ofte brukes i sammenhenger der læring skjer.

En nylig utført undersøkelse om eksamen i vg2-programfagene i restaurant- og matfag viser store variasjoner både knyttet til forståelsen av begrepet «tverrfaglig praktisk eksamen» og selve gjennomføringen av eksamen. Dette har betydning for undervisningen gjennom skoleåret og for hva eksamenskarakteren forteller om elevenes kompetanse.

Lærerspesialistutdanningens vektlegging av yrkesfaglig og yrkesdidaktisk fordypning bidrar til kompetanseutvikling som kommer både den enkelte yrkesfaglærer, elever, kollegaer og ledere til nytte.

Fagfornyelsen, regionreformen og koronapandemien har på hver sin måte påvirket oppstarten av ny tilskuddsordning for kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen, viser forskerne Anna Hagen Tønder og Silje Andresen i denne fagartikkelen.

Kjernen i yrkesdidaktikk har likevel fellestrekk på tvers av yrker og fagområder. Det handler om å trene elever, lærlinger, til yrkesutøvelse. Det er altså et tydelig mål for fag- og yrkesopplæringen å utvikle, eller videreutvikle, relevant yrkesutøvelse i arbeidslivet.

«Yrkesfagelevene i Sør-Norge-regionen er fornøyde med hjemmeskole i Korona-året 2020-2021.»

Lærerspesialist er en faglig karrierevei for å beholde gode lærere i klasserommene. En lærerspesialist i yrkesfag skal være faglig oppdatert på sine programområder, skal styrke profesjonsfellesskapet og skal bidra til å utvikle egen skole som lærende organisasjon.

Da hele Skole-Norge stengte dørene i mars 2020, kastet skoleledere og lærere seg rundt og introduserte ulike digitale løsninger for undervisning og oppfølging av elevene. Yrkesopplæringen har imidlertid noen ekstra utfordringer det ble snakket lite om – hvordan er det mulig å gjennomføre praktisk opplæring når elevene ikke kan komme på skolens verksteder?

I løpet av 2018–19 ble det utviklet undervisning for elever som tar arbeidslivsfag på 9. trinn på ungdomsskolen. Som en del av dette opplegget fikk elevene ved ungdomsskolen anledning til å prøve CNC-fres og 3D-printer ved en nærliggende videregående skole. Påfølgende intervjuer og spørreundersøkelser viste at dette ga mersmak blant elevene, og det ble besluttet at elevene skulle følges opp på 10. trinn med et utvidet tilbud.

– Vi tror den eneste muligheten for et landsdekkende opplæringstilbud tilpasset lokalt næringsliv er å oppgi tanken om at vg2-programfagene skal være strengt adskilt,, og heller åpne mulighetene for en slags vekslingsmodell der alle elevenes yrkesønsker kan gjennomføres i en og samme vg2-klasse.

Fire av ti bergensungdommer som begynte på yrkesfag i 2014, hadde ikke fullført videregående etter fire skoleår. Den viktigste forklaringen på manglende fullføring er for dårlig kunnskapsgrunnlag fra grunnskolen. Hva kan skolene gjøre?

Endeleg er det yrkesfaglærarane sin tur. Yrkesfaglærarløftet (YFL) skal bidra til å heva kompetansen til yrkesfaglærarane. Ikkje berre for dei som deltek på vidareutdanningstilboda, men også for dei andre lærarane på skulen. Korleis er dette mogleg å få til?

Formidlingen av entreprenørskap har økt sterkt de siste årene. Utvikling og innføring av entreprenørskapspolitikk er blant annet gitt en sentral plass i EUs oppfølgning av Lisboaprosessen. Denne studien tar utgangspunkt i at lærerens klasseledelse er av betydning for entreprenørielle prosesser.

Selv om andelen fellesfag har økt i forhold til programfagene, er det vanskelig å si om elevene  opplever mer eller mindre teoretisk undervisning i klasserom enn tidligere.