Alle artikler

Ny forskning viser hvorfor dekontekstualisert språk - språk som går utover “her-og-nå” - kan bidra til et rikere språkmiljø for barn.

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av fordelane ved å nytte «lekbasert læring» i småtrinna i skulen.

En ny studie avdekker at barnevernets akutte plasseringer av barn, legitimert med nulltoleranse mot vold, kan være mer skadelig enn hjelpsom.

Norske musikklærere synes det er utfordrende, og forbundet med stor risiko, å undervise om kjønn og seksualitet i klasserommet.

Å være ung og vakker kan være risikabelt. De peneste i ungdomsflokken drikker og fester mer, og tar oftere valg som kan gi dem problemer som voksne.

Kunst- og kulturopplevelser i skolen i regi av eksterne er ikke nødvendigvis i tråd med læreplanen. Et eget forskningsprosjekt har sett på hvordan læreren kan bli en brobygger mellom kunsten og elevene, så opplevelsene kan brukes som verktøy for å lære.

Mange samar, kvener og skogfinnar opplever ei sorg over å ikkje meistra språket som knyter dei til sitt eige folk. Fleire prøver no å ta språket sitt tilbake.

Barnehagelærere med masterutdanning blir faglig trygge og ser ting på nye måter, viser et forskningsprosjekt. Men er barnehagene rigget for å få utbytte av kompetansen deres?

Læreplanen i norsk sier lite om hvilke kunnskaper elevene skal få. På sitt beste gir det stort pedagogisk handlingsrom for lærerne, på sitt verste kan det gi mange ulike norskfag, ifølge forsker.

Det er viktig å klare å finne vegen. Kva for kart barn blir introduserte for fyrst i livet, har mykje å seie.

Klimaendringer skader barns skoleresultater verden over, viser UiO-forskere i en ny studie i tidsskriftet Nature Climate Change.

Det er både fordeler og ulemper ved det, ifølge en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Samtidig peker forskerne på spesielt én ting som må på plass først.

Norske jenter trives i stor grad på skolen, mens guttene har en markant dårligere opplevelse av skolemiljøet. Et av problemene er at guttene opplever skolen som urettferdig.

Hva skjer når ungdom er involvert i forskningsprosessen? Ny rapport viser at medforskning kan gi ungdom en stemme der de tidligere ikke har blitt hørt.

Gutter i videregående skole trener for å være sunne og attraktive, men også for å vise omverdenen at de er smarte og disiplinerte. Personlig identitet har blitt en viktig motivasjon for å holde seg i form, mener forskere.

Nylig ble et blått skilt avduket på fasaden av en bygård på St. Hanshaugen i Oslo. Forbipasserende kan nå lære om forskeren Helga Eng som bodde her på starten av 1900-tallet.

Forskerne finner ingen bevis for at bruk av sosiale medier påvirker sosiale ferdigheter negativt, men barn med sosial angst kan være sårbare.

Til høsten er det mange 1-2-åringer som skal starte i barnehagen for aller første gang. Hvordan kan barnehagen legge til rette for at tilvenningen skal bli trygg og god? Og hvorfor er det så viktig at disse små barna får en best mulig start?

På tross av utrettelig innsats av enhetsskolen, slet Siv Sæterns datter med ensomhet og skolevegring. Spesialskolen ble redningen, både for foreldrene og barnet.

– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med læreren, sier stipendiat Ella Bjerga Pettersen som undersøker elevers engasjement i sin doktorgrad.