Tema: Naturfag

En fersk internasjonal undersøkelse viser at norske ungdomsskoleelever har mye lavere kompetanse i naturfag enn elevene i våre nordiske naboland. På 9. trinn ligger vi ett år bak Sverige og faktisk to år bak Finland, fremhever forskerne bak den norske delen av undersøkelsen.

I et helt nytt undervisningsopplegg skal elever i videregående skole utvikle plattformer som kan samle inn havdata som saltinnhold, temperatur, bølger, vindforhold. Data som elvene samler inn skal brukes i forskning hos SINTEF og NTNU.

Det var én av tingene ungdomsskoleelevene lurte på da de fikk møte forskere fra UiT og Framsenteret for å lære om forskning på plastforsøpling av havet.

– Vi har kunnskap om hva som skaper klimaendringer og vi vet hva vi må gjøre for å løse en del av problemene. Likevel skjer det ikke nok, forteller Alfredo Jornet Gil. Hvordan kan skolen legge til rette for et mer bærekraftig samfunn?

Kjenner du de norske artene albusnegl, fossekall og hestehov? Det gjorde ikke studentene på barnehagelærer-studiet.

Med et enkelt og foldbart mikroskop har Sheri Bastien fått barn og unge i fattige land engasjert i hvordan bakterier og virus sprer seg, og i å forstå betydningen av å vaske hender. Det kan redde mange liv.

Uten overføring av tradisjonskunnskap kan nenetsisk reindrift være historie. Det russiske skolesystemet bidrar ikke til kulturens overlevelse og utvikling, viser doktorgradsavhandling.

Barn og unge er mindre fysisk aktive enn før. Forskere fra NMBU har studert hvordan uteområdene i norske skoler og barnehager kan bidra til å motvirke den stadig økende inaktiviteten, og skape god helse og trivsel. Det har resultert i oppdaterte anbefalinger for uteområdenes innhold og størrelse.

Gjennom friluftsterapi får ungdommer et pusterom fra en kaotisk hverdag med stadig høyere krav til prestasjoner og selvfremstilling. Den positive effekten er fortsatt til stede ett år etter.