Spesialundervisning

Mandag presenterte Stoltenbergutvalget 63 forslag til tiltak mot kjønnsforskjeller i skole og høyere utdanning. Forskjellene handler om gutters modning, men også om motivasjon, sier forskere.

Elever som ble tatt ut fra ordinær undervisning i videregående skole, fikk det vanskeligere i voksenlivet, viser forskning.

Mens døve russiske barn går på spesialskoler som bruker håndalfabet, benytter døve norske barn tegnspråk på sin lokalskole.

I denne presentasjonen ser Pål Roland fra Læringsmiljøsenteret på ulike perspektiver knyttet til barn og unge med adferd som utfordrer.

Det er ikke bare forskjellene mellom jenter og gutter som er vesentlig for hvordan elever gjør det i skolen. Disse må vi snakke mer om, mener skoleforskere.

Det er for mye fokus på diagnoser og tester og for lite på miljø og sammenhenger, viser den første store gjennomgangen av sakkyndige vurderinger om behov for spesialundervisning i grunnskolen.

Spesialundervisningen i den norske grunnskolen er for dårlig.

- Skuffende lesing for elever med spesielle behov, skriver professor Ona Bø Wie og Monica Melby-Lervåg.

Korleis opplever foreldre til elevar med spesialundervisning samarbeidet med skulen, og korleis kan denne opplevinga forståast?

Elevmedvirkning danner et viktig fundament for selvbestemmelse, men både selvbestemmelse og elevmedvirkning er ofte mangelvare for elever med utviklingshemming. I denne artikkelen reflekteres det over hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan man ved hjelp av en undervisningsmodell kan fremme medvirkning og selvbestemmelse også for denne elevgruppen.

I europeisk sammenheng oppsto spesialpedagogisk praksis sist på 1700-tallet. Skandinaviske land kom snart etter. Norge var tidlig ute med statlig ansvar for opplæringen fra slutten av 1800-tallet. Fra 1960-årene ble det lagt til rette for en systematisk kompetanseutvikling, og i dag har Norge det desidert sterkeste spesialpedagogiske fagmiljøet i Norden. Denne artikkelen tar for seg sentrale trekk i framveksten av spesialpedagogisk kompetanseutvikling i Norge fram til i dag.

Forfatteren av denne artikkelen påpeker at det de siste årene har vært svært lite forskning og utviklingsarbeid når det gjelder elever med utviklingshemming. Her drøftes mulige årsaker til dette og en alternativ måte å forstå og iverksette undervisning på for denne gruppen elever.