– Må gjøre mer for ungdom i fattige familier

Rapporten påpeker at ungdomstiden er en tid der stress i familien og mangel på økonomiske ressurser, kan få negative konsekvenser for de unges psykiske og fysiske helse.

– Mye tidligere forskning og tiltak har fokusert på barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Vår gjennomgang viser at også ungdomstiden er en sårbar periode, sier seniorforsker Christer Hyggen ved NOVA på OsloMet.

– Derfor må politikerne styrke innsatsen mot denne gruppen.

Han står bak rapporten sammen med Ingar Brattbakk ved AFI og Elling Borgeraas ved SIFO. Den nye rapporten om barnefattigdom har samlet og systematisert norsk og internasjonal forskning som er relevant for norske forhold.

De har sett på følgene av å vokse opp i en familie med svak økonomi, og trekker spesielt frem ungdom som vokser opp i fattige familier.

Det er viktig å sette inn tiltak hvor ungdommen er. Det må lages gode og trygge møteplasser i nærmiljøet.

– Christer Hyggen

Dette kan barnefattigdom føre til

Forskerne peker på en rekke negative konsekvenser av å vokse opp i familier med svak økonomi:

• Foreldrene har begrenset mulighet til å investere i ting som er viktig for barns utvikling og sosial deltakelse. Det kan være at de ikke har råd til det de trenger av eksempel bøker, datamaskiner, og deltakeravgift i idrettslag.
• Mange vokser opp i en utrygg boligsituasjon på leiemarkedet, preget av dårlige boforhold, frykt for utkastelse og mye flytting.
• Det kan skape stress.
• Lav inntekt kan gjøre noe med samspillet i familien. Uforutsigbar inntekt og økonomiske bekymringer påvirker foreldrenes muligheter til å være gode foreldre.
• Økonomiske bekymringer kan også føre til at hushold splittes og at foreldrekonflikten blir så høy at foreldrene skiller seg.
• Lav inntekt har ofte en sammenheng med dårlig helse eller andre utfordringer hos foreldrene.
• Økt risiko for mobbing og utestengelse for barn i lavinntektsfamilier.
• For ungdom i Norge ser det særlig ut som en lav husholdsinntekt kan få negative konsekvenser på flere områder. Forskningen viser at en ungdomstid i lavinntektshushold kan virke negativt for helse, både fysisk og psykisk. Det kan få konsekvenser for skolepresentasjoner og kan påvirke overgang til arbeid og voksenroller.

Økt risiko for mobbing og utestengelse

Familiens inntekt får en større rolle når barna blir eldre. Ungdom sammenlikner seg gjerne med jevnaldrende og derfor oppleves det om en større belastning når man ikke kan være med på det de andre gjør.

Forskning tyder på at å vokse opp i fattige familier kan ha store konsekvenser for ungdom, blant annet økt risiko for mobbing og utestengelse.

– Det er viktig å sette inn tiltak hvor ungdommen er. Det må lages gode og trygge møteplasser i nærmiljøet, sier Hyggen.

Forskningen viser nemlig at nabolag kan påvirke konsekvenser – både positivt og negativt.

Fører til økt stress

Det er en vekst i antall barn og unge som vokser opp i familier med lavinntekt eller vedvarende lavinntekt. 10,3 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, mot 10 prosent året før.

• Rapporten peker på en rekke faktorer som kan hjelpe barn i lavinntektsfamilier:
• Forskning tyder på et behov for økt innsats for å støtte tenåringer som vokser opp i fattige familier. Det finnes allerede omfattende politiske tiltak for å forebygge negative konsekvenser for barn som vokser opp i fattige familier, men det er mindre oppmerksomhet og innsats rettet mot ungdom.
• Det holder ikke å bare fokusere på barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier. Oppmerksomheten må også rettes mot barn og unge som vokser opp i familier med ustabil inntekt. En ustabil inntekt kan føre til økt bekymring, stress i familien og manglende forutsigbarhet. Det kan også få negative konsekvenser for mental helse.
• Familien må stå sentralt i innsatsene for å redusere negative konsekvenser av oppvekst i lavinntekt. Dette krever helhetlig innsats.
• Ungdom bør også få hjelp til selv å håndtere stress og utfordringer de opplever når familien sliter økonomisk.

Ulikhetene stiger også i Norge

Kunnskapsoppsummeringen viser også at konsekvensene av å vokse opp i lavinntektsfamilier er mindre alvorlige i Norge enn andre steder i verden.

– Sammenhengen mellom det å vokse opp i lavinntektsfamilier og dårlige levekår, er sterkere i USA og andre land i Europa enn i Norge, sier Hyggen.

Norge kommer også bedre ut enn de andre nordiske landene.

– Dette betyr nok at mye av det som gjøres i politikken i Norge på mange måter fungerer godt. Det betyr også at mye av det som gjøres overfor barnefamilier direkte gjennom skoler og helse- og velferdstilbud, allerede har en positiv effekt.