Sakprosa i skolen - Eksempler på undervisningsopplegg

Gode skrivekunnskaper er inngangsporten til fullverdig samfunnsdeltakelse, noe Kristian, 9 år, illustrerer betydningen av gjennom et brev han skriver til klassekameratene sine ¹:

Til klase 3a Fra Kristian
I mangen år har vi forurenset. Vi har sent gasser opp i atmosferen. Dette ødeleger ozonlaget. Da slipper farlige solstråler ned på jorda. Menneskene får kreft av disse solstrålene. Av gasene får vi ågså drivhusefekt. Da blir det altfår varmt på jora. ER DET NOEN SOM HAR LYST TIL Å BRUKE FRIMINUTTENE TIL Å REDDE VERDEN. Ja eler nei

Teksten demonstrerer at Kristian allerede behersker grunnleggende trekk ved sakprosaskriving. Både skrivekompetansen og sjangerforståelsen er godt utviklet samtidig som potensialet for videreutvikling er stort. God og funksjonell sakprosa dreier seg om å ha en bevissthet om hva en vil si, hvem en selv er som avsender og hvem som er mottakere. Å beherske sakprosaspråket innebærer å kunne sette seg selv til side for å la saken selv tre fram, slik Kristian gjør her.

Figur 1

Som veiledere i elevenes skriveprosesser er det lærernes oppgave å bidra til å styrke og utvikle elevenes evne til å uttrykke seg innenfor det brede sjangerrepertoaret som sakprosaen tilbyr. Elevene trenger kompetanse i å skrive godt innenfor de ulike fagkulturene med sine sjangerkrav og normer (Hertzberg 2006). Følger vi prinsippene i retorisk skrivepedagogikk, må elevene, uansett fag, få møte gode forbilder for egen skriving (Bakken, 2010). En prosessorientert skrivepedagogikk legger vekt på strukturerte arbeidsformer med fokus på at tekster blir til over tid og at veiledning er viktig underveis (Dysthe 1993). Eksemplene som følger viser hvordan læreren kan bruke modelltekster og tilrettelegge for veiledning i elevenes skriveprosesser. Først skal vi se nærmere på en av skolens mest brukte sakprosasjangrer, oppgavesvaret.

Hva er et godt oppgavesvar?

En stor del av elevenes skriving dreier seg om å svare på oppgaver i ulike fag. Men hva er et godt oppgavesvar, og hva skiller et godkjent svar fra en godt besvart oppgave? Det er ikke alltid kunnskap det skorter på når elever skriver dårlige svar, det kan rett og slett være manglende kompetanse i å skrive og usikkerhet i forhold til skolens skjulte forventninger. For å gi elevene bedre mulighet for å svare godt på oppgaver, må lærernes implisitte vurderingskompetanse bli formulert og videreført til elevene på en forståelig måte. Et godt svar må være korrekt og presist formulert. I tillegg bør det være utfyllende og inneholde relevante opplysninger.² Kriteriene vil framkomme på forskjellige måter i ulike fag og etter hvilke oppgaver som gis. Skal elevene få et forhold til hva dette innebærer, trenger de eksempler som viser ulik grad av måloppnåelse.

Modelltekster som utgangspunkt

Hvordan kan elever lære seg å skrive godt om saker som opptar dem? En forutsetning for et godt innlegg eller en god artikkel er at elevene har kunnskap om saken. Ofte lar vi elever ta utgangspunkt i noe vi som lærere mener er interessant, og så ber vi dem diskutere dette. Det er imidlertid ikke lett å finne argumenter for og mot noe vi verken synes er interessant eller har særlig innsikt i. I tråd med prinsippene i retorisk skrivepedagogikk kan lærerne hjelpe elevene med å skaffe fram kunnskapsgrunnlag for skriving. Veien til utvikling av skrivekompetanse går gjennom å lese og imitere modelltekster, og ved å lære teknikker og virkemidler som gir teksten gjennomslag. En retorisk analyse er noe annet enn den formen for tekstanalyse som har vært vanlig i skolen. Vi analyserer ikke tekster primært for å finne en dypere mening eller for å kritisere tekstene, men for å avdekke og kvalitetsvurdere forfatternes skriveteknikker slik at vi kan anvende dette i egen skriving.

En tekst om fordommer

Som eksempel på modelltekst har vi valgt «Kvardagsfordommar» av Erling Lae. (Kleiveland og Kalleberg, 2010 ³). Undervisningsopplegget som følger, er delt inn i en innledende idéfase, en førlesingsfase, en lesefase og selve skrivefasen.

Forslag til innledende oppgaver:

• Skriv ned én eller flere ting som irriterer deg.
• Nevn én eller flere kjente personer som du mener har gjort noe spesielt bra eller spesielt dårlig. Forklar hva det er du reagerer på. Skriv kort om dette.
• Tenk over om det er noe som du mener er enten urettferdig eller positivt i ditt nærmiljø, i Norge eller i verden. Skriv det ned.

Eksempel på modelltekst, dette er de første avsnittene i Erling Laes tekst «kvardagsfordommar»:

Førlesingsfasen. Før elevene får teksten, forteller læreren at den handler om fordommer, uten å røpe tittelen. Deretter får elevene noen få minutter til å notere hva de legger i begrepet fordommer. Elevenes notater oppsummeres i plenum. Hvor viktig det er å ha kunnskap om forfatteren av en tekst, varierer med funksjon og formål med teksten. I dette tilfellet kan det være nødvendig å gi elevene noe bakgrunnsinformasjon både om forfatteren og om tekstens opprinnelige kontekst. Vi kan ikke gå ut fra at alle elevene vet hvem Erling Lae er, men forkunnskaper og eventuelle fordommer om forfatteren er ett av virkemidlene han selv bruker i teksten.

Bakgrunnsinformasjon kan for eksempel presenteres som lenkespørsmål til elevene. Når vi bruker lenkespørsmål, forbereder læreren en lenke av spørsmål og svar som deles ut i tilfeldig rekkefølge blant elevene. Hvert ledd i lenken (en lapp til hver elev) begynner med et svar, og ender opp i et spørsmål. Elevene må konsentrere seg om å lytte til spørsmålene for å komme inn med sitt svar i riktig rekkefølge. Metoden egner seg godt som et alternativ til at læreren forteller eller at elevene finner fram til all informasjon selv. En lenkerekke kan se ut som vist i figur 2.

Lesefasen. I denne delen skal elevene undersøke hva teksten handler om og undersøke den som tekst. Skal teksten fungere som forbilde for elevenes skriving, er det viktig at de klarer å identifisere virkemidler forfatteren har brukt. Til dette trenger de veiledning fra læreren. Avhengig av elevenes kompetanse kan jakten på virkemidler foregå ved at elevene selv finner dem, eller ved at læreren peker ut noen i samtale om teksten. Hvilke virkemidler bruker forfatteren som gjør teksten god? Når elevene har fått utlevert teksten, kan de stoppe opp ved tittelen: Kvardagsfordommar. Tittelen er i seg selv et brudd med de forventninger vi har til forfatteren og til Aftenposten, som teksten er publisert i. Det kan ligge mye informasjon i en tittel, noe elevene også bør legge vekt på i egne tekster. Erling Lae innleder med å skrive at vi finner fordommer over alt, noe han selv påpeker ved å skrive på nynorsk.

Skrivefasen. Etter at elevene har vurdert og diskutert modellteksten, kan vi sette elevene i gang med skriveøvelser. Dette kan dreie seg om korte tankestrømtekster om fordommer, eller andre oppgaver læreren eller elevene har formulert. Igangsettingsteknikker som å la elevene skrive uten stopp i 5–10 minutter kan fungere godt i denne fasen. Elevene leser deretter egne utkast høyt, uten at de blir kommentert.

Formålet er at eleven skal høre at samme oppgave kan løses på ulike måter, slik at de har et variert repertoar å hente ideer fra når de skal skrive. Når elevene skal i gang med å skrive egne diskusjonsinnlegg, finner de fram notatene fra de innledende oppgavene og bestemmer seg for tema. De formulerer et hovedsynspunkt og lager en oversikt over relevante støtteargumenter og eventuelle motargumenter til hovedsynspunktet. Ofte er det lurt å sette opp argumentene i en tabell. Når elevene har en oversikt over argumentene, er neste skritt å tenke igjennom om de har eksempler som kan knyttes til disse. Kan enkelte argumenter erstattes av eksempler som taler for seg selv, slik Erling Lae gjør i sin artikkel? Med et godt utvalg argumenter og eksempler kan elevene ta stilling til retoriske virkemidler. De skal kle argumentene i ord. Hvordan kan teksten appellere til leseren? Skal den være morsom, ironisk, saklig, objektiv, subjektiv, provoserende? Vil de overbevise ved hjelp av å belære eller undervise, ved å behage eller vekke tillit, eller ved å berøre og bevege? Den klassiske retorikken påpeker at alle virkemidler skal brukes i muntlig tale, men dette er også en god rettesnor for skriftlige tekster. Elevene bør i tillegg se for seg modellesere for teksten de skriver, vurdere mottakerperspektivet og på hvilke måter og i hvilke kanaler teksten kan bli publisert.

En tekst om befolkningstilvekst

Et annet eksempel er hentet fra samfunnskunnskap på 9. trinn der målet var at elevene skulle kunne reflekterte over utfordringer knyttet til befolkningsvekst. Elevene skulle vise at de kunne lese og bruke ulike kilder og anvende faguttrykk og begreper knyttet til temaet. I tillegg til læreboka brukte lærerne en rapport utarbeidet av Oslo og Akershus fylkeskommune, samt avisartikler som hadde tatt utgangspunkt i den samme rapporten. Elevenes oppgave besto i å ta i bruk samme kilde som avisene hadde brukt, og skrive egne tekster om hvordan samfunnet kan løse utfordringer knyttet til befolkningsvekst. I lesefasen ble modelltekstene vurdert og snakket om i fellesskap. I skrivefasen fikk elevene velge mellom to oppgaver, der den første legger opp til en objektiv skrivemåte, mens den andre åpner for en mer subjektiv tilnærming. Oppgavene var som følger:

1.  I Befolkningsframskriving for Akershus og Oslo beregnes befolkningen i Oslo å øke fra 575 475 personer (2008) til 768 000 personer i 2030. Det ventes en vekst i alle byområder. Den største veksten er ventet å være i gruppen over 67 år. Befolkningen i skolepliktig alder ser ut til å vokse med omlag 41 %. Skriv en artikkel der du tar for deg noen av de utfordringene Oslo står overfor i årene fram til 2030.
   
   
2. Tenk deg at du blir født i Oslo i 2046 og fyller 14 år i 2060. I et brev fra framtida skal du prøve å fortelle ungdom i 2012 hvordan livet ditt er som 14-åring i 2060. Hvordan ser en vanlig dag ut, hvilke interesser har du, hvordan bor du, hvordan er skoledagen din og hva tenker du om framtida? Det har helt sikkert skjedd mye innen teknologi og samfunn, men det er viktig at du prøver å framstille 2060 på en troverdig måte.

Å arbeide med tekst over tid

Å undervise i sakprosa og sakprosaskriving handler både om å undervise i tekstkultur og om å lære elevene å delta i og skape tekstkultur. Elevene trenger redskaper og kunnskaper om sjangrer og skrivemåter, og de trenger verktøy og virkemidler slik at de selv kan skrive god og funksjonell sakprosa. Ved å nærlese autentiske tekster, slik vi har gitt eksempler på her, kan lærere og elever gå på jakt etter retoriske grep som kan gi modeller for egen skriving. Å arbeide med tekster over tid og stadig forbedre dem under kyndig veiledning gir elevene mulighet for å utvikle god skrivekompetanse. Det ligger sannsynligvis mer læring i å utvikle tre gjennomarbeidede tekster framfor å skrive og levere ti overflatiske besvarelser uten særlig støtte underveis i skriveprosessen.