Skriving i yrkesfaglige utdanningsprogrammer
Det skrives mye i yrkesfagene, og først og fremst for at elevene skal tilegne seg kunnskapsstoffet i faget.
Yrkesfaglærerne ser det ikke som sin oppgave å rette elevenes språk og utvikle deres skriveferdigheter.
Det viser doktorgradsarbeidet til førstelektor Ellen Beate Hellne-Halvorsen ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning.
Hun har undersøkt yrkesfaglæreres og norsklæreres arbeid med skriving ved to ulike skoler i utdanningsprogrammene Helse og omsorg, Teknikk og industriell produksjon og Design og håndverk.
Dette er den første større undersøkelsen av skriving i yrkesfag i Norge, og Hellne-Halvorsen har disputert ved Universitetet i Oslo.
Argumenterer faglig
– Lærerne i studien uttaler at skriving brukes for at elevene skal lære faget sitt, sier Hellne-Halvorsen. – Det handler om fagterminologi og bruk av fagbegreper. Men lærerne krever også at elevene argumenterer faglig. Å utdype, begrunne, reflektere, gi eksempler og forklare er gjennomgående tilbakemeldinger fra lærerne i elevenes skriftlige arbeider.
Et annet kjennetegn som utmerker seg ved lærernes skrivearbeid i fagene er at de praktiserer strukturert skriving i form av skjemaer og skrivemønstre. Det er særlig på Teknikk og industriell produksjon og Design og håndverk at yrkesfaglærernes skrivepraksis knyttes til elevenes praktiske arbeid, i form av refleksjonsskriving til planlagte eller gjennomførte sekvenser av praktisk arbeid fra skolens verksted.
– Alle yrkesfaglærerne mener at det å kunne skrive godt i et yrke er viktig. Det gir yrkesstolthet å kunne skrive, sier de, og det er nødvendig med tanke på framtidige kunder, klienter og pasienter. Doktorgradsarbeidet viser likevel at yrkesfaglærerne ikke retter skrivearbeidet mot elevenes framtidige yrkesliv. Derimot knyttes skriving til fagene i skoledelen av opplæringen.
Et tekstbasert samfunn
Mange elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer har relativt store skriveutfordringer. Skoledelen av fag- og yrkesopplæringen kan være siste mulighet for elevene til å få veiledning på sine skriveferdigheter.
– Når yrkesfaglærerne ikke vektlegger dette arbeidet i sine fag, kan det innebære å gjøre elevene en bjørnetjeneste, sier Hellne-Halvorsen. – I et samfunn som blir mer og mer tekstbasert, kan de som ikke mestrer skriving, møte store utfordringer.
– Fag- og yrkesopplæringen utdanner elever direkte til et arbeidsliv. Derfor er det viktig at vi drøfter hva yrkeskompetansen skal bestå av. Blant annet bør skriving, lesing og IKT-mestring være vesentlige integrerte elementer i yrkeskompetansen. –I denne sammenheng har lærerutdannere et særlig ansvar. Dette dekkes også i Kunnskapsløftets grunnleggende ferdigheter. Det handler om skriving på fagenes premisser.
Flere av yrkesfaglærerne i undersøkelsen sier selv at vegringen for å rette på elevenes skriveferdigheter kan ha sammenheng med egen skrivekompetanse og fagbakgrunn.
Norsklærerne retter
Å utvikle elevenes skriveferdigheter er overlatt til norsklærerne. Når det gjelder spørsmålet om yrkesretting, finner norsklærerne dette problematisk. Stort pensum, mange klasser og tidspress er noen av forklaringene.
I tillegg viser doktorgradsarbeidet at yrkesretting er vanskelig med breddekursene som kan omfatte utdanning til så mange som 50 yrker. Likevel forsøker norsklærerne å rette skrivearbeidet mot temaer med relevans for yrkesfagene i skoledelen av opplæringen.
–Det blir ikke lett å yrkesrette norsken, når det er så mange ulike yrker representert, sier Hellne-Halvorsen. – Dette kan derimot lettere realiseres av yrkesfaglærerne, som kanskje også i større grad kan motivere elevene for skriving når det knyttes mer direkte til yrkesfaget og elevenes framtidige yrkesliv. Slike perspektiver ligger imidlertid utenfor avhandlingens forskningsområde.
Skriving i yrkesfaglige utdanningsprogrammer og implementering av grunnleggende ferdigheter, forutsetter samarbeid mellom fellesfaglærere og yrkesfaglærere.
Hellne-Halvorsen finner at et slikt samarbeid er så å si helt fraværende blant sine informanter.
– Derimot ønsker alle et slikt samarbeid, sier hun. – Dersom det en sjelden gang skjer et samarbeid om skriving, realiseres det ofte på yrkesfaglærernes premisser der norsklærerne blir trukket inn i arbeidet i sluttfasen og for å rette elevtekstene. Dette finner norsklærerne lite tilfredsstillende og ønsker å være med i hele skriveprosessen.
En sentral forklaring på svakt samarbeid på tvers av fag, synes ifølge informantene i undersøkelsen, å ligge på skolens ledelse. De synes å være samstemmige om at skoleledere må tematisere tverrfaglig samarbeid om skriving og grunnleggende ferdigheter.
Hellne-Halvorsen underviser i norsk ved yrkesfaglærerutdanningen. – I et mulig framtidig forskningsarbeid kan det være spennende å undersøke både hvordan yrkesfaglærerstudenter og yrkesfaglærerutdannere arbeider med skriving, sier Hellne-Halvorsen.