Støttegrupper mot skolemobbing

Mobbing er et alvorlig problem som kan få konsekvenser for barns helse og livskvalitet. Skolen har plikt til å arbeide aktivt for elevenes rett til et godt psykososialt miljø¹, og mange antimobbeprogram er blitt forsøkt. En systematisk oversiktsartikkel med data fra mange antimobbeprogram viste at de mest effektive intervensjonene var de som var skolebaserte, intensive og som involverte elever, lærere og som det tverrfaglige teamet på skolenivå og individnivå (Farrington & Ttofi, 2009). Tradisjonelle skolebaserte antimobbeprogram er oftest problemfokusert. Et alternativ er å være løsningsfokusert gjennom å tilby støttegrupper til barn som har vært utsatt for mobbing. Den løsningsfokuserte tilnærmingen retter oppmerksomheten mot ønsket atferd, som det å ha det godt på skolen og ha venner. En metode for å styrke elevene på individnivå er støttegrupper mot mobbing (Young 2009).

Støttegrupper basert på Løft

Løsningsfokuserte (Løft) samtaler er et samtaleverktøy hvor man legger vekt på løsninger og muligheter (DeJong & Berg 2002). Den engelske læreren Sue Young har utviklet en egen metode basert på Løft (Young & Holdorf 2003, Young 2009). Støttegrupper mot mobbing retter oppmerksomheten mot det som kan styrke og beskytte den som har vært utsatt for mobbing, man fokuserer på den ønskede framtiden. Støttegrupper kan representere et fristed der den mobbede eleven kan få luftet sine følelser og få hjelp og støtte (Young 2009).

Elever som er mobbet og som ønsker å ha en støttegruppe, kan få tilbud om en individuell samtale der de blir forklart hva støttegrupper innebærer, og at de selv velger ut elever (ca. 5–7 personer) som de ønsker å ha med i en støttegruppe. De foreslåtte elevene blir så kontaktet og spurt individuelt om de kan tenke seg å delta i en slik støttegruppe for sammen med helsesøster eller lærer å hjelpe en elev til å få det bedre på skolen. Dette for å presisere at det er de voksnes ansvar å forebygge mobbing i skolen.

Selve mobbingen er ikke det man snakker om, men tiltak for at den utsatte eleven skal ha en bedre skolehverdag. Det viktige er å vekke empati for hvordan andre kan oppleve skolehverdagen ved å spørre om de husker en dag da de selv ikke hadde det så greit på skolen, hva som skjedde da og hvilken hjelp de ønsket. Dersom de foreslåtte elevene sier ja til å være med i støttegruppen, så samles de ukentlig hos helsesøster eller lærer der de kommer med forslag til hva de kan bidra med for at den utsatte eleven skal få det bedre. Forslagene skrives ned og kommenteres positivt. Aktuelle forslag kan være å leke sammen i friminuttet eller å gå sammen til skolen.

Det er viktig at elevene selv kommer med forslag til hva de kan bidra med. I samtalene er det viktig å skape et åpent og støttende miljø med dialog og aktiv lytting, gi realistisk ros og oppmuntring og legge merke til det som fungerer bra og oppsummere med tilbakemeldinger på det elevene har sagt.

Deretter arrangeres jevnlige møter med den eleven som har vært utsatt for mobbing og støttegruppen for å høre hvordan det utvikler seg. Disse møtene (både individuelle og med støttegruppen) gjentas ukentlig helt til mobbingen er opphørt. Det er viktig å presisere at det kan være utfordrende å være med i støttegruppen og at de kan ta kontakt med lærer eller helsesøster dersom de opplever problemer med å være støtte.

Det er få kvalitative studier på skolebarns opplevelser av mobbing og hva som kan være til hjelp (Kvarme et al 2010, Thornberg 2010). En tidligere kvalitativ studie viste at skolebarna følte seg ekskludert og ønsket mer hjelp til å bli inkludert og å få venner i skolen (Kvarme et al 2010). Det er behov for mer forskning på skolebarns erfaring med støttegrupper mot mobbing.

Studien

Målet med denne studien var å utforske hvordan elever som har vært mobbet, erfarer støttegrupper mot mobbing og hvordan de som deltar i støttegruppene, erfarer å delta i slike grupper.

Dette var en kvalitativ studie basert på Kvales (2007) retningslinjer for kvalitativ forskning. Utvalget var skolebarn i alderen 12–13 år, 18 jenter og én gutt. Deltagerne meldte seg selv etter informasjon i klassen ved to skoler på Østlandet fra 2011 til 2012. Tre av jentene hadde vært utsatt for mobbing og ønsket å ha en støttegruppe, de andre var elever som de mobbede elevene valgte ut som støttegruppe.

Etter at mobbingen opphørte, ble det foretatt individuelle intervjuer av den som har vært utsatt for mobbing og gruppeintervjuer av støttegruppene. De individuelle intervjuene ble gjennomført rett etter at støttegruppetiltaket var over og tre måneder senere. Intervjuet av støttegruppen besto av fokusgruppeintervjuer som ble foretatt en gang rett etter at støttegruppetiltaket var avsluttet. En intervjuguide ble benyttet, og samtalene ble tatt opp på lydbånd, transkribert og kodet.

Etiske overveielser

Etikk er sentralt i alt forskningsarbeid. Skriftlig og informert samtykke fra deltagerne og deres foresatte og godkjenning av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) ble innhentet før studien ble gjennomført.

Erfaringer fra elevene som ble mobbet

Resultatene fra de individuelle intervjuene presenteres først, deretter resultatene fra fokusgruppeintervjuene med støttegruppene. Mobbingen stoppet etter at den mobbede eleven hadde fått hjelp fra støttegruppen, og dette varte fortsatt da vi igjen tok kontakt med gruppene tre måneder etter at gruppene var avsluttet. Tre hovedtema var identifisert i analysen i de individuelle intervjuene: Fra frykt til trygghet, fra isolasjon til vennskap og fra å være usynlig til å bli synlig (Kvarme et al 2013).

Fra frykt til trygghet

Funnene fra denne studien viste at situasjonen endret seg til det positive for dem som hadde vært utsatt for mobbing, for eksempel fra at de tidligere hadde vært redde til at de nå følte seg trygge. En jente forklarte hvordan livet tidligere var fylt av frykt, og hvordan hun måtte være hjemme hele tiden dersom det ikke var voksne som kunne passe på henne når hun gikk ut. Etter at hun fikk hjelp, opplevde hun en stor forbedring:

Det er mye bedre nå. Det er forskjellig fra før, nå har alt det vonde blitt borte. Jeg føler en stor lettelse fordi helsesøster på skolen, læreren min og til og med politiet har hjulpet meg.

Dette viser hvor viktig det er med tverrfaglig samarbeid for å bekjempe mobbing. I dette tilfellet hadde mobbingen blitt så alvorlig at politiet måtte koples inn for å få slutt på det.

Fra isolasjon til vennskap

Respondentene fortalte at situasjonen deres hadde endret seg fra å være ekskludert og isolert til å bli inkludert og å få venner. De snakket om at de tidligere hadde vært ensomme og avvist av klassekameratene før de fikk hjelp av støttegruppen. En jente sa:

Når jeg er alene, så kommer de til meg. De ser om jeg trenger noe og hjelper meg, selv om jeg ikke spør dem. På en måte så vet dem når jeg trenger hjelp, og så hjelper de meg med en gang. En av dem er særlig hjelpsom. Så jeg pleier å være sammen med henne når de andre ikke vil være sammen med meg.

Å være inkludert og ha venner påvirket skolearbeidet deres. En jente fortalte at hun nå klarte å konsentrere seg slik at skolearbeidet hennes gikk bedre. Et annet eksempel på det å gå fra isolasjon til vennskap, var at de nå hadde noen å være sammen med i friminuttet, noe de ikke hadde hatt tidligere.

Fra å være usynlig til å bli synlig

Et annet tema som de nevnte, var at de følte at de ble mer synlige etter at de fikk hjelp fra støttegruppen. Tidligere hadde de følt seg usynlige og var redd for å si meningene sine. Et eksempel på dette er:

Nå tør jeg å stå opp for meg selv fordi jeg får støtte, og da klarer jeg å si til dem: «Ikke gjør det, jeg liker det ikke»!

Et annet eksempel var en jente som fortalte at når hun var sammen med venner, så følte hun at hun ble mer synlig og betydningsfull, og da var det lettere å si det hun mente.

Erfaringer fra elevene i støttegruppene

Støttegruppen mente det var veldig meningsfullt å hjelpe de som hadde vært mobbet, selv om det førte til konflikter og problemer med noen i klassen. De følte seg utvalgt og at de gjorde en viktig jobb, noe som bidro til å styrke deres selvtillit.

Positive erfaringer med å delta i støttegruppen

Hovedtemaene som støttegruppen diskuterte, var de positive følelsene de fikk gjennom sin nye rolle. De snakket om at de bidro til vennskap, tillit, sosial inkludering og at den som hadde vært mobbet, hadde fått noen de kunne stole på.

En fra støttegruppen sa:

Jeg tenker at vi har gjort en god jobb for henne. Vi er sammen med henne og hjelper henne dersom noen er ekle eller slemme mot henne. Da vet hun at vi vil støtte henne.

De som deltok i støttegruppen, fortalte at de så nye sider ved mobbeofferet, slik en gutt sa:

Etter at jeg har blitt med i denne støttegruppa så har jeg blitt bedre kjent med henne og blitt vennen hennes. Da oppdaget jeg at hun er en hyggelig person.

Et eksempel på hva de gjorde for å inkludere henne:

Jeg spurte henne om å bli med meg i en spillgruppe på internett, fordi jeg hørte hun sa at hun hadde ingen å snakke med på nettet og at hun pleide å bli nettmobbet og kalt stygge ting på nettet, men nå følte hun seg ikke ensom mere.

Omsorg og trygghet

Noen andre tema som støttegruppen diskuterte, var omsorg, trygghet, engasjement og håp. En jente fortalte at hun var ekskludert av de andre i klassen, særlig jentene. Hun sa at de skulle slutte å mobbe henne. Dette illustrerer motet til de som deltok i støttegruppen. Hun forklarte den positive forandringen med at hun nå hadde venner og følte seg tryggere enn før. Noe som bidro til at hun turte å snakke mer. Et annet funn var at støttegruppen ble mer etisk bevisst gjennom denne prosessen, de fokuserte mer på empati og reflekterte over hva som var rett og galt i situasjonene. En av dem sa:

Jeg føler at jeg gjør en veldig viktig jobb når jeg støtter noen. Jeg føler jeg hjelper dem slik at hverdagen deres blir lettere.

En fra støttegruppen sa at hun de nå støttet, hadde vært mobbet gjennom hele barneskoletiden og at hun hadde fortalt de andre i klassen at hun hadde vurdert selvmord.

Positive forandringer i klassen

Et annet interessant funn var at støttegruppen rapporterte positive forbedringer i klassemiljøet. De fortalte at alle i klassen var blitt bedre venner og ga færre negative kommentarer til hverandre. En fra gruppen beskrev forbedringer i læringsmiljøet:

Folk er mer vennlige i klassen nå. Før var det mer krangling og slåssing i klassen. Det er ikke så mye bråk i klassen nå, så det er lettere å lære nå.

Disse positive endringene i klassen kan forklares ut fra de positive rollemodellene som støttegruppen representerte for sine klassekamerater.

Utfordringer med å delta i støttegruppen

Støttegruppen fortalte også om problemer knyttet til det å være en støtte. De snakket om at de følte seg usikre i sin rolle, én uttrykte det slik:

Jeg var redd for å miste venner fordi jeg støttet den mobbede. De andre ble sinte på oss og slo oss når vi støttet henne.

En annen elev uttrykte seg slik:

For å være ærlig så pleide jeg ikke å støtte henne før, fordi jeg var redd for å bli involvert i hennes problemer. Men siden jeg har funnet ut hva denne støttegruppen har betydd for henne, og for meg så har ting endret seg.

Støttegruppen snakket om konflikter, mobbing, frykt for å bli upopulær og ekskludering fra de andre i klassen

En bedre skolehverdag

Hovedfunnene var at mobbingen opphørte etter at de som hadde vært utsatt for mobbing, fikk støttegruppen, og dette vedvarte i tre måneder etter at støttegruppetiltaket var avsluttet. Skolehverdagen endret seg til det positive, de følte seg tryggere, gladere, inkludert, mer synlige og de fikk venner. Støttegruppen følte at de gjorde en viktig og meningsfull jobb, selv om noen av dem nevnte utfordringer og usikkerhet knyttet til støtterollen.

De som hadde vært mobbet, sa at de hadde savnet en venn på skolen og var glad for at dette nå hadde ordnet seg. Våre erfaringer er i samsvar med det man har sett tidligere; tilsvarende støttegrupper har bidratt til å stoppe mobbingen i 47 av 50 tilfeller i skolen (Young 2009). Tidligere studier har dessuten vist at vennskap kan beskytte mot mobbing (Kendrick, Jutengren, & Stattin, 2012).

Forskning viser også at Løft-metoden har hatt god effekt overfor skolebarn med ulike atferdsproblemer (Gingerich & Peterson 2013).

Et interessant funn i vår studie var at støttegruppen opplevde det hovedsakelig positivt å være en støtte. De følte seg utvalgt og opplevde glede ved å hjelpe en annen elev. De nevnte også positive tilbakemeldinger fra lærere og foreldre og sa at miljøet i klassen var blitt bedre. Noe av endringen var at det ble «populært» å være snille med hverandre.

Samtidig ble det også rapportert om konflikter og problemer mellom gruppen og de andre i klassen. Derfor var det viktig at lærerne og helsesøster måtte følge dette tett opp med jevnlige samtaler med de involverte elever og foreldre. For å bekjempe mobbing er det viktig å sette inn tiltak både mot skolen, klassen og i tillegg individstyrkende tiltak som støttegrupper som kan bidra til at mobbeofferet kommer ut av offerrollen. Mobbing må bekjempes på ulike nivåer samtidig som man samarbeider på tvers av fag for å løse problemene (jf. oversiktsartikkel Farrington og Ttofi 2009).