Gjør det like bra med innvandrerbarn i klassen

I høstens valgkamp ble skolepolitikk nok en gang heftig diskutert. Frafallsandelen i Osloskolen er høy, og partiene strides om løsningene. En studie ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi gir nå ny kunnskap om hvordan innvandrerandelen ved skoler påvirker frafallet.

– Går du på en skole med mange innvandrerbarn, er det riktig at du har lavere sjanse for å fullføre videregående skole. Men dette ser ut til å henge sammen med andre ting enn andelen innvandrerbarn i seg selv, sier doktorgradsstipendiat Are Skeie Hermansen. 

I studien «The Impact of Immigrant Classmates on Educational Outcomes», publisert i tidsskriftet Social Forces, fant Hermansen og medforfatter Gunn Elisabeth Birkelund at etnisk norske barns sannsynlighet for å fullføre videregående skole var uforandret selv om andelen innvandrerbarn i klassen økte. For innvandrerbarna selv hadde økningen en svak positiv effekt.

Sammenliknet avgangskull, ikke skoler

I studien sammenliknet forskerne ulike års avgangskull innad på skoler og så hvordan andelen innvandrerbarn i kullet påvirket sannsynligheten for å fullføre videregående skole. Ved å sammenlikne kull innad på skoler, i stedet for mellom skoler, fikk de korrigert for andre faktorer som kan tenkes å påvirke prestasjonene.

– Slik kunne vi fjerne påvirkningen fra for eksempel skolekvalitet, lærerressurser og sosial status til foreldrene, sier Hermansen.

Hovedkonklusjonen fra studien var at den negative sammenhengen mellom innvandrerandel og sannsynligheten for å fullføre videregående skole, forsvant.

– For elever med norskfødte foreldre ser ikke andelen innvandrerbarn ut til å påvirke i det hele tatt. For elever med innvandrerforeldre ser effekten ut til å være svakt positiv. Disse har en noe høyere sannsynlighet for å fullføre videregående hvis andelen innvandrerbarn i klassen øker, sier Hermansen, som har brukt data fra ungdomsskoler over hele landet. 

– Vi vet fra andre studier at elever med innvandrerbakgrunn ofte er svært motiverte for skolegang. En mulig forklaring på våre funn er at høy utdanningsmotivasjon og lærevilje smitter mellom minoritetselever på disse skolene.

Mulige forskjeller mellom skoler

Trolig er det altså ikke høy innvandrerandel som hemmer elevenes resultater, men heller at høy innvandrerandel ofte korrelerer med andre faktorer som påvirker.

– Dette kan være forskjeller mellom skoler som ikke endres noe særlig over tid, for eksempel kvaliteten på lærerstaben. Man kan tenke seg at noen skoler har vanskelig for å rekruttere og holde på flinke lærere, og at dette har betydning for hvordan elevene presterer.

Funnene i studien stemmer godt overens med nyere forskning fra England, Nederland og USA, som også konkluderer med at andelen innvandrerelever har liten eller ingen betydning for hvordan barna gjør det på skolen.

Rykker forbi foreldrene på arbeidsmarkedet

Studien er del av en doktorgrad som ved hjelp av statistiske analyser av registerdata undersøker ulike sider ved integreringen av innvandrerbarn i Norge. Hovedformålet med doktorgraden har vært å undersøke hvordan barn av innvandrere klarer seg i utdanning og arbeidsliv.

Et annet viktig funn fra doktorgraden er at barn av innvandrere, eller barn som kom til Norge i ung alder, opplever solid oppadgående mobilitet sammenliknet med foreldrene. De har en noe lavere sysselsettingsgrad enn majoritetsbefolkningen, men de gjør det som oftest like bra eller bedre enn sine jevnaldrende med etnisk norske foreldre og liknende sosioøkonomiske ressurser.

Innvandrerbarna tar nå høyere utdanning i større grad enn resten av befolkningen, og slik kvalifiserer de seg til trygge og godt betalte jobber. Og jo yngre de er når de kommer, jo bedre klarer de seg.

– Man ser nå en utdanningsrevolusjon blant innvandrernes etterkommere som kan sammenliknes med det vi så i Norge da Lånekassen ble opprettet i 1947 og det plutselig ble mulig for mange å ta høyere utdanning. Det er ikke evnene, men mulighetene, som har hindret mange innvandrerforeldre i å ta utdanning og få gode jobber. Norskfødte barn av innvandrere har helt andre forutsetninger for å lykkes enn sine foreldre, sier Hermansen.

Mot en ny norsk middelklasse?

Sett under ett tegner Hermansens avhandling et optimistisk, men nyansert bilde av integreringen av barn av innvandrere. Funnene hans peker mot fremveksten av en ny og etnisk sammensatt norsk middelklasse, som ved sin inntreden på stadig flere samfunnsarenaer gir det flerkulturelle Norge ett nytt ansikt.

Hermansen mener det blir viktig å følge med på hvordan innvandrerfamiliers bosettingsmønstre henger sammen med elevsammensetning og utdanningsprestasjoner på tvers av skoler. Dette er prosesser som i stor grad styres av familieøkonomi, og mange foreldre har begrensede valgmuligheter.

– For å heve prestasjonsnivået i innvandrertette områder kan målrettede tiltak i grunnskolen eller allerede før skolealder være viktig, slik som utvidet bruk av gratis kjernetid i barnehagen. Dette har vist positive effekter i Oslo, sier han.