Kroppslig lek, fysisk miljø og helse i barnehagen

Helse får mye oppmerksomhet for tiden, og fysisk aktivitet og kosthold blir spesielt fokusert. Det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet er en viktig helsefremmende faktor og et virkemiddel for å forebygge og behandle ulike sykdommer og plager. Helsedirektoratet (2014) anbefaler barn å være fysisk aktive minst en time hver dag. Aktiviteten bør være variert og ha moderat eller høy intensitet. I tillegg bør aktiviteter med høy intensitet som gir økt muskelstyrke inkluderes minst tre ganger i uken. Det anbefales også å redusere tiden barn sitter i ro.

Det er gjennomført et begrenset antall studier av førskolebarns fysiske aktivitet. Undersøkelser vi kjenner til viser at barna jevnt over ikke tilfredsstiller helsemyndighetenes anbefalinger (Giske et al 2010, Sallis et al 2000, Gubbels et al 2011, Tucker 2008). Ett av kriteriene for anbefalt helserelatert fysisk aktivitet er, som nevnt, at aktiviteten må ha moderat eller høy intensitet. I vår forskning har vi studert intensiteten i barnehagebarns fysiske aktivitet inne, på utelekeplassen og i naturen. Formålet er å få mer kunnskap om sammenhengen mellom lekens intensitet og det fysiske miljøet den forekommer i.

Våre data kan ikke si noe om hvor lenge barna leker med intensitet anbefalt av helsemyndighetene. Ut fra et helseperspektiv er det imidlertid interessant å se i hvilken grad barns kroppslige lek forekommer med høy eller moderat intensitet. Barna selv tenker selvsagt ikke på dette når de leker. De leker og herjer for lekens skyld.

Barndommen er en viktig periode for å etablere gode helsevaner og for å oppleve glede i bevegelse. Barnehagen bør være en helsefremmende arena der fysisk aktivitet er en naturlig del av hverdagen. I barnehagesammenheng vil fysisk aktivitet være det vi kaller kroppslig lek. Dette er lek som foregår med moderat til høy intensitet med puls over hvilenivå. (Osnes, Skaug og Kaarby 2010). Dette vil si lek hvor barna enten beveger seg i høyt tempo og/eller bruker mye muskelkraft.

Metodiske tilnærminger

Vi har observert 211 barn i alderen ett til seks år i barnehager i Oslo, Akershus eller i kommunene rundt. Utvalget består av 66 prosent gutter og 34 prosent jenter. Barna er observert på tilfeldige tidspunkt i løpet av barnehagehverdagen. Observasjonene er foretatt i perioden fra november til midten av februar i 2010–2013.

Observasjonene inne i barnehagene er foretatt i tradisjonelle avdelingsrom, puterom, gang, garderobe eller i spesialrom som gymsal eller tilsvarende. Utelekeplassene er ulikt utformet og varierer i forhold til areal, topografi, grøntområder, type og antall utelekeplassutstyr, m.m. «Natur» i denne undersøkelsen er stort sett skog eller mindre, naturlignende område hvor det er både trær, busker, ujevnt naturlig underlag og noe dyre- og fugleliv.

Vi utviklet et observasjonsskjema (Figur 1) etter inspirasjon fra Brown et al (2006). Skjemaet består av 24 identiske kolonner (observasjoner). Figur 1 viser kun de to første kolonnene. Det ble observert og registrert hvert 30. sekund, slik at hver observasjonsøkt varte i 12 minutter.

Resultater og diskusjon aktivitetsnivå i tre ulike miljøer

Som skjemaet ¹ over  viser, observerte vi hva barna lekte, hvilket utstyr eller leketøy de brukte, intensiteten i leken, hvem de eventuelt lekte med, i hvilken grad voksne hadde kontakt med barna i leken, og hvordan barna trivdes. I tillegg registrerte vi barnets alder og kjønn. I denne artikkelen presenterer vi funn som viser sammenhenger mellom lekens intensitet og fysisk miljø. I manualen til observasjonsskjemaet er det å gå, sitte og stå typiske aktiviteter med lav intensitet, mens moderat og høy intensitet krever større anstrengelser som for eksempel gå i motbakke, løpe eller lignende.

Deltidsstudenter ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus – HiOA ² fikk opplæring i bruk av observasjonsskjemaet og utførte observasjonene. To og to studenter observerte det samme barnet til samme tid. Grad av samsvar mellom observasjonene (interreliabilitet) var gjennomsnittlig 85 prosent, hvilket indikerer at dataene er til å stole på. En del av deltidsstudentene som deltok i prosjektet benyttet også observasjonsskjemaet i barnehagen i andre faglige sammenhenger. Mange studenter opplevde at dette var et godt verktøy og hjelpemiddel i kartlegging av enkeltbarns kroppslige lek i ulike miljøer.

Figur 2 viser barnas aktivitetsnivå i tre miljøer. Rundt 70 prosent av leken i natur har moderat eller høy intensitet slik helsemyndighetene anbefaler. Inne og på utelekeplassen har omtrent halvparten av leken lav intensitet.

En forklaring på at leken har høyere intensitet i naturen, kan være at det er større variasjon av lekemuligheter her enn i de to andre miljøene. Barna ser egne muligheter i terrenget avhengig av tidligere erfaringer og opplevelse av egen mestringskompetanse. Dette kaller Gibson (1979) «affordance» som vi kan forklare som innbydelser, invitasjoner eller handlingsmuligheter for hvert enkelt barn. Ut fra vårt syn om at barn er kroppslige og at de lærer og erfarer gjennom kropp og bevegelse, vil det være naturlig at barn vil utforske egen kropp og bevegelse i samspill med naturelementene.

Det er overraskende at intensiteten i leken på utelekeplassen ikke er høyere enn inne. Våre funn bekrefter dermed ikke tidligere forskning som viser at barns aktivitetsnivå er høyere ute enn inne (Gubbels et al 2011, Giske et al 2010). Hvorfor er det slik?

Innendørs er det ofte mindre muligheter for vilter lek, både ut fra tilgjengelig utstyr, møblering av rommene og ulike regler for inneleken. Med bakgrunn fra diskusjoner med våre studenter, opplever vi at det er en holdning i barnehagene at det er på utelekeplassen at barna får herje og utfolde seg i leken, slik at de får dekket sitt behov for fysisk aktivitet.

Barnehagemyndighetene anbefaler at uteområdene skal være minst seks ganger større enn innearealene, nettopp for at barna skal få muligheter til kroppslig utfoldelse (Kunnskapsdepartementet 2006). Så hvorfor finner vi ikke at leken utendørs er mer vilter enn leken som foregår inne i barnehagen?

Noe av forklaringen kan være knyttet til hvordan utelekeplassen er utformet. Forskjellen mellom inne og ute er kanskje ikke så stor som vi tror. Både inne og på utelekeplassen kan møbler og utstyr oppfattes stereotypt og som innbyr til gitte bevegelsesløsninger. I tillegg er det regler både inne og ute som styrer hvor og hva barna kan leke til ulike tidspunkter.

Type lek i tre ulike miljøer

Figur 3 viser hvilke aktiviteter eller bevegelser barna utfører inne, på utelekeplassen og i natur. Kategorien «annet» består av bevegelser som klatre, hoppe, danse, gå på ski, balansere, kaste/ ta imot, m.m. Inne og på utelekeplassen ser vi at i underkant av 50 prosent av barna står, går eller sitter. Dette kan forklare hvorfor en så stor andel av barna har lav intensitet i den kroppslige leken i disse miljøene (se figur 2).

I naturen er det færre barn som sitter og står, men også mange barn som går rundt. At intensiteten i leken samlet sett i naturen er høyere enn inne og på utelekeplassen, kan kanskje forklares med at barna anstrenger seg mer når de går opp bratte bakker, går fortere eller vasser i snø. I naturen ser vi også at mange løper. Både i naturen og på utelekeplassen er det mange barn som aker.

De yngste og de eldste barnas kroppslige lek

Figur 4 viser lekens intensitet i ulike miljø for de yngste barna (ett til tre år) og de eldste (fire til seks år). Når vi slår sammen moderat og høy intensitet, ser vi at intensiteten i leken er omtrent på samme nivå inne og på utelekeplassen, men lavere enn i natur, i hver av aldersgruppene. De eldste har gjennomgående høyere intensitet i leken inne og på utelekeplassen enn de yngste.

I natur, derimot, finner vi et annet og noe overraskende mønster. Her er intensiteten i leken omtrent like høy hos de yngste og eldste. Hvorfor er det slik?

Inne og på utelekeplassen kan det ofte være trangt om plassen og kamp om leker og utstyr. Ofte brøyter de eldste barna seg vei og velger først hva og hvor de vil leke. I naturen derimot, er det flere handlingsmuligheter både for de yngste og eldste barna. I skogen er det ulikt underlag og vegetasjon og terreng gir mulighet for mer variert lek. Det kan da være lettere, også for de yngste, å finne handlingsmuligheter som passer for den enkelte.

Wolf (2014) sier at impulsen er lekens motiverende kraft. Impulser i lek kan blant annet oppstå ut fra inspirasjon fra omgivelsene som for eksempel «rommet» leken foregår i. For mange barn på småbarnsavdelinger, er det å være i skogen nytt og spennende. Kan det bety at naturens variasjon og fleksibilitet i forhold til form og struktur trigger de yngste barnas nysgjerrighet og utforskertrang i større grad enn de eldre? Kanskje de yngste barna bruker kroppen og sansene mer enn de eldste, til å prøve ut hvordan omgivelsene fungerer og hva ting kan brukes til. For å få mer kunnskap om dette, er det behov for mer forskning.

Jenters og gutters kroppslige lek i ulike fysiske miljø

Figur 5 viser lekens intensitet i ulike miljø i forhold til kjønn. Vi har valgt å skille mellom jenter og gutters kroppslige lek for å avdekke eventuelle likheter og ulikheter som kan være av betydning for barns lek og utvikling. Våre funn viser at gutter har jevnt over en høyere intensitet i leken enn jenter, i alle miljøer. Både jenter og gutter har høyere intensitet i leken i natur enn inne og på utelekeplassen. Dette kan bety at både jenter og gutter finner flere handlingsmuligheter (affordances) i naturen enn inne og på utelekeplassen. Forskjellen mellom intensiteten i leken til jenter og gutter er omtrent like stor i alle tre miljøene.

Våre data bekrefter tidligere funn om kjønnsforskjeller i den kroppslige lekens intensitet (Sallis et al 2000, Pate et al 2004, Tucker 2008). Kan genetiske forskjeller forklare ulik intensitet i leken til jenter og gutter?

Noen bruker biologisk kjønn for å forklare hvorfor jenter og gutter viser ulik adferd i enkelte situasjoner. Vi er mer opptatt av sosialt kjønn, som kan beskrives som kjønnsforskjeller skapt gjennom samspill og interaksjon med andre. Er det slik at forskjell i oppdragelse og kultur kan forklare ulik intensitet i leken til jenter og gutter?

Barnehagens kultur gjenspeiles i hvordan kjønn kommuniseres (verbalt og kroppslig) og hvordan jenter og gutter behandles likt eller ulikt av både barn og voksne. Flere studier fra barnehagefeltet viser at de voksne legger til rette for og motiverer gutter til større utfordringer i den kroppslige leken enn jenter (Ärlemalm-Hagsèr og Samuelsson 2009). Dette foregår blant annet ved at voksne kommuniserer annerledes med gutter enn med jenter, og at jenter og gutter får ulik tilbakemelding på identisk lik atferd (Andresen 1990).

I barnehagen lærer barn både av voksne og andre barn hva det vil si å være jente og gutt. De yngre barna lærer av de eldre. Barnehagen er en viktig sosialiseringsaktør for barna, og det er derfor viktig at de ansatte i barnehagen gir jenter og gutter de samme muligheter og oppmuntring til kroppslig lek.

Kort oppsummert og noen anbefalinger

Vår undersøkelse viser at barns kroppslige lek, uavhengig av alder og kjønn, har høyest intensitet i natur. Samtidig finner vi ingen forskjell på intensiteten i leken inne og på utelekeplassen. Det ser altså ut til at lek i natur i størst grad bidrar til å etterkomme Helsedirektoratets anbefalinger om høyt til moderat aktivitetsnivå.

Med bakgrunn i en vanlig oppfatning om at barn er mer fysisk aktiv på utelekeplassen, er det oppsiktsvekkende at det å gå og sitte er de «aktivitetene» som barna gjør mest. Våre data bekrefter tidligere funn om at gutter har høyere aktivitetsnivå i leken enn jenter. Ut fra disse resultatene vil vi anbefale at de voksne i barnehagen har et spesielt fokus på jentenes kroppslige lek. Likestilling handler ikke bare om at alle skal behandles likt, men om at alle får samme muligheter. De eldste barna har høyere aktivitetsnivå enn de yngste inne og på utelekeplassen. Noe overraskende finner vi liten forskjell i aktivitetsnivået mellom aldersgruppene når leken foregår i natur.

Umiddelbart kan en anbefaling for å øke intensiteten til barnas kroppslige lek i barnehagen, være å øke tiden i natur. Forskning har vist at aktivitet og nærhet til natur eller naturlignende områder, kan fremme god helse (Frumkin 2003).

En landsdekkende rapport fra Helsedirektoratet (2012) viser at 96 prosent av barnehagene i Norge har naturområde innenfor barnehagens område eller har tilgang til naturområder i umiddelbar nærhet til barnehagen. Vi tror at situasjonen i flere av de større byene er noe annerledes. Her må barnehager ta offentlig transport for å komme til naturområder. Dette krever økt bemanning, noe mange barnehager ikke har ressurser til.

Derfor mener vi at det er mer realistisk å arbeide med å utforme utelekeplassene slik at barna får flere reelle handlingsmuligheter (affordances) for kroppslig lek. For å oppnå dette må utelekeplassen utformes med mer fleksibelt utstyr og inkludere flere naturelementer. Det er tross alt her barna leker hver dag!