På leit etter læringsmiljøet i barnehagen

Denne definisjonen på læringsmiljø i barnehagen er lagt til grunn i en ny synteserapport utgitt av Læringsmiljøsenteret.

Begrepet «læringsmiljø» er ikke i bruk i skandinavisk forskning på barnehagefeltet  Et klart funn er at begrepet læringsmiljø ikke anvendes i forskningslitteraturen. Ingen av de 37 inkluderte studiene fokuserer eksplisitt på læringsmiljø som fenomen.

Læringsmiljøbegrepet har ikke tradisjon for å bli benyttet i barnehagens faglitteratur, men begrepets innhold er allikevel sterkt tilstede i forskningen på barnehagens innhold, kvalitet og utviklingsmuligheter.

Kompetansen hos de ansatte må bli bedre  Barnehagelærerutdanningen bør bygge på kunnskap og forskning. Studier inkludert i rapporten viser til at de ansatte i barnehagene har behov for mer kunnskap om relasjoners betydning.

Mange barnehagelærerutdanninger tilbyr i liten grad tilknytningsteori og relasjoners betydning for barns utvikling i undervisningen. I rapporten pekes det på viktigheten av at både tilknytningsteori og objektrelasjonsteori bør være et teoretisk fundament på alle barnehagelærerutdanningene i landet.

Samarbeid med foreldre og hvordan et reelt samarbeid kan utvikles er et annet område hvor studier i rapporten viser at barnehagelærere ønsker mer kunnskap. Det er ingen føringer i Rammeplanen (Kunnskapsdepartementet 2011) i dag om at barnehager skal bygge på aktuell ny forskning når det gjelder videreutvikling og kvalitetsarbeid. Rammeplanen fremhever allikevel tydelig at læring skal foregå i det daglige samspillet og være nært sammenvevd med omsorg, lek og danning.

Rapporten På leit etter læringsmiljøet i barnehagen (pdf) trekker sammen aktuelle funn fra den skandinaviske forskningslitteraturen de siste årene.

«Dette er altså ingen meta-analyse med statistiske sammenlikninger,» presiserer hovedforfatter Cecilie Evertsen. «Rapporten må ses på som en narrativ syntese hvor vi i forfatterteamet har beskrevet hva som er skrevet om et tema, hvilke metoder som er brukt, utvalg som inngår, og funn»

For å finne relevante studier ble det nødvendig å søke på andre begreper som, direkte eller indirekte, har betydning for læringsmiljøet i barnehagen. I rapporten er disse tematisk avgrenset til:

• Relasjoner
• Pedagogisk ledelse
• Organisasjon og ledelse
• Samarbeid mellom hjemmet og barnehagen

Gjennomgang av studier i denne rapporten viser at relasjoner og pedagogisk ledelse er de to områdene hvor det finnes mest forskning på en sammenheng med læringsmiljøet i barnehagen. Mens studiene innenfor de to andre områdene -  organisasjon og ledelse, og samarbeid mellom hjem og barnehage kan tenkes å ha en mer indirekte betydning for barnehagens læringsmiljø.

Hva viser skandinavisk forskning på disse fire kjerneområdene?  

Kunnskap om tilknytning og betydningen av omsorgsfulle relasjoner mellom voksne og barn hører til de aller viktigste faktorene for både en god sosial-, emosjonell- og kognitiv utvikling. Den skandinaviske forskningen har i stor grad blikket på betydningen av de voksnes pedagogiske ledelse når det gjelder barns utvikling, medvirkning, lek og læring. Pedagogisk ledelse utøves av alle ansatte i barnehagen i det nære samspillet med barna.

De utvalgte studiene er tydelige på at det er nødvendig å sikre at alle voksne må ha tilstrekkelig kompetanse i samhandling med barn. Flere av resultatene fra de utvalgte studiene peker på behov for at det er avsatt tid til refleksjon og faglig utvikling sammen, for å skape gode vilkår for barns utvikling.

Behovet for refleksjon og faglig utvikling kommer tydelig fram under temaområdet organisasjon og ledelse. Hvordan barnehagen kan utvikles til å bli en lærende organisasjon undersøkes i flere studier.

Når samarbeid mellom hjemmet og barnehagen er forsket på, er det oftere snakk om muligheter for påvirkning fra en av partene enn at selve samarbeidet undersøkes, flere har studert foreldresamtalen og pekt på dens utviklingsmuligheter. De fleste studiene hvor samarbeid mellom hjem og barnehage inkluderes omhandler barn med sårbarheter som funksjonsnedsettelse, barn med minoritetsbakgrunn og barn med foreldre med psykisk sykdom. Barnehagen er alle foreldres første møte med institusjonene i sine barns liv. Samarbeidet er et felt å undersøke mer grundig.

Kildene og metoden  

Databasen NB-ECEC, Nordic Base of Early Childhood Education and Care var utgangspunktet for «leitingen». Basen består av kvalitetsvurdert skandinavisk forskning som omhandler barn i alderen 0-6 år og omfattet på søketidspunket forskning fram til 2014. I arbeidet med rapporten er det i tillegg gjort supplerende søk i andre databaser. Kun fagfellevurderte studier er tatt med i rapporten.

378 vitenskapelige publikasjoner ble vurdert, de ble til de 37 studiene som presenteres i synteserapporten.

For å finne forskning med relevans for læringsmiljøutvikling og problemstillinger knyttet til det ble det helt nødvendig å gå omveier, og bruke andre søkebegrep enn læring og læringsmiljø. Den metodiske framgangsmåten kan leses i rapportens kapittel 3.

Tidligere teori og forskning om læringsmiljøet i barnehagen  

Et kapittel i rapporten, kapittel 5, viser til aktuell internasjonal forskning på feltet fordi det kan gi et bredere grunnlag til den videre utviklingen av forskningen på barnehageområdet i Norge.

Heller ikke i den internasjonale litteraturen er det lett å finne en entydig definisjon på læringsmiljøet i barnehagen. Men teori peker mot at en positiv relasjon og det relasjonelle samspillet som innebærer emosjonell støtte fra den voksne til barnet er svært sentralt i et utviklings- og læringsperspektiv. De relasjonelle erfaringene som barn opplever over tid kan ses på som en grunnmur eller et byggverk i barnets hjerne, som igjen danner grunnlag for videre utvikling og læring.

Det finnes også studier som viser at det kun trengs en voksen som er lite sensitiv for barns behov for å dra ned kvaliteten i barnehagen. Pedagogisk ledelse og organisasjon og ledelse er et stort forskningsfelt internasjonalt. Å være leder i barnehagen innebærer et mangfold av oppgaver, krav og forventninger. Det kreves et systematisk og langvarig arbeid å endre barnehagens kultur til å bli en lærende kultur, en lærende organisasjon. Innovasjonsarbeid er komplekst og omfattende, og her forskes det mye utenfor Skandinavia også.

Framtidige forskningsbehov  

Det gis korte sammendrag av 37 forskningsarbeid i kapittel 4 i rapporten, gruppert under de forskjellige kjerneområdene. Gjennomgangen gir et bilde av områder det er grunn til å se nærmere på i framtidig barnehageforskning for å finne det gode læringsmiljøet. De fleste studiene er kvalitative studier.

Det mangler kvantitative studier på feltet. De yngste barna i barnehagen og deres behov i barnehagemiljøet trenger vi dypere innsikt i. Det er også et behov for å se nærmere på om det i dag er tilstrekkelig relasjonskompetanse i barnehagen, til både å inngå i gode relasjoner og opprettholde gode relasjoner over tid til hvert enkelt barn.

Videre kan det være betydningsfullt å se nærmere på hva som er gode læringsmiljø for de forskjellige aldersgruppene i barnehagen, samt for barn med forskjellige sårbarheter.

Assistentene er den største arbeidstakergruppen i barnehagen, men det er få studier som eksplisitt undersøker hvilken betydning denne gruppen har for kvaliteten på læringsmiljøet i barnehagen.

Det er også få studier som viser til betydningen av barn-barn relasjonen sett opp mot læringsmiljøet i barnehagen. Det er behov for mer forskning på disse områdene.