Plagiering – fusk eller bare uvitende?

Kronikken ble publisert i Fædrelandsvennen 16.09.15

De siste månedene har mediene gitt mye oppmerksomhet til plagiering og juks - først i aviser og blogger, og senere i forskning. Som utdannings- og forskningsinstitusjon har UiA et ansvar for å bidra til aktiv, kritisk og etisk kildebruk hos studenter og forskere. Etisk kildebruk handler om akademisk redelighet og respekt for andres arbeid. Men det er også nødvendig å mestre håndverket akademisk skriving. Gode og systematiske arbeidsvaner trengs. Det hjelper lite å respektere andres arbeid, hvis man ikke vet hvordan man skal la det komme til uttrykk i egen tekst helt konkret. Etiske krav og holdningsarbeid må med andre ord kombineres med god opplæring.

Studenter skal læres opp til selvstendig og kritisk faglig arbeid. En enkel måte å vurdere en påstand kritisk på, er å se den i lys av en annen påstand. Det er vanskelig å tenke selvstendig og kritisk om påstander på et felt man ikke selv har inngående kunnskap om. Gjennom studiene skal studenten lære å forholde seg til forskjellige tilnærminger til et saksområde og gjøre begrunnede vurderinger av disse. Man må altså forholde seg til en rekke antall kilder. Når kildene brukes i tekst, skal man redegjøre systematisk for bruken. Det er ingen vei utenom. Jo før en lærer seg håndverket, jo bedre går det. En tekst som ikke forholder seg til kilder, er knapt noen faglig tekst. Aktiv kildebruk er altså av stor betydning i alt faglig arbeid. Påstander og ny forskning må prøves kritisk mot eksisterende kunnskap.

For å hjelpe studenter og forskere tematiseres riktig kildebruk gjennom tekst og video på UiAs nettsider. Her presenteres både regelverk, standarder og eksempler. UiA har også vært sentral partner i utvikling av Kildekompasset.no som er en allment tilgjengelig eksempelsamling og veileder. Kildekompasset er i dag i bruk i hele Norge, fra videregående til universiteter, og i en rekke andre land. UiA tilbyr også kurs i etisk kildebruk til sine studenter. De har tilgang på veiledning i forbindelse med oppgaveskriving fra faglærer, og biblioteket stiller med fagkunnskap i referansehåndtering og kildebruk.

Den digitale revolusjon har gjort det enkelt å kontrollere resultatene. Plagiat i studentarbeider oppdages ved hjelp av spesiallagde dataprogram som sjekker skriftlige innleveringsoppgaver og hjemmeeksamener rutinemessig. Programvaren finner tekstbiter som er hentet fra andre oppgaver og digitaliserte kilder. Gjennom egne teknikker finner også programvaren tekst som er bearbeidet for å skjule plagiat.

Siden gode oppgaver benytter kilder, vil disse komme ut med funn fra plagiatkontrollen. Da er det lett å sjekke om kandidaten har oppgitt kilder slik man skal. Hvis ikke vil det måtte gjøres vurderinger med tanke på fusk. Man vurderer både omfang og utforming av tekst som ikke er referert i henhold til reglene. Det er stor forskjell på å levere inn en annens oppgave eller bevisst å gi inntrykk av at andres ord er dine på den ene siden (bevisst plagiering), og tilfeldigvis å formulere én setning likt som en annen har gjort, eller glemme en henvisning på den andre (ubevisst plagiering).

Dersom omfanget av bevisst og ubevisst plagiering er for omfattende (tommelfinger-regelen er mer enn 10-12 linjer), skal sensor/faglærer melde fra til universitetets studiesekretariat om mistanke om fusk. Deretter behandles saken av klagenemnda som fatter vedtak i saken. Faste prosedyrer for saksbehandlingen skal sikre studentens rettsikkerhet.

Fusk er svært alvorlig, og undergraver kvaliteten både i utdanning og forskning. For UiA er det derfor vesentlig å bygge kultur for aktiv, etisk kildebruk. Her blir oppgaver med fusk annullert. Det er langt mer alvorlig å fuske enn å stryke.

Studentenes suksess er UiAs suksess. Det er ønskelig at studentene får høyt læringsutbytte og rask progresjon, og forelesere og veiledere blir glade i studentene sine. For å unngå ubehag og merarbeid med å melde mistanke om fusk kan det være fristende å nøye seg med å stryke kandidatens oppgave eller eksamen og ta en alvorsprat med ham eller henne. Det har vist seg at en slik strategi kan bidra til å opprettholde en ukultur der studenter "tar sjansen" på slurv og plagiering. Dersom de blir oppdaget og stryker, tar de bare eksamen om igjen. Kynisk sett vil det da kunne "lønne seg" å jukse. Motsatt ser det ut studenter raskt lærer seg gode vaner for referering når de erfarer at etisk kildebruk tas alvorlig.

En vesentlig faktor for å opprettholde kultur for etisk kildebruk er at tydelig kunnskap og veiledning gjøres tilgjengelig for studentene. En student som har satt seg inn i kravene til etisk kildebruk kan være trygg på at anklager om fusk ikke vil komme som regn fra klar himmel. UiA gir redskaper og veiledning underveis. Det er likefullt forfatteren selv som må vite hvor vedkommende har hentet stoffet sitt fra. Hver gang man bruker andres stoff, skal leseren få beskjed. Setter du deg inn i reglene og sørger for det, kan du være trygg!