Skyldes nedgangen i mobbingen metodiske effekter?
Da man innførte spørsmål om krenkelser i Elevundersøkelsen i 2013, sank andelen elever som rapporterer om mobbing. NTNU Samfunnsforskning har undersøkt om nedgangen er reell.
I 2013 la man til seks spørsmål om konkrete krenkelser i Elevundersøkelsen. Hensikten er å få et enda bedre kunnskapsgrunnlag om elevene som mobbes og plages, slik at lærere og rektorer kan følge opp med riktige tiltak.
Samme år sank andelen elever som rapporterer om mobbing fra 6,8 til 4,2 prosent. Det kan tenkes at årsaken til reduksjonen er at spørsmålene om krenkelser ble plassert rett foran spørsmålet om mobbing. For å undersøke dette, ble spørsmålene om mobbing og krenkelser stilt tilfeldig rekkefølge i den frivillige Elevundersøkelsen våren 2015.
Ikke noe entydig svar
NTNU Samfunnsforskning har nå analysert resultatene og finner ikke noe entydig svar på hvorvidt reduksjonen i rapportert mobbing er reell eller ikke.
Det er en tendens til at elever som får spørsmålet om mobbing før spørsmålene om krenkelser rapporterer om mer mobbing, men det er ikke tilfellet på alle klassetrinn. Flere steder er andelen som rapporterer om mobbing lavere enn i 2011 og 2012, før vi gjorde endringer i Elevundersøkelsen. Dette gjelder både for elever som fikk mobbespørsmålet før krenkelsesspørsmålene og elever som fikk det etter.
Funnene fra analysen gir indikasjoner på at mobbebegrepet og spørsmålene om ulike typer krenkelser oppleves som overlappende.
Litteraturhenvisninger
Wendelborg, C.(2015). Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing. Analyse av Elevundersøkelsen 2015. NTNU Samfunnsforskning. Trondheim.