Tenkeskriving på ungdomstrinnet

I boka «Skrive for å lære» definerer forfatterne Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel (2000) to typer skriving: tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskrivingen er en uformell og utforskende form for skriving, mens presentasjonsskrivingen er en formell form for skriving der formålet er å kommunisere og presentere et gitt tema for en leser.

Den utforskende skrivingen er en hjelp til å forstå det faglige stoffet, og mottakeren av teksten er først og fremst skriveren selv, mens presentasjonstekster skal kommunisere med en mottaker på en faglig relevant måte. Hvert enkelt fag har sine tekster som er relevante og gyldige innenfor fagets rammer. Elevene trenger å kjenne til fagenes tekstkulturer, og de må ha undervisning i språklige særtrekk og om hvordan tekster i de ulike fagene er bygget opp.

Tenkeskrivingen skal gi «eleven frirom til refleksjon og utforskende tenking» (Hertzberg, 2011, s. 12). Teksten rettes som sagt gjerne til skriveren selv, eller til en dialogpartner som lærer eller medelever. Det handler om å gi rom for nye tanker og idéer, refleksjon og kreativitet, snarere enn å ha et ferdig redigert produkt som mål. Elevene skriver for å klargjøre egne tanker, utvikle og utforske idéer og for å få oversikt. Fordi teksten ikke henvender seg til en utenforstående leser, senkes kravene til rettskriving, grammatikk og form slik at skriveren kan konsentrere seg om tankeutvikling og innhold.

Tenkeskrivingen er ofte et godt utgangspunkt for gå i dialog med en læringspartner. For mange elever er det godt å skrive ned tankene sine og klargjøre for seg selv hva de mener før de tar ordet i plenum. En mye brukt metode i denne sammenhengen er Think – Pair – Share, hvor elevene tenkeskriver for seg selv og deler det de har skrevet med en læringspartner, før de til sist drøfter synspunktene sine i klassefellesskapet.

Å uttrykke mening gjennom skrift er en krevende kognitiv prosess. Når elevene skriver, må de strukturere og holde orden i tankene sine. Gjennom skrivingen reformuleres kunnskapen, og slik er skrivingen med på å understøtte forståelsen og fastholde kunnskapen – kunnskapen utvikles mer enn den reproduseres. Når tanken formuleres skriftlig, gjøres den tilgjengelig for refleksjon og vurdering. Det blir tydelig hva eleven vet og ikke vet, og det blir lettere for læreren å fange opp og identifisere elevens fagkunnskap og faglige utfordringer. Slik blir skrivingen et godt utgangspunkt for å gi støtte og veiledning ut fra elevenes behov og ståsted.

Tre eksempler på tenkeskrivingsoppgaver

Felles for disse oppgavene er at:

• de kan gjøres som en integrert del av undervisningssituasjonen
• de tar ikke så mye tid
• de knytter sammen arbeid med skriving og arbeid med fag
• de kan brukes både som forberedelse til skriving og som forberedelse til lesing.

1. Skrive seg inn på et tema

Tenkeskriving er en god strategi for å aktivere elevenes forkunnskaper og for å forberede dem på et tema det skal arbeides med. Hvis temaet for eksempel er islam, kan elevene skrive en tenkeskrivingstekst der de utforsker og henter fram bakgrunnskunnskapen de har om islam fra før. Skriveoppgaven kan f.eks. formuleres slik: Skriv alt du kan komme på om… eller Skriv alt du vet/tror du vet, og alt du vil vite om… Denne skriveøkten bør ikke overstige 3-5 minutter. Avgrensede skriveøkter gir elevene mindre rom for å slå på sensureringsmekanismene – det viktigste blir å få ned innholdselementene. I tillegg er det i korte skriveøkter lettere for elevene å holde på konsentrasjonen uten å spore av.

2. Oppsummerende skriving

En innledende skriveoppgave kan godt kombineres med en oppsummerende tenkeskriving. En oppsummerende skriveoppgave kan f.eks. be elevene om å svare på følgende: Hva har du lagt spesielt merke til? eller Hvilke tanker gjør du deg om…? eller Er det noe du ikke forstår? Med en slik skriveoppgave blir elevene tvunget til å reflektere rundt hva de har lært og hva de eventuelt trenger hjelp til i det videre arbeidet. Slik kan tenkeskrivingen inngå som en del av det å oppøve elevenes evne til å reflektere over egen læringsprosess.

3. Miniskriving ut fra fagtekst

Mange elever synes det er tungt å arbeide med fagstoff og særlig å skulle ta stilling til og reflektere rundt innholdet i fagtekster. En kort skriveoppgave med utgangspunkt i et kapittel i ei lærebok eller en fagartikkel kan fungere som støtte for elevene i dette arbeidet. Denne oppgaven kan f.eks. formuleres slik: Ta utgangspunkt i noe i teksten som du synes er viktig, interessant, merkelig, provoserende, noe du er skeptisk til, noe du ikke forstår eller Jeg synes dette er … fordi … Når tenkeskrivingsoppgaven formuleres på denne måten, må elevene velge ut hvilke deler av fagstoffet de vil gripe tak i, og de må grunngi dette valget.

Tenkeskrivingsoppgaven åpner for refleksjon, spørsmål og undring. Det handler om å bruke skrivingen som redskap for å lære, samtidig som skrivingen kan være en forberedelse til å skrive en fagtekst senere.