– Både mobber og mobbeoffer sliter med å takle livet

(Denne artikkelen er opprinnelig publisert på Gemini.no)

Forskere ved NTNU fant ut av de som er mobber eller er mobbeoffer ofte møter stress ved å la seg rive med av følelser. Det vil si å bli sint, miste fatningen, bli anspent, bebreide seg selv eller føle at det er noe galt med en selv.

Dette kommer frem i en studie av over to tusen norske ungdommer.

En annen studie fra NTNU viser at både mobber og mobbeoffer har like dårlig sosial kompetanse.

Stor utenpå, men liten inni

– Både mobber eller mobbeoffer sliter med å takle livet. Det er klart at det er en som har gjort noe galt, og en som lider, men mobberen er ikke lykkelig av å trone på toppen. De fleste er store utenpå og små inni, sier Anne Mari Undheim, førsteamanuensis hos Regionalt kunnskapssenter for barn og unge– psykisk helse og barnevern ved NTNU.

Noen av ungdommene møter også stress ved å unngå det som er vanskelig. Stress kan kompenseres ved å spise noe godt, se på fjernsyn, kikke i butikker eller legge seg til å sove.

– Man løser lite ved å la følelser ta overhånd, eller å unngå og fortrenge det som er vanskelig. Den beste måten å møte stress på er å forsøke å løse problemet, sier Undheim.

Det vil si at man tenker på hvordan man har løst en lignende situasjon før, forsøker å planlegge for å få kontroll over situasjonen, prøver å forstå situasjonen eller tenker på hva man kan gjøre. Anne Mari Undheim

Studien viser at barn som møter stress ved å prøve å løse problemet ikke så ofte er å finne blant barn som mobber eller er mobbeoffer.

– Det er en problemløsende måte å leve livet på vi ønsker at barn og ungdom skal lære seg, men det kan være mer krevende i øyeblikket, sier Undheim.

Det kan både lærere, trenere og foreldre lære barna gjennom å gi barn støtte til å gå løs på ulike oppgaver. Da vil det smitte over til hvordan man også møter vanskelig situasjoner med andre barn.

En bank i hodet med gode løsninger

– Når du har en bank med gode løsninger i hodet, vil de gode løsningene poppe opp når du møter vanskelige situasjoner. Hvis det er tomt i banken, vil du gi mye lettere opp og det er nødvendig med mye mer støtte fra voksne for å se løsningene, sier Undheim.

Hun sier at det er viktig å få hjelp av en voksen som betyr noe. Det kan være foreldrene og læreren, men det kan også være en nabo eller en idrettsleder.

– Sønnen min startet sin fotballkarriere med selvmål i en kamp. Han kunne blitt uthengt av både trener og medspillere, men treneren bagatelliserte det og ga ham støtte. Da gjorde barna det også, sier Undheim.

Læreren er den aller viktigste

Hun er ikke i tvil om at det er forholdet mellom lærer og elev som er viktigst for å forebygge mobbing på skolen.

– Hvis læreren har et godt forhold til alle elevene, skapes det viktigste grunnlaget for at elevene også har et godt forhold til hverandre. Det er læreren som har ansvaret for å skape et inkluderende felleskap hvor alle bryr seg om hverandre, sier Undheim.

Foreldrene er ikke på skolen

Hun understreker at det er lærer og rektor som er de profesjonelle, og som har ansvaret for at alle barna har det trygt og godt når de er på skolen.

– Det er flaut å bli mobbet, og mange prøver å skjule det for både læreren og foreldrene. Hvis læreren har et godt forhold til elevene, er det lettere å si i fra. Foreldrene er ikke på skolen, og kan ikke ta ansvar når de ikke er der, sier Undheim.

Hun råder lærerne til å arbeide for å få en god relasjon til alle barna.

– Da får man mye gratis når man skal gå løs på det faglige. Hvis barna har respekt og tillit til læreren, vil ikke barna så ofte ha behov for å være i opposisjon og prøve ut negative ting. Hvis man ikke får hele klassen med på laget, har man tapt som lærer, sier Undheim. Hun har lang erfaring som lærer og som veileder for klasser og barn som er krevende.

Kan være små ting som skal til

– Det kan høres overveldende ut å skulle få til alt man skal som lærer, men det kan mange ganger være helt enkle ting som får en fastlåst situasjon til å endre seg. Jeg var inne i en klasse som veileder, og det var spesielt en jente som var utagerende og svært krevende. Jeg avtalte med læreren at hun hver morgen skulle smile og si «hei Kari» til jenta, og samtidig se henne i øynene. Etter noen uker med det, forandret situasjonen seg helt. Store utfordringer kan noen ganger løses med enkle grep, sier Undheim.

Tekst av Anne Sliper Midling