Effekten av fysisk aktivitet i skolen – mange uavklarte spørsmål

Kan økt fysisk aktivitet i skolen bedre skolens læringsmiljø og elevenes helse og læringsutbytte? For å kunne svare på dette spørsmålet har Kunnskapssenter for utdanning utarbeidet en systematisk kunnskapsoversikt (Lillejord mfl. 2016). Den brukes som kunnskapsgrunnlag i et prosjekt rettet mot ungdomsskolen som er initiert av Kunnskapsdepartementet og ledes av Utdanningsdirektoratet.

Her presenteres bakgrunnen for prosjektet og resultatet av den systematiske kunnskapsoversikten.

Man anslår, på verdensbasis, at 80 prosent av de unge er for lite fysisk aktive. For mye stillesitting bidrar til økt fedme blant barn og ungdom, og stadig mer forskning dokumenterer hvor negativ denne utviklingen er, både samfunnsøkonomisk, for folkehelsen og for den enkeltes opplevelse av livsmestring. At denne globale trenden også gjelder Norge, bekymrer politikerne.

Skolen peker seg ut som et sted hvor det er mulig å nå mange barn og unge – og skolens infrastruktur egner seg dessuten for utprøving av tiltak. Utfordringen blir å finne ut hvordan fysisk aktivitet kan bli en naturlig, integrert del av skoledagen slik at det kan fremme elevenes helse og læring og legge grunnlaget for gode vaner som kan vare hele livet.

Inaktivitet som globalt helseproblem

Fysisk inaktivitet betraktes nå som en helsemessig risikofaktor på lik linje med røyking, høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Tendensen til mer stillesitting og mindre fysisk aktivitet ser ut til å øke, noe som for den enkelte både kan gi dårligere fysisk og psykisk helse, og dermed svekket livskvalitet. Samtidig som fysisk inaktivitet kan gi en lang rekke problemer, viser forskning at fysisk aktivitet også forhindrer utvikling av ulike lidelser. Fysisk aktivitet ser med andre ord ut til å virke både proaktivt og reaktivt.

Hittil har mye forskning på området vært rettet mot voksne, og noen studier har undersøkt barn, men det har vært svært liten oppmerksomhet om ungdom. Det er et paradoks når man tar i betraktning at det er i ungdomstiden deltakelse i organisert idrett avtar, og at det er i denne perioden de fleste legger seg til vaner som de beholder resten av livet. Gode og sunne livsvaner etableres i ungdomstiden. Også på dette området ser det altså ut som om tidlig innsats har betydning for et vellykket resultat.

En slik situasjonsbeskrivelse får politikerne til å rette sin oppmerksomhet mot skolen, hvor barn og unge tilbringer store deler av dagen. Politikerne ønsker å vite om det er mulig å få mer fysisk aktivitet inn i skolen – og om det beste er å innføre flere timer kroppsøving, innrette undervisningen i kroppsøving på en annen måte, integrere fysisk aktivitet i friminuttene – eller i undervisningen i andre fag enn kroppsøving. De siste tiårene har det blitt satt i gang mange tiltak, uten at det ser ut til å ha fått bukt med problemene. Ettersom politikerne i dag er innstilt på å arbeide kunnskapsbasert, trenger de kunnskap både fra forskning og erfaring, og det blir opp til forvaltningen å fremskaffe et bredt og relevant kunnskapsgrunnlag. Både helse- og utdanningsmyndighetene er opptatt av å få mest mulig informasjon om hvilke praksiser det er enighet om fungerer best – samtidig som de vil ha oppsummert forskning om kjennetegn ved god praksis.

Hva som er gjort de siste 10–15 årene

Stortingsmelding nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge, ble fulgt opp i regjeringens Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005–2009 Sammen for fysisk aktivitet, som varslet en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse. I St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto ig jen. Tidlig innsats for livslang læring drøftes hvordan institusjonalisert utdanning kan bidra til å redusere sosiale helseforskjeller, innarbeide gode helsevaner og redusere sosiale forskjeller. Dette ble fulgt opp i Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter, som drøftet fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Meldingen understreker at skolen, innenfor rammen av gjeldende lovverk og læreplaner, har både handlingsrom og mulighet til å legge til rette for økt fysisk aktivitet. Også i NOU 2014: 7 Elevers læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag, og NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanse, påpekes sammenhenger mellom fysisk aktivitet, livsstil, fysisk og psykisk helse og læring og mestring.

Siden årtusenskiftet har altså fysisk aktivitet hatt stor politisk oppmerksomhet i Norge. I meldingene og utredningene flettes to argumenter sammen: Betydningen av fysisk aktivitet og betydningen av at skolene gjør en innsats for å få barn og unge til å bli mer aktive. I et nytt initiativ er målet nettopp å finne ut hvordan skolene kan legge til rette for at elevene skal bli mer aktive.

Et nytt initiativ

For å få mest mulig kunnskap om effekten av fysisk aktivitet på barn og unges helse og læringsutbytte har Kunnskapsdepartementet (KD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) innledet et samarbeid om et stort anlagt prosjekt hvor den overordnede ambisjonen er å bedre ungdomsskoleelevers skolehverdag. Arbeidet er forankret i regjeringsplattformen, som ble fremforhandlet på Sundvolden hotell i 2013 1. Der står det at regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Dessuten skal regjeringen legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen og stimulere til et sunnere kosthold.

Initiativet er godt forankret i stortingsmeldinger, forskningsrapporter, utredninger, NOU’er og handlingsplaner fra de siste 10-15 årene. Det er også godt dokumentert at fysisk aktivitet har stor betydning for befolkningens helse og trivsel, og de siste årene har det vært mange store forskningsprosjekter i Skandinavia.

Blant de største norske intervensjonene de seneste årene finner man for eksempel prosjekter som Barn, bevegelse og oppvekst (BBO) (Mjaavatn & Gundersen 2005) og HEIA-prosjektet (Promoting healthy weight among school children) (Grydland 2013), som viser at økt fysisk aktivitet har positiv innvirkning på motoriske ferdigheter og på ulike variabler av fysisk helse blant visse grupper. ASK-prosjektet (Active Smarter Kids) (Resaland 2015) er nylig avsluttet, og i begynnelsen av 2015 ble HOPP-prosjektet (Helsefremmende Oppvekst i Horten kommune)2 utformet, inspirert av ASK, men som en longitudinell intervensjon. Rundt om i landet foregår det akkurat nå mange satsinger som på ulike måter skal forbedre norske elevers helse og læringsmiljø, for eksempel i Kragerø kommune og Drammen kommune.

Det nye initiativet, som Utdanningsdirektoratet har ansvar for å koordinere, ser imidlertid ut å bli det mest omfattende til nå, i antall deltakere. Alle store satsinger trenger et godt kunnskapsgrunnlag. Mens Kunnskapssenter for utdanning ble bedt om å oppsummere tilgjengelig forskning, har Senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskolen i Bergen oppsummert den erfaringsbaserte kunnskapen om samme tema. Dette har resultert i to rapporter, en systematisk kunnskapsoversikt (Lillejord mfl. 2016) og en beskrivelse av anerkjent god praksis i norske ungdomsskoler (Tjomsland mfl. 2016). I tillegg har Norges idrettshøgskole (NIH) skrevet en synteserapport som sammenfatter forskningskunnskapen og den erfaringsbaserte kunnskapen (Kolle mfl. 2016).

Med utgangspunkt i den samlede kunnskapen i synteserapporten har Norges idrettshøgskole utviklet to modeller som skal prøves ut i norske ungdomsskoler og forskes på. Den ene modellen er en tradisjonell utprøving av hva man kan oppnå ved å innføre mer fysisk aktivitet i skolen. Her skal det altså måles om mer kroppsøving eller aktivitet i friminutt og andre fag enn kroppsøving har effekt på elevenes fysiske og psykiske helse, deres læringsmiljø og læringsutbytte. Den andre modellen har et mer pedagogisk design og forutsetter at elevene er aktivt med på å velge aktiviteter, organisere aktivitetene og gjennomføre dem. Målet er at de skal være mer fysisk aktive, men de skal altså selv velge middelet. En annen forutsetning i modellen er at elevene skal være aktive sammen. Antakelsen er at de sosiale innslagene i den fysiske aktiviteten kan motivere flere til å delta og til å holde ut.

Forskningen skal gjennomføres som randomiserte kontrollerte forsøk (RCT), en metode som er mye brukt i helseforskning. Det går for å være den aller beste metoden når målet er å finne effekt av et tiltak. Den kan for eksempel brukes til å finne effekt (og bivirkninger) av medikamenter og effekt av nye behandlingsmetoder. I randomiserte kontrollerte forsøk velger forskerne ut en eller flere forsøksgrupper og en eller flere kontrollgrupper. Mens forsøksgruppen prøver ut et tiltak (som man vil måle effekten av), skal kontrollgruppen ideelt sett fortsette som før.

En systematisk kunnskapsoversikt

I oppdraget fra Utdanningsdirektoratet ble Kunnskapssenter for utdanning bedt om å utarbeide en systematisk kunnskapsoversikt som svarte på følgende spørsmål:

Hvilke former for fysisk aktivitet har positiv effekt på ungdomsskoleelevers læringsutbytte, fysiske og psykiske helse og skolens læringsmiljø?

Arbeidet med en systematisk kunnskapsoversikt kjennetegnes av systematikk og transparens i hele prosessen fra søk etter forskningslitteratur til sammenstilling av studiene. Systematiske søk sikrer at all forskning som er publisert i et visst tidsrom (i dette arbeidet fra 1. januar 2010) og som er relevant for kunnskapsoversiktens forskningsspørsmål, blir fanget opp. Flere forskere vurderer studienes kvalitet og relevans, og det er de beste og mest relevante artiklene som blir inkludert for endelig analyse. I denne systematiske kunnskapsoversikten er 30 studier inkluderte.

I gjennomgangen av studier viste det seg, som nevnt i innledningen, at mens det er svært mange som har undersøkt fysisk aktivitet blant barn, er det atskillig færre som har undersøkt effekt av fysisk aktivitet blant ungdom – og enda færre som spesifikt har undersøkt ungdomsskolen. I mange studier deltar både barn og unge, det vil si at intervensjonen inkluderer deltakere for eksempel fra 6 til 16 år. For å kunne besvare forskningsspørsmålet på en god måte har derfor Kunnskapssenter for utdanning også inkludert studier som har undersøkt effekt av fysisk aktivitet blant barn. Når skoler skal prøve ut tiltak med fysisk aktivitet, blir det viktig å ta hensyn til at barn og unge har ulike oppfatninger om hva som er interessante aktiviteter og hva som motiverer dem til å delta i fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet og fysisk helse

Kunnskapsoversikten har altså undersøkt fire temaområder: Fysisk helse, psykisk helse, læringsmiljø og læringsutbytte. Blant disse fire temaene er det bare mulig å finne effekt av fysisk aktivitet på fysisk helse. Studiene finner at fysisk aktivitet kan føre til redusert kroppsmasseindeks (KMI), kroppsfett, lavere blodtrykk og forbedret benkvalitet. I tillegg forbedrer fysisk aktivitet utholdenhet og fysisk form. Det er flere forklaringer på hvorfor studiene kan påvise at fysisk aktivitet har effekt på fysisk helse. For eksempel er det mulig å måle både blodtrykk, vekt, livvidde osv. En annen viktig forklaring er at de fleste av disse studiene holder meget høy forskningskvalitet og er utformet slik at de kan måle effekt, det vil si de er randomiserte kontrollerte studier.

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Psykisk helse skiller seg fra fysisk helse ved at det er vanskelig å måle. De aller fleste studiene i denne kategorien har spurt elevene om deres opplevelse av angst, depresjon og stress – eller hvor fornøyde de er med livet på en skala fra lite til svært fornøyd. Det er altså selvrapporterte data.

Disse studiene viser en viss sammenheng mellom det å sitte i ro og angst og depresjon. De gir en indikasjon på at fysisk aktivitet kan forebygge psykiske lidelser, men viser likevel ikke en direkte sammenheng mellom manglende fysisk aktivitet og depresjon. Basert på studienes funn er det vanskelig å konkludere med om det er den fysiske aktiviteten i seg selv som gir utslag, eller om det er forhold rundt den fysiske aktiviteten (sosialt samvær med jevnaldrende eller voksne osv.) som har betydning for at elever som er fysisk aktive, opplever å ha det bedre.

Fysisk aktivitet og læringsutbytte

Studiene som har undersøkt effekt av fysisk aktivitet på læringsutbytte, bruker ulike mål på læringsutbytte. Noen bruker elevenes karakterer, andre bruker standardiserte tester og prøver (på nasjonalt eller regionalt nivå), noen bruker lærer-rapporterte skjema og noen velger karaktergjennomsnitt fra nasjonal eksamen. I alle studier som undersøker effekt av fysisk aktivitet på elevenes læring, er det snakk om den delen av elevenes læringsutbytte som kan måles eller gjøres målbart. Det er en utbredt oppfatning at fysisk aktivitet har effekt på elevenes læringsutbytte.

Kunnskapssenteret har imidlertid ikke klart å identifisere studier som støtter en slik antakelse. Noen studier viser antydninger til sammenheng (korrelasjon) mellom mer fysisk aktivitet i løpet av skoledagen (i form av aktivitetspauser, fysisk aktiv læring, økt antall timer i kroppsøvingsfag osv.) og en viss forbedring av elevenes karakterer. Dette gjelder imidlertid bare visse intensitetsnivåer av fysisk aktivitet og bare for visse grupper elever.

Samtidig viser andre studier ingen sammenheng mellom fysisk aktivitet og de samme variablene. Det er imidlertid ingen studier som viser at fysisk aktivitet har negativ betydning for elevenes læringsutbytte, noe som tyder på at det kan være en god idé å legge inn aktivitetspauser i undervisningen for å skape variasjon – eller å la elevene være aktive mens de arbeider med faglige spørsmål.

Fysisk aktivitet og læringsmiljø

Svært få studier har undersøkt sammenhenger mellom fysisk aktivitet og læringsmiljø, altså hvordan elevene trives, deres holdninger til skolen og hvordan de opplever sosiale relasjoner til andre elever og lærere. Heller ikke her er det mulig å konkludere entydig. Én studie viser at fysisk aktivitet i friminuttene styrker de sosiale relasjonene og øker trivselen, men kun for noen grupper (for yngre jenter, men ikke eldre jenter og ikke for gutter).

Ettersom det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner fra de mange hundre studiene som er gjennomgått, har Kunnskapssenter for utdanning gjennomført en konfigurativ syntese av de 30 inkluderte studiene. Det vil si at studiene ble lest på tvers for å avdekke gjennomgående trekk i studiene. I dette arbeidet ble det identifisert noen mønstre som gir informasjon om forutsetninger for vellykkede tiltak med fysisk aktivitet. Dels handler disse forutsetningene om implementering av tiltak og dels om type fysisk aktivitet.

Forutsetninger for vellykket implementering Når skoler skal innføre tiltak som har til hensikt å øke elevenes fysiske aktivitet i løpet av skoledagen, må tiltaket ha støtte fra alle de som på en eller annen måte blir involvert i satsingen, det vil si elever, lærere, skoleledere, andre ansatte, foreldre osv. Tiltaket må være bredt forankret, for eksempel ved at alle blir involvert i spørsmål om utforming, gjennomføring og evaluering. At alle føler eierskap og tror på tiltaket, øker sannsynligheten for god implementering. I tillegg må de som skal lede aktivitetene, ha nødvendig kunnskap og kompetanse, og de må få opplæring og veiledning slik at de vet hva de skal gjøre for at tiltaket skal lykkes. Forskningen viser at tiltak med fysisk aktivitet må planlegges grundig og gjennomføres planmessig om de skal lykkes. Når tiltak mislykkes, skyldes det ofte at man ikke har arbeidet grundig nok med implementeringen.

For at tiltak i skolen skal lykkes må den fysiske aktiviteten også tilpasses elevene. Det som virker for én gruppe elever, virker ikke nødvendigvis for en annen. Det vil si at aktiviteter må ta hensyn til alder, kjønn, interesse, forutsetninger osv. Et interessant funn i den konfigurative syntesen er at tiltak med fysisk aktivitet som også ivaretar sosiale relasjoner ser ut til å ha bedre forutsetninger for å lykkes.

Den store politiske interessen for fysisk aktivitet øker forventningene til hva man kan oppnå med mer fysisk aktivitet i skolen. Den systematiske kunnskapsoversikten viser at fysisk aktivitet gir bedre fysisk helse. Selv om det er vanskelig å finne effekt av fysisk aktivitet på psykisk helse, læringsutbytte og læringsmiljø, betyr det ikke at det ikke er noen sammenheng mellom fysisk aktivitet og disse variablene.

Fysisk aktivitet er uansett bedre enn inaktivitet og stillesitting. Som vi har vist i denne artikkelen, forventer helse- og utdanningsmyndighetene at skolene gjør en innsats for å bedre folkehelsen. Mange skoler er allerede i gang med en mer aktiv skoledag og ASK-prosjektet i Sogndal viser hvordan det lar seg gjøre å kombinere aktivitet og læring i fag. Utdanningsdirektoratets prosjekt vil gi alle skoler som ønsker å introdusere mer elevaktivitet i skolehverdagen mange ideer til utprøving.