En flyktningkompetent skole

I den siste tiden har vi fått en betydelig økning i antall mindreårige asylsøkere som går på skolen her i landet. Mange av barna kommer fra krigsrammede områder og har opplevd mange situasjoner der det har vært fare for deres liv, kropp eller helse, både under krigen og under flukten. Samtidig preges deres opphold på asylmottak av midlertidighet, avhengighet og uforutsigbarhet. Alt dette innebærer at de er svært sårbare. Innenfor traumeforskning er det en kjent sak at opplevelse av motgang i nåtiden eller uvisshet om framtiden både kan forverre og forlenge symptomene hos mennesker som har opplevd mye stress.

I en slik situasjon er det viktig at den norske skolen rustes opp for å ta seg av barn med behov for psykososiale hjelpetiltak. Aller viktigst er det å gi en opplæring som tilpasses elevenes behov og som bidrar til å normalisere deres hverdag. Dernest kan det være viktig at særlig skoler med mange mindreårige flyktninger gjøres i stand til å kartlegge risiko- og beskyttelsesfaktorer hos enkelte elever og å gjennomføre psykososiale hjelpetiltak i klassen der det trengs.

Flyktningkompetent skole

Lutine de Wal Pastoor, NKVTS, forsker blant annet på asylsøker- og flyktningbarn og har skapt begrepet «flyktningkompetent skole». I boka Barn, Vold og Traumer (2016) har hun skrevet kapittelet «Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer: behovet for en flyktningkompetent skole.» Forslagene til hva barnehage og skole kan gjøre er hentet fra hennes forskning.

Hva kan barnehagen og skolen gjøre?

• Være bevisst sin faglige og psykososiale rolle
• Utvikle nødvendig kompetanse angående flyktninger
• Styrke barnehagelærerens og lærerens rolle og trygghet
• Styrke samarbeidet mellom barnehage, skole og ulike hjelpeinstanser
• Drive primærforebyggende arbeid gjennom helsesøster, miljøarbeider, integreringsarbeid og samarbeid med frivillighet, lag og organisasjoner

 
Hva kan barnehagelæreren og læreren gjøre?

• Skape et inkluderende læringsmiljø
• Skape tydelige regler og rutiner som bidrar til forutsigbarhet
• Veilede og oppmuntre
• Tydeliggjøre ressurser og muligheter
• Styrke motivasjon for læring og bekrefte læringspotensial
• Styrke mestring ved å ha små konkrete mål og benytte morsmål som ressurs
• Styrke samarbeid med foreldre, tospråklige lærere mm
• Eventuelt henvise til videre oppfølging eller behandling
• Skape rom for samtaler og dialog