Hva med dannelsen?

Gode lærere er dyktige på flere områder. De er flinke i fagene de underviser i og de er flinke formidlere. De er dyktige ledere som behersker samhandling og kommunikasjon. Dette er dannelse.

Fag alene, eller karakterer i fag gjør deg ikke til en god lærer. For å si det med Petter Stordalen; du går ikke på skolen for å få karakterer, men for å bygge karakter. Lærere som skal undervise på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, velger om de skal undervise i matte eller ikke. Hvorfor må de da ha 4 i matte for å undervise i norsk og kroppsøving?

«I skolen skal man træde varsomt, thi der bliver mennesker til», sa en gang Grundtvig, han som kalles folkehøgskolens far. Hans idé var en skole for livet, annerledes enn 1800-tallets latinskole. Grundtvig var opptatt av dannelse. Kort fortalt kan vi si at dannelse er oppdragelsens mål. De gamle greske filosofene snakket om paideia; det som skal til for dannelse. De vektla grammatikk (språkkunnskap), retorikk (talekunst) og dialektikk (resonnering).

Historisk kan vi trekke frem to dimensjoner når vi snakker om dannelse; en som vektlegger utviklingen av mennesket som samfunnsborger, og en som vektlegger menneskets personlighetsdannelse. Den ene handler om fellesskapet, den andre om det individuelle.

Men dannelse er ikke det samme før og nå. Likevel er det noen fellestrekk; dannelse er en fri, uendelig prosess som mennesket gjennomgår i løpet av sin personlige vekst. Skolen er en arena for læring og en arena for barn og unges sosiale og individuelle utvikling.

Lærere skal gi oppvoksende generasjoner de best mulige faglige og moralske forutsetninger for videre utdanning og yrkesliv. Samtidig skal lærere sikre at elevene aktivt kan delta som samfunnsmedlemmer. Skolen har en læreplan som omhandler fag og en generell læreplan som omhandler utvikling av mennesket. Den generelle delen av læreplanen hører vi sjelden om når det er snakk om skole og utdanningspolitikk.

Kunnskapsorientering

Det er lagt mer vekt på kunnskapsformidling i den norske skolen fra 1990-årene og framover. Kirke- og undervisningsminister Gudmund Hernes reformerte skoleverket og begrunnet det med at vi ikke fikk nok ut av befolkningens ferdigheter og talent. Han stod bak Reform -94, som innførte skolestart for seks-åringer og lovfestet rett til videregående opplæring.

Reformen kom med to læreplaner, en generell del som kom i 1993 og en fagplandel som ble ferdig i 1997. Mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger lå til grunn for den generelle delen. Den skulle bidra til å «ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og løse utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sine liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi» (læreplanen, generell del).

Den internasjonale Pisa-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment) gjennomføres hvert tredje år og kartlegger femtenåringers ferdigheter i lesing, regning og naturfag. Norge fikk seg en overraskelse etter undersøkelsen i 2001.
– Pisa-resultatene sendte et sjokk gjennom oss, sa daværende kunnskapsminister Kristin Clemet i et intervju med NRK.

Resultatene var dårligere enn beregnet og skolen måtte igjen reformeres. Den nye læreplanen i 2006 fikk navnet Kunnskapsløftet. Det var fagplanene som ble fornyet og revidert, den generelle delen ble beholdt slik den var fra 1993.

I 2010 kom det ny lærerutdanning. Allmennlærerutdanning ble til Grunnskolelærerutdanning, og læreren velger hvilket årstrinn han eller hun vil undervise på (1.-7. trinn eller 5.-10.trinn), og hvilke fag han eller hun vil undervise i. Høsten 2016 kom karakterkravet om at man måtte ha 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningen, og fra høsten 2017 blir lærerutdanningen femårig.

Vi får av dette lærere som er flinkere i fag. Det bekrefter en undersøkelse nylig foretatt av Skolelederforbundet. 112 rektorer fra hele landet har i den undersøkelsen gitt en tilbakemelding på nyutdannede lærere. De er flinke i fag. At vi har flinke fagfolk i skolen, er en stor fordel. Men – den samme undersøkelsen viser også at nyutdannede lærere ikke er så flinke på sosial kompetanse og klasseledelse.

«Det finnes sprenglærd toskeskap og det finnes folkeleg visdom», ifølge filosofen Jon Hellesnes. Skolen er en læringsarena og en arena for personlig vekst og utvikling. Det er et kraftig varsku at nyutdannede lærere ikke er flinke på sosial kompetanse og klasseledelse.

Lærerutdanningen må gi studenter det de trenger i sin jobb som lærere, også dannelse. Å bare være flink i fag er en for snever forståelse av hva det vil si å være lærer.

Kronikken ble først publisert i Agderposten.