Kroppsøvingens tidsaktuelle utfordringer

Dosent Erlend Ellefsen Vinje ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning har fått med seg flere kollegaer i den nye boka Kroppsøvingsdidaktiske utfordringer. Nå jobber han ved Høgskolen i Sør-øst Norge, og 20 prosent ved lærerutdanningen ved HiOA.

– Jeg tok initiativ til denne vitenskapelige antologien, fordi jeg visste at både flere av mine kollegaer og jeg satt inne med ny innsikt knyttet til temaet kroppsøvingsdidaktiske utfordringer, sier Vinje. – Kroppsøvingsfaget er i stadig utvikling, og de tilhørende didaktiske utfordringene er heller ikke statiske.

– Det er flere temaer enn de vi har hatt plass til som kunne forsvart en plass under tittelen «kroppsøvingsdidaktiske utfordringer». Likevel mener jeg det er sentrale områder vi berører i boka.

– Samsvaret mellom retningslinjer for vurdering i faget og lærerens faktiske vurderingspraksis har lenge vært gjenstand for omfattende debatt. Om og eventuelt hvordan elevens forutsetninger og innsats skal kobles til den faglige vurderingen har stått sentralt i denne debatten.

Forskrift til opplæringsloven ga nye retningslinjer for dette i forbindelse med revideringen av læreplanen i kroppsøving i 2012.

– Disse retningslinjene ga noen svar, men også nye spørsmål som får mye oppmerksomhet i boka, sier Vinje.

Fra idrett til kroppsøving

Fair play-begrepet har fått et utvidet og gjennomgående fokus i den reviderte læreplanen.

– Dermed vil begrepet i større grad være med på å definere faget innholdsmessig, sier Vinje. – I boken drøftes blant annet konsekvensene av å innføre et begrep fra idretten i kroppsøvingsundervisningen, med utgangspunkt i de ulike rammebetingelsene som er i idrett og skole.

Et av formålene med kroppsøvingsfaget er at det skal bidra til at barn og unge utvikler en positiv oppfatning av kroppen og ruste elevene til vurdering av kroppsideal og bevegelseskulturer som kan påvirke blant annet deres forhold til helse, ernæring og livsstil.

– I den sammenheng mener jeg spiseforstyrrelser som tema, og mulighetene for å forebygge dette gjennom kroppsøvingsundervisningen, fortjener mer oppmerksomhet, sier Vinje. – Den oppmerksomheten blir det lagt til rette for i avslutningskapittelet.

Den første setningen i formålsbeskrivelsen av kroppsøvingsfaget forteller at kroppsøving er et allmenndannende fag.

– Hva dette faktisk bør bety for innholdet og organiseringen av faget, for at faget skal ha en allmenndannende rolle og kunne inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede er sentralt i flere kapitler i boka, sier Vinje.

Han har et ønske om å bidra til at endingene i kroppsøvingsfaget skjer på bakgrunn av en forskningsbasert tilnærming.

– Derfor er dette en vitenskapelig antologi. Kapitlene i denne boka vil forhåpentligvis ikke bare gi ny innsikt knyttet til de ulike problemstillingene, men også være med på å åpne døren for en forskningsbasert debatt og nye perspektiver knyttet til de didaktiske utfordringene i faget.

Fra hele FoU-felleskapet

For Vinje har redaktørjobben vært både ny og spennende. Sammen med de aller fleste forfatterne i antologien er han en del av FoU-fellesskapet «Kropp, læring og mangfold» ved HiOA. De ønsket at boka skulle være ferdig i løpet av et år.

I tillegg til Vinje er det sju fagpersoner fra HiOA som bidrar med kapitler i boka.

• Vinje innleder antologien med å drøfte dagens og morgendagens kroppsøvingsfag.
• Studieleder Steinar Brattenborg og Vinje skriver om gamle og nye utfordringer når det gjelder vurdering i kroppsøvingsfaget.
• Førsteamanuensis Jens Birch drøfter om subjektiv vurdering er rettferdig vurdering.
• Førstelektor Ingvild Kvikstad og høgskolelektor Martin Blaauw Sandell tar for seg kroppsøving og fair-play-begrepet.
• Høgskolelektor Berit Engebretsen skriver om dannelse som didaktisk begrep i kroppsøving.
• Postdoktor Marc Esser-Noethlichs tar for seg hvordan dannelsesprosesser fremmes i kroppsøving med eksempler fra judo.
• Høgskolelektor Lasse Møller skriver om ballspillundervisning i et dannelsesteoretisk perspektiv.