Lærere og prester velger taushet foran meldeplikt
Til tross for at meldeplikten er overordnet taushetsplikten, er det nettopp taushetsplikten som er begrunnelse når Kjartan Leer-Salvesen avdekker at viljen til å melde fra til barnevernet i det virkelige liv er mindre enn når prester og lærere blir presentert for hypotetiske problemstillinger.
12 dybdeintervjuer med lærere og prester, samt 97 fra samme yrkesgrupper som har svart på en spørreundersøkelse er det empiriske grunnlaget for avhandlingen.
Til tross for at meldeplikten er overordnet taushetsplikten, er det nettopp taushetsplikten som er begrunnelse når Leer-Salvesen avdekker at viljen til å melde fra til barnevernet i det virkelige liv er mindre enn når prester og lærere blir presentert for hypotetiske problemstillinger. Prestene blir stumme og lærerne melder fra tjenestevei, og omgår dermed sin individuelle plikt til å melde fra. Avhandlingens konklusjon samsvarer med internasjonal forskning.
Kjartan Leer-Salvesen har fulgt doktorgradsprogrammet ved UiAs Fakultet for humaniora og pedagogikk med spesialisering i «Religion, etikk og samfunn."
Aftenposten presenterte resultatene fra avhandlingen 24. januar 2016: "- Lærere og prester har for høy terskel for å melde bekymring om barn"
Slik beskriver Kjartan Leer-Salvesen selv essensen i avhandlingen:
Etiske vurderinger av taushetsplikt eller meldeplikt
Gjennom sine møter med barn og unge er lærere og prester i første linje til å avdekke omsorgssvikt, overgrep og vold i nære relasjoner.
Ph.d.-avhandlingen «På tilliten løs?» undersøker hvordan lærere og prester utøver sitt profesjonelle skjønn i spenningen mellom taushetsplikt, avvergeplikt og meldeplikt.
Hvordan tar profesjonsutøverne valg, og hva er et godt nok grunnlag for å melde til barnevernet?
Leer-Salvesen baserte studien på en spørreundersøkelse med 97 respondenter og dybdeintervjuer med tolv lærere og prester.
Funn
Meldeplikten til barnevernet og avvergeplikten i straffeloven er to av sikkerhetsnettene som skal bidra til at skadelige oppvekstsvilkår blir oppdaget i tide. Leer-Salvesens studie tydet på en underrapportering både i skolen og kirken.
Profesjonsutøverne framstod som mer villige til å melde til barnevernet eller politiet med utgangspunkt i hypotetiske dilemmaer enn i virkelige situasjoner i yrket.
Meldeplikten og avvergeplikten er individuelle plikter som setter annet lovverk til side. Likevel var taushetsplikten prestenes viktigste begrunnelse for å ikke involvere hjelpeapparatet, og lærerne oppgav at de melder bekymring tjenestevei opp til rektor.
Leer-Salvesens arbeid og internasjonal forskning tyder på at alvorlige saker kan stoppe opp i systemet. Resultatet kan bli at sårbare barn og unge ikke får den hjelpen de trenger i tide.
Leer-Salvesen konkluderer med at det er behov for mer kunnskap både i skolen og kirken om faresignaler som gir grunnlag for bekymringsmeldinger. Lærere og prester må ta et personlig ansvar for å håndtere bekymringssaker og ikke bare overlate vanskelige vurderinger til ledelsen eller til ungdommen selv.
Litteraturhenvisninger
Leer-Salvesen, K. (2016). På tilliten løs? En studie av læreres og presters skjønnsutøvelse i spenningen mellom taushetsplikt, meldeplikt og avvergeplikt. Doktoravhandling ved Universitet i Agder. Kristiansand: UiA.