Lærere ønsker mer kunnskap om psykisk helse

I sin doktorgradsavhandling ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, har Stine Margrethe Ekornes sett på læreres syn på psykisk helse i skolen.

Etterlyser mer kompetanse

Studien viser blant annet at det å vurdere alvorlighetsgrad og omfang hos elever som viser tegn til vansker, og hvorvidt eleven bør settes i kontakt med profesjonelt personell på dette området, oppleves som en utfordring.

– Spesielt virker dette vanskelig hvis eleven selv er lite åpen om sine vansker. Her nevner lærerne stigma knyttet til psykiske vansker som en av grunnene til at elever skjuler problemene, forklarer Ekornes.

Flere forskingsstudier har vist en sterk sammenheng mellom psykisk helse og læring, forklarer Ekornes. Dette er en del av bakteppet for forskerens studie, som nå har undersøkt lærerprofesjonalitet i arbeidet med psykisk helse i skolen.

Vil ikke forverre situasjonen for eleven

Lærerne etterlyser skolering i temaet psykisk helse i deres utdanning og yrke. Flere er usikre på hva de konkret kan si, og er bekymret for at en feil tilnærming kan forverre situasjonen for eleven:

– Her er det et gap mellom opplevd ansvar og kompetanse, som er knyttet til stress fordi man føler et stort ansvar for å drive helsefremmende arbeid og hjelpe elevene sine med vansker.

På dette punktet er det også identifisert kjønnsforskjeller, der kvinnelige lærere i større grad kjenner på negative følelser som at de kommer til kort i arbeidet med psykisk helse.

Ifølge forskeren er lærerne opptatt av å avgrense sin rolle, spesielt opp mot psykologer.

– De føler seg hverken utdannet eller kompetente til å gå inn i rollen som terapeut for sine elever, og er tydelige på at deres oppgave er å avdekke vansker, samt henvise til videre hjelpetjeneste.

- Det er vel også viktig at lærere ser sin begrensning og er bevisst på når de må be om hjelp fra andre?

- Ja, dette er svært viktig. Spesielt i forhold til det jeg skriver om i avhandlingen min om lærerens opplevelse av stress. En uklar avgrensing av lærerens ansvarsområde kan føre til store variasjoner i hvordan den enkelte lærer opplever og engasjerer seg i psykisk helsefremmende arbeid.Dette mener jeg kan skape vilkårlighet i tilbudet og hjelpen elevene får, og kan også bidra til at noen lærere drar engasjementet for langt og sliter seg ut.

I studien svarer 11,8 prosent av lærerne at de har mistet nattesøvn av bekymring for elever med psykiske vansker. Og 44.8 % av lærerne sier at de bekymrer seg mye for elever med psykiske vansker.

- Så er det også viktig å huske på at lærernes primære mandat er å drive opplæring. Men gitt den sterke sammenhengen mellom psykisk helse og læring, så blir arbeid med psykisk helse også viktig for lærere. Og da er godt tverrfaglig samarbeid mellom skole og hjelpetjeneste sentralt for å støtte og avlaste lærerne i arbeidet, sier Ekornes.

- Hvordan mener du man kan få til bedre skolering av lærere om psykisk helse blant barn og unge?

- Her er det selvsagt utrolig viktig at lærerutdanningen kommer sterkere på banen. Jeg er svært glad for at regjeringen gjennom NOU 2015:2 så klart og tydelig signaliserer at psykisk helse bør inn som en integrert del av all norsk lærerutdanning. Dette er et steg i riktig retning. Så er det også selvsagt viktig med kurs og opplæringsprogrammer som for eksempel VIP og Zippy's venner, noe som har vist seg å ha stor betydning for lærernes opplevde kunnskap og kompetanse om psykisk helse.

Mange lærere med på undersøkelsen

Studien er blitt gjennomført både ved bruk av spørreundersøkelse blant 771 lærere og tre fokusgruppeintervjuer av 15 lærere. Lærere fra 51 skoler i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland er representert. Både lærere i grunnskole og videregående skole ble bedt om å fortelle om hvordan de sier på sin rolle og sitt ansvar i arbeidet med å fremme elevers psykiske helse. Dette gjaldt både i forhold til andre instanser som Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolehelsetjenesten, og foreldre og kolleger.

Slik kan lærere jobbe med psykisk helse blant elever

Studien peker på tre sentrale kompetanseaspekt for lærerne i dette arbeidet:

• å fremme trivsel i og gjennom det daglige undervisningsarbeidet
• å identifisere vansker på et tidlig tidspunkt og henvise eleven videre til hjelpetjenesten om nødvendig
• å hjelpe eleven til å komme tilbake til klassen og fungere godt sosialt og faglig etter sykdomsperioder

Skal avdekke vansker og henvise videre

I undersøkelsen sier 48 % av lærerne seg enig/svært enig i at begrepet psykisk helse sjelden brukes i skolen. 75% er enig/ svært enig i at begrepet trivsel ofte brukes fremfor psykisk helse, og 50 % av lærerne mener at psykisk helse er et negativt ladet begrep.

– Lærerne i studien opplever begrepet psykisk helse som litt fremmed i skolen. Her er det imidlertid betydelige forskjeller mellom grunnskole og videregående trinn, ved at begrepet er mer brukt i høyere skoletrinn, sier Ekornes.

Hun mener dette kan ha sammenheng med at lærere i den videregående skolen er mer kjent med begrepet, fordi de oftere deltar i opplæringsprogrammer om temaet, men understreker at det her er behov for mer forskning.

Bør integreres og prioriteres

Ekornes påpeker at et gjennomgående funn også er et sterkt tidspress, og at dette er en viktig faktor for å kunne engasjere seg i arbeid med psykisk helse:

– Lærerne i undersøkelsen er klare på at de ønsker dette arbeidet bedre integrert i skolens planer og at det må prioriteres tid til det.

Hun mener det er viktig for norsk lærerutdanning at man studerer hvordan og hvorfor kunnskap om psykisk helse bør sterkere inn i lærernes profesjonskvalifisering.

– Etter å ha jobbet med lærerutdanning i 12 år, er min erfaring at temaet psykisk helse har vært nokså svakt representert i utdanningen. Dette bekreftes også av lærerne i denne studien.

Studien Ekornes har gjennomført viser at 63 % av lærerne mener at de ikke har fått kunnskap om psykisk helse gjennom utdanningen sin.

- Ansvaret for at lærere er oppdatert om tema psykisk helse ligger til lærerutdanningen, men også til skoleeier og skoleledelse. De kan stimulere til kurs og kompetanseheving, samt legge til rette for økt fokus på psykisk helse i skolens daglige arbeid.

I følge tall fra Folkehelserapporten (2014) har 15-20 % av barn og unge mellom 3 og 18 år psykiske plager som går ut over deres læringskapasitet og sosiale liv. Dette underbygger hvor viktig det er at lærere kan nok om psykisk helse.

– De tre kompetanseaspektene som studien peker på bidrar til å klargjøre hva lærere trenger å skoleres i og å tydeliggjøre innholdet og grensene for lærernes profesjonelle rolle og ansvar i dette arbeidet. Ikke minst gir dette økt innsikt i hvordan lærerne selv opplever dette arbeidet og hva de mener er viktig sett fra profesjonens eget ståsted, avslutter Ekornes.