Lærere trenger mer kunnskap om teknologi
På få år har skoler og barnehager fått store mengder nettbrett og andre digitale verktøy. Et nytt EU-prosjekt skal se på hvilke krav dette stiller til lærerutdanningen.
– Teknologien beveger seg så raskt at nå sier politikerne at alle elever skal ha en iPad. Men man lærer ikke matematikk bedre bare fordi man har et nettbrett, sier universitetslektor Birte Simonsen ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Agder (UiA).
Simonsen mener kommuner viser seg frem ved å kjøpe nettbrett og datamaskiner til alle elevene uten at de har en plan for hva de digitale hjelpemidlene skal brukes til.
En undersøkelse gjennomført av Senter for IKT i utdanningen i 2015, viste at antall nettbrett i norske barnehager har blitt doblet på to år. Samtidig viser undersøkelser at lærere mener de ikke har lært nok om informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Skal være gode eksempler
I januar 2017 går europeiske forskere og teknologibedrifter sammen for å studere hvordan IKT blir brukt i lærerutdanningen. UiAs bidrag blir å definere hva slags digital —kompetanse de som utdanner lærere skal ha.
— De som utdanner lærere skal ikke bare lære å bruke digitale verktøy selv, men også være et godt eksempel for dem som skal ut og undervise i skolen. Vi vil se på hva som er hensiktsmessig bruk av teknologi i en god lærerutdanning, sier Arne Breistein, seniorrådgiver på Avdeling for lærerutdanning.
Bak samarbeidet står European School Net, et nettverk bestående av 30 europeiske utdannings- og kunnskapsdepartement. Forskningsprosjektet, som har fått tittelen ITELab, har fått rundt én million euro over tre år i støtte fra Erasmus+, EUs program for utdanning, ungdom og idrett.
— Det ligger et stort potensiale i samarbeid mellom IKT-leverandører og universiteter, som kan bidra til å utvikle bruken av digitale verktøy i lærerutdanningene, sier Breistein.
Blant samarbeidspartnerne er universiteter i seks europeiske land, i tillegg til teknologifirmaer som Microsoft.
Kompetanse på tvers av fagmiljøer
— Både i barnehagesektoren og i skolen er utfordringen med at lærerne har kompetanse til å bruke utstyret godt en større utfordring enn tilgangen til utstyr. Derfor er det også viktig at studentene i grunnutdanningene får erfaring med og reflektert rundt sin egen profesjonelle bruk av teknologien, sier Lene Karin Wiberg, leder for Avdeling for barnehage og lærerutdanning på Senter for IKT i utdanningen.
Det var Senter for IKT i utdanningen som anbefalte UiA inn i prosjektet.
— Det var spesielt viktig for oss å foreslå mulige partnere som vi opplever som åpne og med en god delingskultur. UiA var en av få institusjoner som gjorde seg bemerket med god ledelsesforankring, samt faglig ansatte som har kompetanse og engasjement for dette feltet på tvers av fagmiljøene, sier Wiberg.
– Norge er ikke flinke på dette
På UiA er prosjektet et samarbeid mellom Avdeling for lærerutdanning og Institutt for informasjonsvitenskap.
— Ett aspekt ved dette er hvordan vi bruker digitale verktøy i undervisningen, et annet er hvilken plass dette har i grunnskolen. Vi må ufarliggjøre IKT-faget og få opp interessen for realfag gjennom tiltak som "Lær kidsa koding". Selv om Norge er et digitalisert samfunn er vi ikke flinke på dette, sier Leif Skiftenes Flak, leder av Institutt for informasjonssystemer.
Han forteller at fra å være preget av teknologioptimisme, er det nå viktig at lærerutdanningene utdanner lærere som har de verktøyene de trenger i jobben sin.
— Før holdt det at lærerne kunne enkel tekstbehandling og kildekritikk på nett. Nå har vi parellellsamfunn og mobbing i sosiale medier, og vi må tenke på hvordan klasseledelse skal fungere i slike situasjoner, sier Flak.
ITELab skal også produsere et åpent, nettbasert kurs (en såkalt MOOC) tilpasset lærerutdanningen.