Usikkerhet rundt begrepet tidlig innsats fører til at barnehagelærere leter etter vansker hos barna som de ikke trenger.

Tidlig innsats er et viktig pedagogisk prinsipp som tar sikte på å fange opp barn med problemer på et tidlig tidspunkt. Prinsippet er likevel ikke tilstrekkelig gjennomtenkt.

Dette er et av hovedpunktene i den nye doktorgraden til Stine Vik ved Høgskolen i Lillehammer. Hun mener et mangelfullt teoretisk grunnlag for dette viktige begrepet kan stå i fare for å skape etiske dilemmaer og konstruere problemer som ikke finnes.

Stine Vik mener begrepet tidlig innsats er for lite gjennomtenkt i barnehage og skole. Foto: Lars Teppan Johansen

- Problemet er at prinsippet tidlig innsats er uklart definert i styringsdokumentene for skole og barnehage, forklarer hun.

Leter etter problembarn

Vik forklarer at begrepet «tidlig innsats» er lite problematisert i norsk sammenheng. Etiske dilemmaer knyttet til tidlig innsats kan oppstå i barnehage, eller skole fordi man opererer med en bred ramme for hva som er normalt. Samtidig forutsetter prinsippet om «tidlig innsats» at det finnes grenser for hva som er normalt.

- I begrepet tidlig innsats ligger det en smal normalitetsramme hvor grensene for hva som er innenfor eller utenfor må defineres tydelig, påpeker Vik.

Det er nødvendig for å kunne sette inn tiltak tidlig der man mener det er et problem, eller der det kan oppstå et problem. Dermed mener hun at arbeidet med tidlige tiltak kan føre til at man leter etter vansker hos barn.

- Da smalnes rammen for hva som er normalt og ikke, påpeker hun.

Amerikanske modeller

Professor i pedagogikk, Rune Hausstatter, ved Høgskolen i Lillehammer mener Viks forskning er viktig fordi hun viser at begrepet tidlig innsats ikke har noen historisk tradisjon i norsk pedagogikk.

Som følge av stort politisk press har det likevel dukket opp tidlig innsatsmodeller i norsk pedagogikk – spesielt i barnehagene. Det er modeller som han mener langt på vei er kopier av ikkepedagogiske amerikanske modeller, som er knyttet til barnevern.

– Det Stine Vik viser er at de amerikanske modellene har blitt introdusert med en annen form for pedagogisk tenkning, enn det som historisk har preget norsk pedagogikk. Barnehagelærerne er nok ikke særlig klar over dette, påpeker professoren.

Sammenligner barn

Professor Tone Sævi ved NLA høgskolen mener Vik viser at majoriteten av norsk forskning følger den nyliberalistiske programorienteringen. Det betyr at fokuset er på at ekspertene skal identifisere barnas vansker, og at det er et samfunnsøkonomisk problem som skal løses.

– Barn blir utviklingsmessig sammenlignet med hverandre og blir bedømt ut fra hvordan de passer med normalen, sier hun. Hun er veldig fornøyd med at Stine Vik med sin forskning etterlyser en større bevissthet på egen pedagogisk tradisjon.