Samarbeid på tvers gir bedre krisehjelp for barn og unge

(Denne artikkelen er opprinnelig publisert på Gemini.no)

Når akutte meldinger tikker inn om barn og unge, varsler de nå hverandre, barnevernvakten i Kristiansand og avdelingen for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus. Dersom de vurderer at det er behov for både barnevernsfaglig kompetanse og psykisk helsekompetanse, rykker de ut sammen.

– Raskere avklaring av hjelpebehovet og bruk av riktig kompetanse fra første stund, er to av gevinstene. Samarbeidsmodellen øker sjansene for rett behandling på rett sted og til rett tid, sier SINTEFs Marian Ådnanes, leder av et forskerteam fra SINTEF og NTNU Samfunnsforskning som har fulgt prøveprosjektet gjennom to år.

Ifølge norsk lov har barnevern og helsevesen normalt ikke anledning til å utveksle informasjon ved akutthenvendelser. Ikke med mindre de har innhente familiens samtykke. Men barnevernvakten i Kristiansand og avdelingen for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus har fått spesialtillatelse til å ha slik kontakt – av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet.

Første i sitt slag

En egen kongelig resolusjon gir de to lokale instansene lov til å dele opplysninger som normalt er taushetsbelagt. Dette som ledd i et prøveprosjekt som er møtt med stor interesse, både nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet «Tverretatlig akuttjeneste for barn og unge» er det første i sitt slag i Norge. Det gjennomføres i Kristiansand. Nå skal prøveprosjektet videreføres både der og i fire nabokommuner. Forskerne som har fulgt prosjektet har intervjuet alle ansatte, pluss 26 berørte foreldre og ungdommer.

– Fagpersonellet sier de finner det langt mer meningsfylt å jobbe på denne måten. Foreldrene er også fornøyde, i noe større grad enn ungdommene selv. Ungdommene er riktig nok tilfredse over at de slipper å gjenta historien sin mange ganger, i og med at de ulike delene av hjelpeapparatet nå snakker sammen. Men de legger heller ikke skjul på at det kan være vanskelig å forholde til flere fagpersoner samtidig, sier Ådnanes.

Hardt prøvde familier

– Men vil ikke foreldre til et suicidalt barn reagere hvis det ambulante teamet som rykker ut fra sykehuset også har med seg barnevernstjenesten?

– De ansatte forteller at de ikke opplever slike reaksjoner. Når også foreldrene selv er så positivt innstilt som de er, så kan årsaken være at mange av disse familiene alt har hatt mye kontakt med hjelpeapparatet fra før, sier Ådnanes.

Ny mulighet for sammenhengende hjelp

Samarbeidsprosjektet startet i 2013. Deltakerne er Kristiansand kommune ved Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen, Sørlandet sykehus ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) samt Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Johanne Stokke er en av prosjektlederne og jobber ved barneverntjenesten for Kristiansandsregionen.

– Tidligere opplevde vi å møte de samme familiene på tvers av instansene. Uten et samarbeid fikk vi ikke gitt dem sammenhengende hjelp, og da ble familiene værende lenger i hjelpeapparatet, sier Stokke.

Fokus på oppfølgingsfasen blir det neste

Prøveprosjektet avdekket forbedringsmuligheter for samarbeidet mellom de ulike enhetene i fasen etter at den første akutte krisen er over for ungdommen eller familien.

SINTEF-forsker Marian Ådnanes forklarer at akutteamet innen det psykiske helsevernet definerer akuttfasen til å vare i 14 dager. I barnevernet har praksis vært at sakene sendes videre i systemet alt neste virkedag.

– Dermed risikerer brukerne at saken havner i en kø innad i barneverntjenesten. I prøveprosjektet ble akuttfasen hos barnevernet utvidet til en uke. Videreføringen av prosjektet vil trolig gi verdifull informasjon om hvordan etatene best mulig kan samarbeide i oppfølgingsfasen, sier Ådnanes.

Av Svein Tønseth