Spesialtiltak gjorde minoritetsbarna bedre i norsk

Tidligere forskning har vist at mange minoritetsspråklige som primært snakker et annet språk hjemme enn det som brukes i barnehage eller skole, ofte har svakere begreps- og språkforståelse enn enspråklige barn.

Begreps- og språkforståelse er grunnlaget for kommunikasjon med andre og senere leseforståelse.

Svake språkferdigheter kan virke begrensende

Å ha svake språkferdigheter i norsk kan derfor begrense minoritetsspråklige barn både i lek og sosial omgang med andre. Etter hvert kan det også påvirke skoleresultatene. De kan ha et velfungerende dagligspråk, men når man undersøker språket deres grundig, har forskerne oppdaget mangler.

Forskere ved Universitetet i Oslo har nylig publisert en studie som viser at språkforståelsen til disse barna blir bedre når det settes inn spesialdesignede tiltak.

– Resultatene kan ha stor betydning for minoritetsspråklige barn. Det er imidlertid viktig å være realistisk når det gjelder størrelsen på effekten. Å få til endring krever innsats over tid, sier Monica Melby-Lervåg, professor ved det utdanningsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo.

Eske med barnebøker

Hun er, sammen med stipendiat Kristin Rogde og professor Arne Lervåg forskerne bak studien, som altså undersøkte sammenhengen mellom språkstimulering og språkferdigheter hos femåringer ved norske barnehager. Barnehagekvalitet er i vinden, og både de som jobber med barn og myndighetene etterlyser forskning som viser hva som fungerer best.

Totalt var det 115 femåringer som primært snakket et annet språk enn norsk hjemme, med i studien.

Basert på loddtrekning ble barna delt i to grupper. Den ene gruppen fulgte vanlig praksis, den andre fikk intensiv språkstimulering. Dette kalles en randomisert kontrollert undersøkelse, som er det som er best egnet til å studere hvorvidt et tiltak virker eller ikke.

– Vi utviklet et språkstimulerende tiltak, der vi delte ut esker med materiale og instrukser. Esken innholt barnebøker, som «Karsten og Petra»-bøkene, «Gruffalo», «Lille isbjørn» og «Vi drar på bjørnejakt». Barnehagepersonellet fikk veiledning og jobbet med ord, setninger og fortellinger, forteller Melby-Lervåg.

Bedre generell språkforståelse

De som fikk språkstimuleringen, fikk slike tiltak tre ganger i uken i 18 uker. To ganger i uken var barna samlet i mindre grupper på tre til fire barn i 30 til 40 minutter. En gang var hvert av barna i gruppen og en barnehagelærer sammen i 10 minutter.

Barna ble undersøkt med ulike verktøy før tiltaket startet, umiddelbart etter tiltaket og deretter syv måneder etter at tiltaket var avsluttet. Disse verktøyene kartla blant annet språkferdigheter. Kontrollgruppen fulgte vanlig praksis i barnehagen og ble undersøkt på samme tid som tiltaksgruppen.

Det var ifølge forskerne forventet at barna i tiltaksgruppen ble bedre enn kontrollgruppen på de innøvde ordene.

– Men de funnene som vi mener viser effekt av tiltaket, er at barna ble bedre i generell språkforståelse, påpeker Lervåg.

Effekten ga seg utslag i det ekspressive muntlige språket, altså på evnen til å uttrykke seg. Forskjellen mellom tiltaksgruppen og kontrollgruppen vedvarte også over tid, altså syv måneder etter at tiltaket var avsluttet, ifølge Lervåg.

Hun tilføyer at hensikten med tiltaket også var at det skulle være brukervennlig i ettertid.

– Tiltaket ble gjennomført uten at noen av barnehagene ble tilført noen ekstra personalressurser. En person hadde hovedansvaret for en gruppe, og en ekstra fikk opplæring og ansvar for å være vikar ved sykdom og lignende. Som oftest var det barnehagelærere som hadde ansvaret for tiltaket. Vi er utrolig takknemlige for innsatsen til barnehagene som var med på dette. De strakk seg langt for å få gjennomført dette opplegget.