Stemmestress og konsekvenser for lærerstudenten

Bakgrunn og problemområde

I Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) (Utdanningsdirektoratet, 2006) stilles det krav til lærerstudenten om å etablere en lærerrolle, innta lederposisjonen og bruke seg selv som redskap i kommunikasjonen med elevene. «Lærarane sitt viktigaste læremiddel er dei sjølve», fastslås det i den generelle delen av LK06 (Utdanningsdirektoratet, 2011, p. 4). Det ligger implisitt at læreren må ha kunnskap om stemmebruk og kommunikasjon:

«…[F]agkunnskap er ikkje nok for å vere ein god lærar – det krevst også engasjement og formidlingsevne.». Elevenes formidlingsoppgaver i arbeidsfellesskapet er blant annet å få «øvelse i å tre fram for andre, presentere et syn, legge planer, sette i verk og gjennomføre et opplegg» (Utdanningsdirektoratet, 2006, p. 17). I kapittelet om grunnleggende ferdigheter i musikk står det: «Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge, komponere ved å eksperimentere med stemmen og delta i samspill og vokal fremføring.» (Ibid., p. 139). Dette er kompetansemål som stiller høye krav til elevene om å beherske sang og stemmebruk. Lærermandatet forutsetter altså både beherskelse av og undervisningskompetanse i talekunst og sang.

Lærere er en av yrkesgruppene som er mest utsatt for utvikling av stemmevansker, skriver Kristin Tronsgård Willard (2007, p. 2). Hun har undersøkt hvorvidt lærere har et bevisst forhold til hvordan de benytter og oppfatter sin egen stemme. Hun fremholder at informasjon og bevisstgjøring knyttet til hensiktsmessig stemmebruk er nødvendig i stemmebelastende yrker.

Til tross for at lærerens posisjon og kompetanse som formidler og veileder avhenger av stemmen, nevnes ikke stemmebruk i LK06. Tidligere inngikk stemmebruk i den generelle delen av lærerutdanningen, gjerne knyttet til musikk­, dramaeller norskfaget. Studentene fikk veiledning i deklamasjon, formidling av tekster, fonetikk og artikulasjon (Åvitsland, 2007, p. 49), nødvendige redskaper i kommunikasjonen med elevene. I dag er det opp til den enkelte utdanningsinstitusjon hvorvidt stemmebruk skal undervises. Enkelte steder gis det noen timer som en del av faget «pedagogikk og elevkunnskap» (PEL).

Innsikter i talekunsten kan spores til den klassiske retorikken. De greske filosofene Aristoteles, Platon og Sokrates var spesielt opptatt av formidling gjennom språk, av hvordan talens form avgjorde hvorvidt et budskap nådde frem og ble tatt imot. Begrepene ethos, pathos og logos, beskrevet særlig av Aristoteles, har overlevd mer enn to årtusener og er like aktuelle i dag. Ethos er begrepet for avsenderens troverdighet og tillit.

Læreren er et forbilde, ikke bare som en synlig kropp, men også som en hørbar avsender av kunnskap, ideer, fortellinger og vurderinger. Det er mottakeren som intuitivt vurderer om kunnskapen er troverdig og om den har pathos, det vil si en presentasjonsform som gjør at mottakeren ikke bare forstår, men blir berørt av selve innholdet. Aristoteles kalte denne berørtheten, altså avsenderens overbevisende kraft, for logos (Brodersen, Bråten, Reiersgaard, Slethei, & Ågotnes, 2007; Kjeldsen, 2013). I hverdagen må læreren gjennom variert stemmebruk formidle mange typer budskap, nå frem til elever med svært ulike forutsetninger og interesser, og opprettholde identitet og funksjon som leder og forbilde.

Teoriutvikling og forskning på stemmebruk foregår blant annet innenfor spesialpedagogiske fag som logopedi, og innenfor psykologi og sangpedagogikk (Bele, 2008; Butenschøn, 1978; Eken, 1998; Lindblad, 1992; Pemberton, u.å.; Rørbech, 1999; Schei, 1998, 2007; Schei & Krüger, 2008; Simberg, Sala, & Rönnemaa, 2004; Tavares & Martins, 2007; Waksvik, 1994; Åvitsland, 2007). Forskningslitteraturen tilsier at profesjonell stemmebruk i belastede yrker, som lærerens, over tid kan medføre belastningslidelser som hemmer yrkesutøvelsen og i verste fall gi kroniske helseproblemer.

Vi undersøkte 282 lærerstudenters erfaringer med stemmebruk i studieløpet. Vår problemstilling er: Opplever lærerstudenter problemer med stemmen i profesjonell sammenheng? Vi vil trekke frem funn fra relevante studier av problematikk knyttet til lydproduksjon, pust, stemmetretthet og stemmehygiene, for deretter å legge frem våre egne resultater og drøfte disse.

Stemmebruk, teori og forskning

Lydproduksjon

Stemmeapparatet er et samspill mellom pust, produksjon av lyd (fonasjon) og resonans. Alle disse tre; pust, fonasjon og resonans, må operere samtidig og integrert for at lyden skal bli hensiktsmessig og god. Vibrasjonen som oppstår avhenger av luftstrømmen som sendes gjennom luftrøret. Den vil ha både en strømningshastighet og et trykk, ulikt i tale og sang. Stemmeleppene, også kalt stemmebånd, er to muskler som ligger beskyttet i strupehodet, i overgangen mellom svelget og luftrøret.

Når lyd lages, vibrerer stemmeleppene svært hurtig mot hverandre, 125 til 215 ganger i sekundet, avhengig av toneleiet og stemmeleppenes størrelse. I løpet av en times stemmebruk vil kvinner produsere ca. 750 000 vibrasjoner og menn 450 000 vibrasjoner, skriver Mette­-Mari Johansen (2014, p. 14).

Kvinner er mer utsatt for stemmeslitasje, fordi de kvinnelige stemmeleppene er tynnere og kortere enn menns og vibrerer hurtigere og kraftigere hvis stemmen presses.

Stemmelydens individuelle kvaliteter vil avhenge av lukkemekanismen i strupehodet, glottis, og hvorvidt stemmeleppene er sterke nok til å holde glottis lukket (Rørbech, 1999). Fordi stemmeleppene er to små muskler, er de avhengige av å være godt og riktig trent og å veksle mellom hvile og variert aktivitet for å være velfungerende og friske. Som andre muskler er de styrt av hjerneaktivitet. Stemmemusklene reguleres i et komplekst feedbacksystem hvor hørsel og følelser spiller en viktig rolle.

Pust

Stemmens bruk og uttrykk er fullstendig knyttet til måten vi puster på. Det kommer ingen stemmelyd uten at pusten aktiveres. Samtidig er pusten automatisert. Vi vet ikke at vi puster, før vi for eksempel blir redde og holder pusten eller blir urolige før vi skal holde en tale eller synge en sang.

Disse sammenhengene er det ikke gitt at man er klar over uten at man har fått det påpekt. Pust er en problematiserende faktor for mange stemmebrukere.

Siden pustemønsteret går av seg selv i det daglige, er det kun når vi retter oppmerksomheten spesielt mot pusten, altså for eksempel når vi skal synge eller holde en tale, at vi registrerer pustens rytmiske innog utpust. Nervøsitet og prestasjonsangst er følelsestilstander som innebærer muskelspenninger. Dersom muskulaturen i brystet er anspent, vil pusten bli tilbakeholdt.

Susanna Eken skriver:

«Da blokeringen af åndedrættet grundlæggende er en psykologisk mekanisme, der hjelper til at undertrykke følelserne og energiudfoldelsen, så bliver problemet dobbelt så stort for det menneske, der gjerne vil udtrykke sig gjennem sin stemme.» (Eken, 1998, p. 24)

Spenninger i rygg­, nakke- og halsmuskulatur gir samme resultat, fordi kun den øverste delen av lungene aktiveres. Symptomer på stress, slik som stramminger i pannen, anspent tungerot, svette fingre eller anspente bein vil også hemme respirasjonen, og føre til begrenset kapasitet og tretthet (Øvreberg & Andersen, 1986). En lærerstudent som ikke har trening i å snakke til 30 elever en hel skoledag vil etter noen timer kunne bli fysisk sliten, og mange vil oppleve at stemmen høres annerledes ut, og at den ikke lystrer som vanlig. Hvis man da presser stemmen for å bli hørt, uten å bruke pusten hensiktsmessig, vil man lett forsterke og i verste fall kronifisere problemet.

Stemmetretthet

Siden alle mennesker bruker stemmen som kommunikasjonskanal er det vanlig å anta at stemmebruk kommer «av seg selv» og ikke er kunnskap som trenger å utvikles spesielt. Visse yrker krever imidlertid langt mer av stemmen enn det man bruker i normalt sosialt samvær. I Willards kvantitative undersøkelse knyttet til lærere og stemmebruk svarer 80 % av respondentene at de syns det stilles store krav til stemmen i lærerarbeidet (2007, p. 3).

Stemmetretthet (fonasteni) er en overanstrengelse av de indre og de ytre strupemusklene, og viser seg ved at stemmen føles sliten, halsen er tørr og sår, eller at det oppstår et sterkt behov for å kremte mye og ofte (Ericson, 1995; Nitsche, 1980; Rørbech, 1999). Arnold E. Aronson har definert stemmetretthet slik: «A voice disorder exists when quality, pitch, loudness or flexibility differs from the voices of others of similar age, sex and cultural group» (1990, p. 6). Hilde Neumann Skogan skriver at «grensen mellom en normal eller avvikende stemme kan være situasjonsavhengig» (2009, p. 20), og påpeker at det dermed er vanskelig å definere hva som er en normal stemme (Ibid., p. 18).

Stemmehygiene

Johansen (2014) har gjort en spørreskjemaundersøkelse av stemmehygiene og stemmetretthet blant lærere. Hun har kartlagt «hvilke former for stemmehygiene som brukes av lærere i hverdagen, og om disse har en sammenheng med symptomer på stemmevansker» (Ibid., p. 1).

Hun gir et grundig innblikk i lærerstemmen og stemmevansker sett fra en logopeds synsvinkel. «Stemmehygiene dreier seg om å ta vare på stemmen, både ved å gjøre mer av det som er positivt for stemmen og mindre av det som er skadelig», skriver hun (Ibid., p. 20), og fremholder at det er svært lite forebyggende tiltak i form av øvelser og stemmehygiene som gjøres i det daglige blant lærere.

Unge lærere ser ut til å ha litt større bevissthet rundt temaet enn de eldre. Skogan refererer til Susanna Simberg (Simberg et al., 2004; Simberg, Sala, Vehmas, & Laine, 2005), som anslår at 20 % av alle lærere vil oppleve å ha stemmevansker i løpet av karrieren. Tamper (2008) har undersøkt læreres egenvurdering når de har symptomer på stemmetretthet. 44 % av lærerne i hennes undersøkelse rapporterer om lette symptomer på fonasteni, mens omtrent 25 % rapporterer variert grad av sterke symptomer.

De vanligste symptomene er tretthet i stemmen, sårhet og tørr hals, kremtetrang, en følelse av klump i halsen og en trang til å måtte svelge mer enn normalt. Dette er forstadier til stemmeknuter, som må behandles med øvelser og lang opptrening. For stemmebrukeren innebærer det at han eller hun sannsynligvis vil være ute av arbeidslivet for en lengre periode.

Muskulær utholdenhet er svært individuell. Noen har en muskelstruktur som tåler mye og hard bruk. Andre har svært følsom muskulatur og kan kjenne ubehag etter kort tids bruk i de ulike situasjonene som vi har nevnt tidligere. Også vår mentale dagsform og kontekst spiller inn. Det er lettere å synge når man er i godt humør og sammen med mennesker man liker enn når man føler seg nedfor og trist eller sosialt utilpass. På samme måte er det med snakking. Ved godt lune og mye energi har man god blodgjennomstrømning i hele kroppsmuskulaturen. Det er det som gir hensiktsmessig fleksibilitet, også i stemmeleppene.

«Stemmehygiene dreier seg i hovedsak om å unngå misbruk og feilbruk av stemmen, samt positiv adferd som beskytter stemmen.», skriver Johansen (2014, p. 10). Hun viser til en undersøkelse av Bovo, Galcerian, Petruccelli & Hatzopoulus (2007), hvor 264 kvinnelige førskoleog grunnskolelærere deltok i et opplæringsopplegg bestående av 120 minutter teori og 180 minutter med stemmeøvelse i grupper på 20. Forfatterne konkluderte med at dette kan fungere godt som forebygging av stemmevansker for en motivert gruppe lærere (Ibid., p. 8).

Vår undersøkelse

Alle studentene på grunnskolelærerutdanningens første studieår ved en pedagogisk høgskole i Norge fikk tilbud om et minikurs i stemmebruk som en del av PEL-undervisningen. Timen var frivillig og ca. 50 % av studentene møtte opp til undervisningen, som foregikk i små grupper i tidsrommet 2011­13. På timen fikk studentene rettet fokuset mot sin egen bruk og feilbruk av stemmen. Lærer demonstrerte både hensiktsmessige og uheldige måter å bruke stemmen på. Fokus var rettet mot enkle bevisstgjøringsøvelser, grunnleggende pusteøvelser og ulike måter å produsere klang på. Sammenhenger mellom stemmeproduksjon, pust og klang ble vektlagt.

Fire spørsmål ble i etterkant stilt skriftlig til de 282 studentene som valgte å ta imot tilbudet:

1. Har du noen gang kjent tretthet/heshet i stemmen?
2. I tilfelle ja, i hvilken sammenheng?
3. Har du hatt undervisning i å bevisstgjøre pusten?
4. Er stemmebruk et fag som bør inngå i fagkretsen i grunnskolelærerutdanningen, for eksempel som et kortere kurs?

Besvarelsene i vår spørreundersøkelse er anonyme, samtlige 282 respondenter har besvart alle spørsmål, så nær som en, som har unnlatt å svare på spørsmål 1 og 2. Undersøkelsen er kartleggende og beskrivende, og funn og resultater er kategorisert etter tematikk (Johannessen, Tufte, & Christoffersen, 2010). Vi viser først hvordan svarene fordeler seg. Deretter utdyper og problematiserer vi utfordringer knyttet til funnene.

Funn

Kategori 1: Tegn på tretthet og/eller heshet i stemmen

271 av 282 studenter har svart bekreftende på at de har kjent tretthet/heshet i stemmen. Kun 10 studenter har ikke kjent tretthet/heshet, en har altså svart blankt. Det er i og for seg ikke et ekstraordinært funn at 96 % av de spurte lærerstudentene har kjent tretthet eller heshet i stemmen. Det er naturlig at man etter uhensiktsmessig bruk av stemmen i støyende omgivelser vil kunne oppleve nettopp det.

Det er vanlig at slike plager går over av seg selv etter litt hvile. Det interessante kommer imidlertid frem når studentene utdyper i hvilke sammenhenger de har kjent disse symptomene. De formidler at tretthet/heshet oppstår i forbindelse med undervisning og praksis. Det gjelder både når de må snakke mye og lenge i strekk, når de hever stemmen i klassen og når de driver høytlesning, men også i vanlige samtaler. Svarene i denne kategorien er for eksempel slik: «Når eg har måttet snakke mykje over lengre tid, med høgt volum, t.d. i praksis.», «Når jeg har måttet heve stemmen.» «Etter at eg har hatt undervisning eller lignende.»

Både uteskole og andre praktiske fag er nevnt spesielt. Nærmere 22 % poengterer at i musikkundervisning og aktiviteter hvor korsang, oppvarming og solosang inngår, blir stemmen merkbart trett eller hes. De svarer slik på hvilke situasjoner de kjenner tretthet/heshet: «Ved sang og de gangene jeg har snakket lenge og kanskje måttet øke volumet», «Når eg syng mykje i undervisninga (småtrinnet) og når eg må heva stemmen over lengre tid», «Etter konsert og etter svømmeundervisning», og «Etter å ha undervist en skoledag i kunst og håndverk» En trekker frem kroppsøvingssituasjonen: «Lange undervisningsøkter, spesielt kroppsøving», og da handler det om støynivået. En annen skriver: «Trenarrolla, gjerne i hall med dårlig akustikk»

Videre svarer ca. 15 % at stressrelaterte situasjoner hvor de selv må stå på podiet med presentasjoner, appeller eller framføring av prosjekter, har samme utslag. En svarer slik: «I kaotiske situasjoner er det vanskelig å huske på det [å puste hensiktsmessig].» Flere vektlegger fremføringssituasjonen som krevende, og formulerer det slik:

«Presentasjoner for mange medstudentar, unaturlig situasjon» og «Ved bruk når jeg er spent og skal prestere»

«I stressede ubehagelige situasjoner (framføringer, undervisning)». «Under stress og i perioder hvor jeg har brukt stemmen mye, for eksempel til sang og undervisning», svarer en. «Når jeg er nervøs eller usikker», svarer en annen. «I forbindelse med idrett i hall, der stemmen må bære langt og lenge», svarer en tredje. Alle har de sine erfaringer som huskes når spørsmålet kommer.

34 studenter trekker frem sykdom, mens roping, skriking på fotballkamper og andre steder naturlig nok også gjør stemmebrukeren oppmerksom på at stemmen endrer seg. 54 studenter har trukket det frem. Selv om dette ved gjentatte ganger kan forårsake stemmelidelser, velger vi her å se bort fra slike hendelser.

Mange svar er varianter over samme tema: «Ved lang, vedvarande tale eller når eg skal overdøve andre», «Spesielt etter en gymtime nå i høst», «Mye snakking med høyt volum» «Når eg har heva stemma for å overdøva, t.d. i skulesamanhang» «Etter lange dager i praksis og på jobb med mye prating» «Ved praksis, snakke for forsamling eller en lang dag på jobb og skole».

Svarene fordeler seg slik:

I praktiske fag som kroppsøving, kunst og håndverk, svømming	41 = 14,5 %
Sang/musikkundervisning, korsang	60 = 21 %
Vanlig undervisning i praksis, uteskole	28 = 9,9 %
Prosjekt i praksis, framføring	19 = 6,7 %
Stress i forbindelse med ledelse, presentasjoner, taler, appeller, foredrag, masete dager	23 = 8,1 %
Roping/skriking, fotballkamp, konserter, festivaler og lignende	54 = 19,1 %
Høytlesning for klasse	24 = 8,5 %
Snakke mye/lenge	26 = 9,2 %
Heve stemmen, overdøve noe/noen	27 = 9,5 %
Vanlige samtaler	4 = 1,4 %
Sykdom	34 = 12 %

Kategori 2: Oppmerksomhet omkring egen pust

Andre kategori dreier seg om svar på spørsmålet om hvorvidt studentene har fått undervisning i å bevisstgjøre pusten, hvilket vil si innføring i grunnleggende pusteteknikk og bevisstgjøring av sammenhenger mellom pust og stemme.

Hele 68 % av studentene, 192 studenter, svarer at de aldri har fått undervisning i bevisstgjøring eller trening av pust før denne timen. 38 studenter har fått litt undervisning, 25 har fått noe opplæring via trening og yoga, mens 32 studenter har fått litt opplæring gjennom kor/solosang, instrumentalopplæring eller som musikant i korps. En av studentene skriver at han har fått tilbakemelding fra praksislærer at han må jobbe spesielt med stemme og pust «før det går galt», mens en annen har fått samme beskjed fra en lege. En svarer slik: «Hvis jeg snakker lenge, og jeg kjenner at jeg er nervøs, puster jeg ikke skikkelig».

Kategori 3: Behov for undervisning i stemmebruk

Tredje kategori kommer fra spørsmål 4: Er stemmebruk et fag som bør inngå i fagkretsen i lærerutdanningen for eksempel som et kortere kurs?

Alle de 282 studentene har svart ja på at stemmebruk bør inngå som et kurs i lærerutdanningen og de fleste har utdypet svaret. For eksempel trekker de frem størrelse på gruppen som bør få stemmebruksundervisning. De ønsker små grupper. De ser stemmebruk som så vesentlig for kommunikasjon og undervisning at mange foreslår et timeomfang på minimum 5, men helst 20 timer spredt over hele utdanningsløpet. De etterlyser særlig praktiske øvelser.

Oppsummert viser svarene at disse studentene har behov for kurs i stemmebruk for å lære hvordan stemmen kan brukes på en hensiktsmessig og sunn måte både i jobb og fritid. De uttrykker at de har behov for å forstå sammenhenger mellom pust og stemme, og de gjør det tydelig at dette bør læres og trenes på i utdanningsløpet. Stemmen må fungere i kommunikasjonen og i undervisningen spesielt.

Vi skal i fortsettelsen drøfte noen av funnene i lys av fag- og forskningslitteraturen omkring stemmebruk som er presentert i teoridelen av artikkelen.

Drøfting

I artikkelens problemstilling ligger implisitt en antakelse om at sunn stemmebruk ikke er en kompetanse som kommer av seg selv og at konsekvensene av uvitenhet om sunn stemmebruk kan bli store for den enkelte.

Selv om stemmen er et kommunikasjonsmiddel som brukes av alle hver dag, er lærerens stemme i en særstilling. «Lærerstemmen» skal nå ut til hver enkelt elev i klassen, og formidle mye mer enn fag. Det spesielle med stemmen som kommunikasjonsverktøy er at den er et levende redskap som til enhver tid også kommuniserer stemmebrukerens stemninger og følelser. Stemme er identitet. Lyden av oss tolkes umiddelbart av den andre, som vil legge merke til hva som blir sagt og la seg berøre av stemmens klang, volum, tempo og intensitet (Schei, 1998).

Lyden av læreren skal vekke trygghet. Men av og til vekker den utrygghet og irritasjon – det er noe som skurrer. Dette trenger ikke å være bevisst erkjent, men likevel erfares det, som en del av den tause kunnskapen eleven har om læreren. Det er når stemmen avviker betydelig fra «normalen», når den blir skurrete, spiss, skarp eller flat, at vi lar oss affisere av en annens stemme. Normalitetsbegrepet er situasjonsavhengig (Skogan, 2009).

Det er slett ikke sikkert at vi forstår hvorfor vi ikke kjenner oss helt bekvem sammen med en stemmebruker som ikke formidler budskapet sitt på en velklingende måte. Eleven er mottaker av lærerens formidling av budskap og denne overføringen handler om mye mer enn selve budskapet. Elevene forholder seg til læreren som person og som kropp, til stede sammen med dem.

Kroppsholdning og bevegelser registreres. Flere lærerstudentstudier viser til en sammenheng mellom lærerens dysfunksjonelle stemmebruk og elevenes stemmebruk, forståelse og læring (Morton & Watson, 2001; Ohlsson, Andersson, Södersten, Simberg, & Barregård, 2012; Rogerson & Dodd, 2005). Den hørbare læreren påvirker det mellommenneskelige klimaet i klassen. Entusiasme, trygghet, omsorg og autoritet er kvaliteter som må formidles med stemmen, men hvor læres dette når det ikke lenger er en del av undervisningen i lærerutdanningen? Og hva er det som formidles – utilsiktet – når lærerstemmen ikke makter å bære slike kvaliteter frem?

Hvorvidt lærerstudenten selv er klar over om egen stemmebruk er sunn eller ikke, er et tema som forfatterne, i kraft av å være sangpedagoger, ofte reflekterer over. Vi har spesialkompetanse innenfor sang og stemmebruk, som utøvere, lærere og forskere. Over år har vi dannet oss et inntrykk av at lærerstudenter ofte har problemer med pust, kroppsuttrykk og stemmekontroll, og at dette kan gi sekundære plager som hodepine, muskelspenninger og konsentrasjonsvansker.

Vi har erfaring med studenter som for eksempel ikke har fått tilbake sin «normale» stemme etter en forkjølelsesperiode. I stedet snakker de som om de fortsatt er forkjølet, og er dermed i ferd med å innarbeide seg en ureflektert måte å bruke stemmen på som kan være vanskelig å avlære. Andre har en uforholdsmessig anspent pustemuskulatur, som fører til spenninger i muskulaturen rundt stemmebåndene. Tungerot, nakke og kjeve blir dermed også anspent. Psykomotorisk fysioterapi har dokumentert at vedvarende spenning over tid nesten alltid føre til flere plager, ofte i form av spenningshodepine, ryggsmerter og tilbakeholdt pust (Øvreberg & Andersen, 1986).

Det er likevel forskjell på hva stemmens eier opplever og registrerer i egen stemme og hva lytteren hører. Vi vet at oppfatningen av en annens stemme påvirker fortolkning og kommunikasjon, men en stemme er ikke løsrevet fra personen, og heller ikke fra opplevelse av budskapet. En velfungerende stemme er en stemme som har klang og som bærer godt. Den har nyanser, utholdenhet, vennlighet, undring eller strenghet. Som vi gjennomgående peker på i artikkelen er lærere avhengige av at stemmen fungerer for å kunne utføre jobben sin tilfredsstillende. De må kunne stole på at stemmen lystrer hver dag, i hver eneste time.

Lærerstudentene erfarer allerede fra sin første praksisperiode at de må bruke stemmen svært variert; til å lese høyt i klassen, undervise i musikk, lede allsang, instruere 30 elever samtidig, instruere volleyball og folkedans i gymsaler, og fotball og «street dance» i utearealer. Våre funn viser at langvarig snakking, høytlesning og stress i forbindelse med undervisning er faktorer som får studentene til å føle seg trette og hese i stemmen. Irene Bele viser til resultater fra en rekke kvantitative studier hvor 20­80 % av lærerne rapporterer om at de lider av tørr hals og «vocal fatigue», stemmetretthet, heshet uten å være forkjølet, smerter rundt strupehodet og at lærerne har problemer med å bli hørt fordi stemmen brister (Bele, 2008, p. 46). Hun skriver:

«Up until now, surprisingly little attention has been paid to the importance of the teachers’ voice quality and voice capacity in communication research on the perspective of teaching effectiveness in class. This brings us to the fact that a teacher’s voice is of great importance in the imparting of knowledge perspective related to the learner’s ability to learn.» (Ibid., p. 45)

Johansens studie (2014) om stemmehygiene og stemmetretthet hos førskoleog grunnskolelærere samsvarer med våre funn, hvor alle de spurte skriver at de gjerne skulle hatt kurs i stemmebruk, altså en klar indikasjon på at det er behov for å trene på grunnleggende ferdigheter i stemmebruk og få kunnskap om hva som er sunn stemmebruk og hva som er skadelig bruk. Eli Tendelands forskning viser også at arbeid med pust er det som først og fremst gir endring i stemmebruk og bedring ved stemmevansker (2009, p. 3).

At 96 % av våre grunnskolelærerstudenter svarer at de har kjent tretthet eller heshet i stemmen, og at de erfarer både tretthet og heshet i forbindelse med undervisning i praksis, vurderer vi som et alvorlig funn. Opplæring i stemmebruk og retoriske virkemidler bør prioriteres i lærerutdanningen. God stemmebruk kan læres og pusteteknikk kan automatiseres.

Mestring av slike strategier vil hjelpe studenten til å trives i læreryrket. Sangere som øver målbevisst, mye og ofte får sterkere stemmebånd som tåler mer. Ved å sette seg inn i hvordan for eksempel operasangere, som skal fylle hele salen med klang uten mikrofonforsterkning, bruker stemme og kropp, kan lærerstudenter lære mye om stemmens potensial. Operasangere synger kveld etter kveld med kontrollert styrke, de fleste uten å bli merket av verken tretthet eller heshet.

Fokuset på utseende og visuell fremtoning er økende i vår tid. Dette synes også å kunne ha negativ innvirkning på stemmen. Studenter kan ha problemer med å få kontakt med pustemusklene fordi de overkontrollerer kroppen.

Særlig har vi erfaring med at mange jenter holder inne magen for at den skal se flat ut. Kroppsfiksering er et problem som kan føre til redusert pustekvalitet, og dermed et hemmet stemmeuttrykk med svak eller hes stemme eller dårlig klang. Over tid kan det føre til sekundære plager som hodepine, følelse av stress og muskelspenninger. Siden habituell muskelbruk innarbeides ved repetisjon av ubevisste handlingsmønstre, både hva gjelder sunn og usunn bruk av kroppen, må gamle vaner avlæres og nye automatiseres gjennom øving under kyndig veiledning.

«Med den økende grad av stemmevansker blant lærere, er det kanskje på tide at stemmetrening blir et eget fag igjen», skriver Monica Boholm (2013, p. 2) i sin kvalitative studie om å undervise i klasserom med dårlig akustikk. Våre funn viser at i gymsaler og i rom hvor korsang skal instrueres, er det lett å snakke seg hes. Stemmen påvirkes av dårlig akustikk.

Når studenten ikke vet hva slags teknikker som kan være tjenlige i sammenhenger hvor sterk stemme er påkrevet, vil det oftest føre til at det legges et sterkere trykk på selve strupehodet, slik at stemmen etter kort tid blir tydelig preget av tretthet. En konsekvens av sterkere trykk er at man hever stemmen slik at den får en lys og presset klang. Også dette fører til tretthet. «Å undervise i klasserom med dårlig akustikk vil innebære stemmeoppgaver som overskrider det man egentlig makter», hevder Boholm (Ibid., p. 15). Flere av Boholms resultater samsvarer med våre funn. Hun trekker frem en informant som må rope for at elevene skal høre henne i gymtimene, med konsekvenser som akutt hosting og en følelse av at stemmen er ru og har skurr. «Den samme informanten sier at hun begynner å hoste når hun skal synge eller plutselig må heve stemmestyrken i klasserommet» (Ibid., p. 25).

Willard skriver at utdanningssystemet bør «ta læreres stemmebelastning på alvor og gjennom stemmebruk i utdanning, samt oppfølging under arbeid, bidra til å forebygge stemmeslitasje og stemmevansker.» (2007, p. 3). Også Gordana Kovacic (2005, p. 96) viser i sine funn at stemmebruksopplæring bør skje i studietiden, som et forebyggende tiltak.

Både på elev- og lærersiden er dette et tema som bør få oppmerksomhet i grunnskolelærerutdanningen. Som Bele (2008) påpeker; lærerprofesjonene er overrepresentert av de som søker hjelp for stemmeproblemer. «Voice disorders are common among teachers world­wide and seem to be increasing. Voice problems influence the teachers’ ability to teach effectively.» (Ibid., p. 41).

Samlet sett viser våre funn at temaet stemmebruk er et anliggende for grunnskolelærerutdanningen, som gjennom LK06 er pålagt å sørge for at studentene får en tilfredsstillende opplæring som gjør dem kvalifiserte til å håndtere den vokale og retoriske delen av læreryrket.

Konklusjon

Vi har i denne artikkelen vist at 96 % av en gruppe lærerstudenter har kjent tretthet eller heshet i stemmen i profesjonell sammenheng, og presentert litteratur som underbygger at lærerstemmen er særlig utsatt og sårbar.

God stemmebruk kan læres. Ideelt sett bør lærere få grundig kunnskap om stemme, pust og formidling gjennom utdanningen. Mangel på slik kunnskap kan forårsake heshet, stress og uro, følelse av utslitthet, stramme muskler i hals, ansikt, nakke og rygg, ofte med vantrivsel og sykefravær som konsekvens.