Tilpasset opplæring i kroppsøving

Ressursen inneholder tre informerende videoer hvor du får vite mer om hva ADHD er, hvilke didaktiske implikasjoner som er viktige for inkludering av disse elevene i kroppsøvingsfaget og styrkene til elever med denne type læringsutfordring.

Lærere i den norske skole møter daglig en rekke elever med ulike læringsutfordringer. Læringsutfordringer kan ses som elevens og/eller lærerens opplevde hinder for forventet læringsutbytte i gjeldende fag.

Mange forbinder gjerne læringsutfordringer med utfordringer knyttet til teoretiske fag som krever mye stillesitting og konsentrasjon, men elever med læringsutfordringer kan også ha utfordringer innenfor kroppsøvingsfaget. Dette være seg gjennom muntlige beskjeder, forståelse av arbeidsoppgaver, regler og fair play, i interaksjon og samhandling med medelever gjennom fysisk aktivitet og læring av nye øvelser.

Hva er ADHD?

Ingen barn er like, heller ikke de med læringsutfordringer. For likevel å kunne konkretisere har vi i denne ressursen tatt utgangspunkt i læringsutfordringer knyttet til diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Dette er en ekslusjonsdiagnose og en medfødt tilstand som gir seg utslag i hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker, impulsivitet og svekket emosjonsregulering.

Intervju med overlege og spesialist i Barne- og ungdomspsykiatri Paul Joachim Bloch Thorsen.

Tilpasset opplæring skal ivareta prinsippet om inkludering

Prinsippet om tilpasset opplæring er sentralt i norsk skole. I Opplæringslovens § 1-3 står det at opplæringen skal tilpasses elevenes evner og forutsetninger. Samlet sett skal opplæringen ivareta sentrale verdier som inkludering, variasjon, sammenheng, relevans, verdsetting, medvirkning og erfaringer, og er verdier som kan brukes til å utforske og utvikle egen praksis når det gjelder tilpasset opplæring.

Tilpasset opplæring er et virkemiddel for at alle elever skal oppleve økt læringsutbytte, og at dette skal skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Tilpasset opplæring skal ivareta prinsippet om inkludering. Når alt kommer til alt er det elevene som erfarer i hvilken grad undervisningen er tilpasset. Dette innebærer at alle elever skal oppleve å ha tilhørighet til en klasse og ta del i fellesskapet i skolen. Dette er et tema Professor Øyvind Standal ved Norges Idrettshøgskole brenner for.

Standal sier i denne sammenheng:

Inkludering er eit kjenneteikn ved god undervisning og ved ein skulekultur som er open for ulikskapar og mangfald»

«Dette kan vi forstå slik at ein inkluderande skule er open for mangfald og ulikskapar framfor å prøve å løyse ‘avvik frå normalen’ med individuelle tiltak.

Inkludering i kroppsøvingsfaget

Kroppsøvingsfaget skal ifølge læreplanen inspirere elevene til livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger. Dette vil si at faget skal være meningsfullt for alle elever, inkludert dem med læringsutfordringer, slik at alle elever opplever læringsutbytte. For enkelte elever og for en kroppsøvingslærer kan dette oppleves som en utfordrende oppgave å få til.

Noen lærere vil gjerne oppleve at inkludering kan skape konflikter mellom individperspektivet og fellesskapet. I følge Standal er det en vanlig oppfattelse at det å ta hensyn til elever med læringsutfordringer går på bekostning av de andre elevene. Han peker på viktigheten av å merke seg at denne innvendingen overdriver forskjellen mellom de elevene som har læringsutfordringer og de andre elevene.

Dei er likare enn vi trur. Ikkje minst så underdriv denne innvendinga kor forskjellige «dei andre» elevane er. Ideen med inkludering er altså at vi skal kunne få til å sjå alle elevane som individ

Dessverre fins det ingen oppskrifter på hvordan en kan gå frem for å inkludere alle, men Standal antyder at det er noen retningslinjer som kan følges. Han mener det delvis handler om at læreren har pedagogiske opplegg som er så fleksible at de ikke bare passer for «A-4 elever» og at det er viktig å tilby elevene hensiktsmessige valg. Han hevder at utfordringene en opplever i kroppsøvingsfaget ofte oppstår når det legges opp til at alle elevene skal gjøre akkurat det samme hele tiden. Standal avslutter med å si at inkludering er utfordrende og ikke lett å få til i praksis:

Ein reflektert lærar innser at ei fullstending inkluderande undervisning er uoppnåeleg. Det er ein prosess, der lærarar, elevar og skulen som organisasjon kan utvikle seg gjennom å ha ei open og reflekterande innstilling som siktar mot å gjere undervisninga og skulen betre for alle.

«Kollektive instruksjoner fungerer dårlig»

Kollektive instruksjoner fungerer dårlig for elever med læringsutfordringen ADHD. Organiseringen og gjennomføringen av en kroppsøvingstime er sentralt hvis alle elever skal oppleve mestring ut fra egne forutsetninger. Kroppsøvingsfaget er kanskje den potensielt største mestringsarenaen for elever med ADHD, hevder overlege og spesialist i Barne- og ungdomspsykiatri Paul Joachim Bloch Thorsen.