Vi må slutte å prate om kroppspresset

I løpet av kort tid har fenomenet kroppspress glidd inn i dagligspråket og fått status som vår nye store helseutfordring. Det har for eksempel vært oppe i Stortingets spørretime ved flere anledninger.

Det er interessant å merke seg at til tross for at ingen har klargjort hvilke premisser de har snakket ut fra, har politikerne vært skjønt enige om at noe må gjøres: Psykisk helse må bli et obligatorisk skolefag. Livsmestring som prosjekt må inn i ungdomsskolen. Og så videre.   

Kroppspresset har også vokst enormt i antall oppslag i media. En gjennomgang viser at det har skjedd endringer i framstillingen: I 1990 knyttes kroppspresset til å være fanatisk opptatt av egen kropp. I dag beskrives det som noe utenfor oss selv som øker fra uke til uke og kan forårsake spiseforstyrrelser, bortfall av menstruasjon, infertilitet, depresjon, angst og andre psykiske lidelser.

Videre ser vi at ekspertene, journalistene, politikerne og andre voksne som kommuniserer kroppspresset, snakker som om det ikke gjelder dem selv, men at det er ungdom som er mest utsatt. Men ungdom selv er ikke entydig enige. Vi har nådd et punkt hvor du er forpliktet til å føle kroppspress, skriver ei jente på Aftenpostens Si;D. 

Vårt utgangspunkt er at kroppspresset er noe som skapes mellom mennesker.

Det opprettholdes og forsterkes ved at det snakkes og skrives om det. Og psykiske lidelser, slik som spiseforstyrrelser, trenger ikke å ha noen kobling til kroppspress. Vår oppfordring er å slutte og presse kroppen inn i den store kroppspress-samtalen, og løfte fram en forståelse av kroppen som ikke oppmuntrer til press og lidelse.

Kroppspress – et selvskapt fenomen

Kroppspress er noe som oppstår og utspiller seg mellom folk. Men slik omtales ikke kroppspresset i de oppslagene som vi har lest.

Tvert imot; media, politikere, eksperter, frivillige organisasjoner og andre gjør kroppspresset til et «noe» som fører til store plager; spesielt hos ungdom. Kroppspresset har derfor blitt noe som må bekjempes for å få bukt med alt som det er årsak til.

Og det er mye som må bekjempes: Avisene skriver om blogger som oppfattes som oppskrifter på kroppspress. Lærere siteres i media på at felles dusjing skaper kroppspress. Sanitetskvinnene hevder at retusjerte bilder er kroppspress. De har samlet inn over 25 000 underskrifter på at slike bilder må merkes. 

En del av problemet

Vi mener at kroppspresset ikke løses, men tvert imot får næring gjennom blesten og tiltakene. Det som er ment å bekjempe kroppspresset, blir en del av problemet ved at den enkelte får forelagt begrepet kroppspress som utgangpunkt for å si noe om det som de merker seg og kjenner.

I boka Risikosamfunnet legger den tyske sosiologen Ulrich Bech (1986) vekt på at dette er noe som kjennetegner mange av risikoene i vår tid. Det er ikke lenger bjørn og ulv som truer oss i hverdagen, men i større grad risikoer som vi selv har lagt til rette for gjennom språkbruk, opplysning og tiltak. Kroppspress-oppslagene er gode eksempler på det paradokset som Ulrich Bech så godt uttrykker.

Når skolesvømmingen må endres fordi det finnes en viss risiko for at elevene kan oppleve kroppspress, kan de også bli oppmerksomme på at det å ha på seg badetøy er ekkelt. Det øker risikoen for at elevene blir opptatt av kroppens form og utseende, og at kroppsutfoldelsen i bassenget kommer i bakgrunnen.

Dette er helt feilslått og lammer unge menneskers bevegelsesfrihet.

Et annet språk om kroppen  

Vi mener det trengs en annen forståelse av kroppen. I stedet for panikk og bekymring, kan mennesker – og særlig ungdom – oppmuntres til å la opplevelsen av å være kropp i verden tre fram. Det handler om å sanse, leve og delta i samfunnet. (Selv)opptatthet av kroppen som objekt, blir da en barriere for engasjementet og det vi retter oss mot i verden.

Utenfor medienes kappløp om å få fram sensasjonelle bilder og uttalelser fra bekymrede eksperter, eksisterer en omfattende fagkunnskap som mediene overser. Denne kunnskapen kan bidra til at selve forståelsen av kroppen endres, slik at våre ungdommers ressurser ikke bindes opp til å forstå seg selv utfra press-premisset.

Vårt alternativ er å få fram oss mennesker som opplevende og fortolkende vesener. Ungdom så vel som voksne, må inviteres til å kjenne etter og reflektere over hva som er godt, og på grunnleggende vis få tilgang til å forstå at kroppens visdom og funksjon er primær.

Ser til dansen

Allerede i 1937 publiserte Mabel Elsworth Todd en bok med tittelen The Thinking body – en klassiker, som fikk stor betydning for undervisning av dansere. Innenfor dansevitenskapen er litteratur som henviser til og har videreutviklet forståelsene fra Elsworth Todd, omfattende og allment kjente.

Også innenfor andre fagdisipliner gjenspeiles kroppsforståelser der kroppen først og fremst har med menneskets opplevde forhold til seg selv og verden å gjøre. Denne litteraturen burde inspirere og ikke forbigås i medienes og ekspertenes formidling av kroppspresset.

Kroppsfilosofi

Ved å bruke begreper som sier noe om at den enkelte er i kontinuerlig endring og gjør seg erfaringer, kan vi åpne opp for noe annet enn bekymring og press.

Det er ikke en entydig kropp definert av et press om å se ut på bestemte måter.

Det er snarere slik Jenny Slatmann (2011) skriver i boka Our strange body at vår egen kropp også har en fremmed side, som er en del av vår erfaring av oss selv.

Det anonyme i oss som vi ikke kjenner og kan omtale, utgjør derfor en viktig side ved det vi må leve med som kropper i verden. Kroppen lar seg ikke bytte ut med en annen. Vi kan ikke styre kroppen for eksempel med å si «nå skal jeg slå hjertet mitt» – nei, hjertet slår av seg selv og kroppens livsprosesser foregår uten aktiv medvirkning fra vilje eller valg.

Dette er en side ved kroppens rike liv som nå presses inn i et rasjonelt og forenklet årsak-virkningsspråk preget av tiltak og «noe» som skal gjøres av «noen», som synes å ha svaret gjennom opplysning. Tar en kroppens tenkende, sansende, fornemmende sider inn, vil tiltakene bli å gi kroppen mer ro, tid til utforskning og selvmerking – sider som savnes i press-vinklingen på kroppen.

Faglig forståelse av kropp

Vi vil slå et slag for et kroppssyn basert på en oppdatert faglig forståelse. Ved å ta i bruk det omfattende arsenal av faglig litteratur som finnes om dette, kan forskere og skribenter bruke et annet blikk og dermed få øye på en annen kropp.

Med andre ord, å bli opprørt over kroppspress hjelper ingen. Det virker tvert imot avstandsskapende og snevrer inn rammene for hvem vi kan være og hvordan vi kan se ut og leve. Vi tror ikke på å kjempe en kamp der hardt (press) møtes med hardt (bekjempelse). 

Les innlegget Vi har nådd et punkt hvor du er forpliktet til å føle kroppspress på Aftenpostens Si;D. 

(artikkelen er opprinnelig publisert på forskning.no)