– Gi ungdom trening i å forstå politisk kommunikasjon

Tekst: Sandra Rebekka Nielsen, forskningskonsulent, og Inger Schedell Flattum, kommunikasjonsrådgiver, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

– Studien vår viser at det kan være behov for å gi kritisk vurdering av kilder og forståelse av argumenter i politisk diskusjon en større plass i undervisningen, sier stipendiat Nora E. H. Mathé ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).

Sammen med professor Eyvind Elstad har Mathé forsket på hvordan en gruppe 16- og 17-åringer vurderer eksempler på politikeres bruk av sosiale medier, hvordan de avgjør sannferdigheten i saker de leser på internett og hvordan de selv bruker sosiale medier knyttet til politiske saker.

–Samfunnsfaget er nå, sammen med de andre skolefagene, under revidering. Og funn som dette kan få betydning for hva faget i skolen skal inneholde, sier forskeren.

Flere politikere oppfattes som uprofesjonelle

I studien ble ungdommene presentert for 4 aktuelle og kontroversielle case-eksempler på politikeres bruk av sosiale medier for å fremme sine budskap, og de ble bedt om å beskrive hvordan de reagerte på og vurderte utspillene. Den amerikanske presidenten Donald J. Trump, som flere ganger ble tatt for å lyve under valgkampen, ble fordømt av flere av ungdommene.

– Særlig pekte ungdommene på at det å lyve til offentligheten bryter tilliten til folkevalgte og strider mot demokratiske prinsipper. Men enkelte ungdommer påpekte også at Trumps atferd på den annen side tydeligvis ikke hadde så mye å si for store deler av det amerikanske folket, ettersom han vant valget, sier Mathé.

– De hadde imidlertid ingen tro på at han ville fortsette med denne typen kommunikasjon som president, men kun brukte det for å få oppmerksomhet under valgkampen.

Om den norske offentligheten var ungdommene strengere i sine vurderinger. Et eksempel der statsråd Sylvi Listhaug på Facebook og i sin blogg beskriver politiske motstandere som et «hylekor» ble samstemt vurdert av ungdommene som usaklig og uprofesjonelt av en politiker, forteller forskeren:

– Ungdommene viste høye forventninger til saklighet og profesjonalitet fra våre egne valgte representanter.

Elevene mener de kan avsløre «fake news»

Blant ungdommene i studien var det stor tro på egen evne til å slå fast om en nyhetssak er ekte eller ikke, forklarer Mathé:

– Elevene mener selv de som regel raskt ser om en sak har substans og saklig innhold. Det å se etter omtale i andre medier er den strategien som oppfattes som viktigst for å vurdere troverdighet.

– Men til tross for troen på at de kan skille ut såkalte «fake news», erkjenner ungdommene samtidig at de også til en viss grad leser saker på Facebook ukritisk.

Hva betyr det for samfunnsfaget i skolen?

Skolen spiller en rolle i utviklingen av unge menneskers kunnskap om, og evne til å forstå og delta i kommunikasjon som omhandler politikk og demokrati. Særlig ligger dette ansvaret på samfunnsfaget, fastslår Mathé:

– I en mediekontekst der ungdom møter mye usaklig argumentasjon og retorikk som spiller på følelser, styrkes behovet for å lære om saklig argumentasjon.

Og politikeres direkte henvendelser i sosiale medier styrker betydningen av å kunne forstå politisk kommunikasjon, mener forskeren:

– Det er rimelig å anta at digital informasjon er mer sammensatt enn elevene i vår studie så ut til å oppfatte. Det stiller større krav til kildebevissthet, og blikk for skjeve vinklinger eller manipulasjon av fakta, også fra parter med en viss autoritet. Og det går forbi det å være i stand til å gjenkjenne mer eller mindre urealistiske nyhetssaker som falske.

– En av skolens oppgaver må da være å hjelpe elevene til å håndtere kilder mer aktivt.

Lar være å diskutere politikk i sosiale medier

På spørsmål om sin egen bruk av sosiale medier og politisk diskusjon, svarer ungdommene i undersøkelsen at de unngår å diskutere politikk i slike kanaler. Valget begrunnes med at de synes det er ubehagelig å møte motstand, og at de ikke opplever å få noe utbytte av diskusjonene.

– Samtidig sa alle elevene at de selv ofte leser slike diskusjoner og kommentarer på nett. De snakker om politikk med venner og familie, og de mer politisk aktive elevene forsøker også å påvirke andres synspunkt, sier Mathé.

– Elevene er med andre ord interessert i politiske saker, men formen på og innholdet i diskusjoner i sosiale medier gjør at de avstår fra å diskutere her. Det kan tyde på at elevene trenger mer trening i å håndtere uenighet og motstand, slik at de etter hvert også deltar i diskusjoner i ulike digitale fora.

Saklige debatter kan fremme demokratisk deltakelse

Når ungdom vegrer seg for å diskutere med noen som er uenige med en på internett, viser det ifølge forskeren et behov for å styrke anerkjennelsen i skolen av at ungdom deltar i politiske meningsutvekslinger:

– Og da må vi legge til rette for utvikling av respekt for meningsmotstandere, kunnskapsbaserte debatter og ikke minst sivilisert håndtering av uenighet.

Oversatt til klasserommet betyr det at læreren jobber for at elevene skal kunne gjenkjenne og anerkjenne et saklig bedre argument, forklarer hun:

– Gjennom trening i å vurdere og forstå argumenters saklighet og gyldighet. Da gjør vi elevene bedre rustet til å delta i diskusjoner også på internett, som kan være en ganske brutal arena.

Temaet må inkluderes i fagfornyelsen og forskes mer på

Mathé understreker at dette er en kvalitativ studie i en liten gruppe, og at det er behov for bredere undersøkelser for ytterligere å bekrefte funnene blant disse ungdommene. Men hun påpeker samtidig at de ser annen forskning som støtter opp om det man har funnet i den norske konteksten:

– Derfor er det grunn til å tro at vår studie gir kunnskap som bør med i debatten om utvikling og styrking av samfunnsfagets ansvar for å utdanne demokratiske deltakere.