Barn og unge som har blitt utsatt for mobbing følges ikke opp lenge nok

Til tross for at det i mange år har vært systematisk arbeid mot mobbing, blir 50 000 barn og unge regelmessig mobbet i Norge. Å bli utsatt for mobbing kan gi store negative konsekvenser, både helserelaterte plager og skolerelaterte utfordringer. Det er derfor viktig med god oppfølging.

Saker blir avsluttet for tidlig

– Vi ser at barn og unge som har vært mobbet ikke følges opp lenge nok. De risikerer å utvikle senskader, og det er viktig å utforme tiltak for videre oppfølgingsarbeid også etter at mobbingen er avsluttet, sier postdoktor Kjersti B. Tharaldsen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret). Hun er en av forskerne bak rapporten "Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak".

Rapporten er basert på fokusgruppeintervjuer med ansatte i skole- og helsesektorene, jurister, forskere, mobbeombud og interesseorganisasjoner. I disse intervjuene har det kommet fram at mobbesaker avsluttes selv om elever som har vært utsatt for mobbing eller krenkelser, ifølge lovverket, skal følges opp til de har et godt skolemiljø og har det bra igjen.

Mulige årsaker til at mobbesaker avsluttes for tidlig:

• Mobbingen er avsluttet, men skolen er ikke klar over at de har ansvar for å følge opp eleven til eleven har det bra.
• Skolen oppfatter ikke at eleven har behov for videre oppfølging.
• Skolen vet ikke hvordan den skal ivareta eleven.
• Eleven ønsker ikke å ha noe med saken å gjøre.
• Eleven skifter skole og oppfølgingen blir ikke videreført.

Intern organisering på skolen er viktig i oppfølgingsarbeidet

Skolen er viktig i oppfølgingsarbeidet, og funnene i rapporten viser at det er nødvendig med et tverrfaglig samarbeid og involvering av barnet selv og familien.

En løsning kan være at én voksen følger den som har vært utsatt for mobbing, og at oppfølgingsarbeidet varer til den det gjelder selv opplever å ha det bra. Oppfølgingsarbeidet kan gjøres på skolen, med kontaktlærer som ansvarlig hvis det passer med den som følges opp sine ønsker og behov. Oppfølgingen kan være regelmessige samtaler hvor det lages en plan for arbeidet og det brukes en sjekkliste, gjerne med tema som omhandler skolearbeid, sosialt samspill og psykiske helseplager. Målet med oppfølgingsarbeidet er resosialisering til skolemiljøet.

– Etablering av en skolebasert psykososial ressursgruppe, som jobber med oppfølgingsarbeid av mobbeutsatte spesielt og med skolens psykososiale miljø generelt, kan være et godt tiltak. En slik gruppe vil også kunne støtte og systematisere oppfølgingsarbeidet og jobbe for et inkluderende skolemiljø, sier Tharaldsen.

Behov for å involvere tverrfaglig kompetanse

Ansvarsfordelingen mellom ulike aktører og instanser, og tverrfaglig samarbeid mellom skole og helse, er viktig for systematisk oppfølgingsarbeid. Et forslag i rapporten er at det kan etableres beredskapsteam i fylkes-/kommunale tjenester og helsetjenestene, som kan bistå skoler i saker som de trenger hjelp til. Beredskapsteamet kan også overta de langvarige og vanskelige sakene.

Samtidig kan et tverrfaglig samarbeid internt på skolen, for eksempel med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og/eller helsesøster, styrke oppfølgingsarbeidet. Dette kan være en måte å sørge for at arbeidet gjennomføres av mennesker med relevant kompetanse.

For å få en rask og god normalisering er et nært og godt samarbeid mellom foreldre, lærere, elever og ledelse avgjørende. Familien til den som har vært utsatt for mobbing, blir i for liten grad koblet inn i oppfølgingsarbeidet i dag. Det vil være nødvendig å inkludere både den som har blitt mobbet og familien i oppfølgingsarbeidet.

Da det både er lite forskning på tiltak som er spesifikt utviklet for de som har vært mobbing og mangel på kompetanse om systematisk oppfølgingsarbeid for barn og unge, er det et stort behov for å utvikle og evaluere tiltak. I rapporten er det foreslått ulike modeller for utforming og organisering av oppfølgingsarbeidet.

Et tverrfaglig samarbeid mellom helse og utdanning

Rapporten er bestilt av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet, og laget av Læringsmiljøsenteret i samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) ved Uni Research Helse.

Professor Edvin Bru ved Læringsmiljøsenteret har vært koordinator for arbeidet. Øvrige bidragsytere har vært stipendiat Charlotte H. H. Hancock fra Læringsmiljøsenteret og forsker II Kyrre Breivik og forsker II Hilde Slåtten fra Uni Research Helse.

Rapporten er en oppfølging til den forskningsbaserte oppsummeringen "Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak", som kom i januar.